Redigerer Georg VI av Storbritannia (avsnitt)

== Konge ==
Albert tok tittelen kong Georg VI for å følge faren og bevare monarkiets tillit. I begynnelsen av Georg VIs styre ble det stilt spørsmål om hvorvidt hans forgjenger og bror skulle beholde sine titler og posisjoner. Han ble introdusert som Hans Kongelige Høyhet prins Edvard på radiosendingen for abdikasjonen,<ref>{{Cite book| last=Sinclair |first=David |title=Two Georges: the Making of the Modern Monarchy |publisher=Hodder and Staughton |year=1988 |pages=p.224 |isbn=0340332409}}</ref> men den nye kongen mente at følgene av abdikasjonen måtte være at han skulle si fra seg sine kongelige titler.<ref>Howarth, p.143.</ref> For å avgjøre saken tildelte Georg broren tittelen HRH hertugen av Windsor. Men i et offentlig dokument ble det slått fast at hertugens kone og barn ikke skulle få kongelige titler. Kongen ble også nødt til å kjøpe de kongelige boligene Balmoral Castle og Sandringham House fra Edvard, da disse var hans private eiendommer og ikke tilfalt ham selv da han havnet på tronen.<ref>Ziegler, p.326.</ref> Tre dager etter at Georg ble konge tildelte han sin kone, dronningen, [[Hosebåndsordenen]].<ref>Bradford, p.223.</ref>

Georg VI ble kronet den [[13. mai]] [[1937]], dagen da [[Edvard VIII av Storbritannia|Edvard VIII]] egentlig skulle bli kronet. Georgs mor støttet sin sønn, men brøt en tradisjon da hun deltok i kroningsseremonien.<ref>Bradford, p.214.</ref> Det ble ikke holdt noen kroningsseremoni i [[Delhi]] i [[India]], da dette ville kostet de indiske myndighetene vel mye.<ref>Vickers, p.175.</ref> Den økende indiske nasjonalismen ville ført til en dårlig mottakelse,<ref>Bradford, p.209.</ref> og en forlenget britisk tilstedeværelse, var ikke ønskelig. Det nye kongeparet besøkte [[Frankrike]] og [[Nord-Amerika]], et besøk som senere ble sett på som en stor strategisk fordel i den kommende krigen.<ref>Bradford, pp.269, 281.</ref>

Den økende faren for [[krig]] i [[Europa]] dominerte Georgs første tid på tronen. Kongen var [[konstitusjon]]elt bundet til å godta [[Appeasement]]-politikken som statsminister [[Neville Chamberlain|Chamberlain]] førte mot [[Adolf Hitler|Hitler]]. Statsministeren ble riktignok invitert av kongeparet til å stå på balkongen til [[Buckingham Palace]] da han kom hjem fra forhandlinger om [[Münchenavtalen]]. Dette båndet mellom monarkiet og politikken var uvanlig, da det var en tradisjon at kun kongelige stod på balkongen.<ref name="matthew" />

I 1939 reiste kongeparet til [[Canada]] og fikk i tillegg besøkt [[Amerikas forente stater|USA]]. Canadas statsminister var deres reisefølge, og de ble alltid presentert som ''konge og dronning av Canada'', både i USA og i Canada.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.collectionscanada.ca/05/0532/053201/053201130206_e.html
 |tittel = The Royal Tour of 1939
 |besøksdato = 2007-02-14
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = Library and Archives Canada
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref> Georg var den første regjerende kanadiske monarken som fikk besøke [[Nord-Amerika]], han hadde imidlertid besøkt Canada som prins Albert og hertug av York. Statsministeren i Canada på denne tiden, [[William Lyon Mackenzie King]], håpet at kongens besøk i landet ville føre til at han fikk fremstille prinsippene i [[Westminster-statutten (1931)|Westminster-statutten fra 1931]], som gav alle [[dominion]]er fullt selvstyre og gav dem hver sin trone. En historiker skrev følgende om dette kongelige besøket: «Da majestetene gikk inn i sin residens fikk Westminster-statutten sitt gjennombrudd: kongen av Canada hadde kommet hjem.»<ref name="Parl">{{Citation| url=http://www.parl.gc.ca/Infoparl/english/issue.htm?param=130&art=820 |last=Galbraith |first=William |journal=Canadian Parliamentary Review |title=Fiftieth Anniversary of the 1939 Royal Visit |volume=12 |issue=3 |year=1989 }}</ref>
[[Fil:Eleanor Roosevelt, King George VI, Queen Elizabeth in London, England - NARA - 195320.png|thumb|[[Eleanor Roosevelt]], kong Georg VI og dronning Elisabeth i London 23. oktober 1942]]
Hensikten med turen var å myke opp de sterke [[isolasjonisme|isolasjonstendensene]] i den nordamerikanske offentligheten overfor spenningene i Europa på den tiden. Selv om formålene med turen hovedsakelig var politiske, for å oppnå støtte i en mulig krig, ble kongeparet tatt godt imot av den kanadiske befolkningen.<ref>Vickers, p.187.</ref> Frykten for at den nye kongen ville bli mindre likt enn sin forgjenger, Edvard VIII, ble lagt til side.<ref>Bradford, pp.298–299.</ref> Paret ble også godt mottatt  av amerikanerne da de besøkte New York World's Fair og bodde hos president [[Franklin D. Roosevelt]] i [[Det hvite hus]] og på hans private eiendom i [[Hyde Park (New York)|Hyde Park]], [[New York]].<ref>''The Times'' mandag [[12. juni]] [[1939]] p. 12 col. A.</ref>

[[Andre verdenskrig|Krigen]] brøt ut i 1939, og til tross for bombefaren i London, bodde kongefamilien på Buckingham Palace under hele krigen, selv om det å reise til sikrere forhold i Canada ble foreslått. De fleste nettene ble allikevel tilbrakt på [[Windsor Castle]]. Georg VI og dronning Elizabeth unngikk å bli drept da to tyske bomber eksploderte i gårdsrommet til Buckingham Palace mens de var på eiendommen.<ref>{{Cite book|last=Churchill |first=Winston |authorlink=Winston Churchill |title=The Second World War |publisher=Cassell and Co. Ltd |year=1949 |volume=Vol.II |pages=p.334 }}</ref>

I [[1940]] ble [[Neville Chamberlain]] etterfulgt av [[Winston Churchill]] som statsminister. Gjennom hele krigen sørget kongeparet for moralsk opprustning, da de reiste rundt i hele landet og besøkte bombede områder og fabrikker som produserte krigsmateriell. Kongefamilien fulgte rasjoneringsrestriksjonene som var i landet.<ref>{{Cite book| last=Goodwin |first=Doris Kearns |authorlink=Doris Kearns Goodwin |title=No Ordinary Time: Franklin and [[Elenor Roosevelt]]: The Home Front in World War II |location=New York |publisher=Simon & Schuster |year=1994 |pages=p.380 }}</ref> 

Forfatteren Will Swift hevdet at det ble knyttet sterke vennskapsbånd mellom kongeparet og [[Eleanor Roosevelt|førstedamen Roosevelt]] i løpet av turen til [[Amerika]] i 1939, og at dette hadde mye å si for det gode forholdet USA og Storbritannia hadde gjennom krigen.<ref>{{Cite book|last=Swift |first=Will |title=The Roosevelts and the Royals: Franklin and Eleanor, the King and Queen of England, and the Friendship that Changed History |url=https://archive.org/details/rooseveltsroyals0000swif |publisher=John Wiley & Sons |year=2004 }}</ref> Allikevel hadde kongen mest sannsynlig ingen strategiske roller i krigen.

I 1945 inviterte kongen [[Winston Churchill|Churchill]] til å stå sammen med ham på balkongen på Buckingham Palace, i anledning feiring av seiersdagen.