Redigerer Genesis (avsnitt)

=== Millionselgere 1981&ndash;1998 ===
I [[1981]] ga Genesis ut albumet ''[[Abacab]]'', som ble deres første rene pop/rock-album. Her serveres hits på løpende bånd, og låtene «Man On The Corner», «Keep It Dark» og «No Reply At All» ble store hits over hele verden. På «No Reply At All» medvirket blåserekken fra [[Earth, Wind and Fire]], og var en slags pop-funk låt, mens «Man On The Corner» var en nynnbar ballade. Bandet fikk nå en ny skare med tilhengere, men mange av den «gamle» fansen ikke syntes noe om stilskiftet. 

[[Konsertalbum]]et ''[[Three Sides Live]]'' ble utgitt i [[1982]], og Genesis fremsto nå mer som et hitband enn et avansert rockeband. Selv om Genesis spilte enkelte låter fra prog-perioden, var hovedvekten nå på deres etterhvert mange hits.

''[[Genesis (Genesis-album)|Genesis]]'' kom ut i [[1983]], og nå ble bandet et av verdens mestselgende. Fra å være et band for «spesielt interesserte» ble de nå allemanns-eie. For første gang hadde alle medlemmene i bandet jobbet sammen på samtlige låter, og her finner vi hits som «Mama», «That's All», «Illegal Alien» og «Taking It All Too Hard». Bandets musikkvideoer gikk med «heavy rotation» på [[MTV]], millioner av mennesker kjøpte albumet og hundretusener møtte opp på konsertene. 

Suksessen fortsatte i [[1986]] med albumet ''[[Invisible Touch]]'', der hits som «Land of Confusion», tittelsporet «Invisible Touch», «Tonight, Tonight, Tonight», «In Too Deep» og «Anything She Does» stadfestet bandets status som millionselgende hit-makere. På dette albumet forsøkte de å gi både den nye og den gamle fansen noe å høre på, og låten «Domino» er en slags begynnelse på moderne progrock. Genesis ble i [[1987]] det første bandet som solgte ut fire konserter på rad på [[Wembley Stadium]] i [[London]]. 

Etter en lang pause ga bandet ut albumet ''[[We Can't Dance]]'' i [[1991]], noe som ble Phil Collins' siste album med Genesis. «No Son Of Mine», «Hold On My Heart», «I Can't Dance» og «Jesus He Knows Me» ble store hits. Tekstene var nå blitt sterkt sosial-realistiske kommentarer, der blant annet misbruk av barn («No Son Of Mine») og TV-evangelister med dobbeltmoral («Jesus He Knows Me») var temaer. En god del selvironi og humor kunne man finne på låten «I Can't Dance». 

Hele perioden fra 1980 til 1992 var en eneste lang triumf-ferd for Genesis, og samtlige album fra denne perioden havnet på førsteplass på de [[Storbritannia|britiske]] salgslistene. Samtidig var de nå blitt så store at selv arena-konsertene straks ble utsolgt. I den samme perioden hadde Collins etablert seg som soloartist, med salgstall og popularitet på høyde med Genesis, og i [[1996]] sa han takk for seg. Han trengte en ny musikalsk retning å jobbe med, og nevnte at han ville prioritere [[filmmusikk]] og [[jazz]]-prosjekter ved siden av sin solo-karriere. 

Dermed var det opp til Tony Banks og Mike Rutherford å videreføre bandet. Mange fryktet at det var slutten på Genesis, da Banks hadde sine soloprosjekter, og Rutherford allerede hadde stor suksess med sitt prosjekt [[Mike + The Mechanics]].

Etter at Collins takket for seg, var Banks og Rutherford nå på leting etter en ny vokalist. De fant [[Ray Wilson (musiker)|Ray Wilson]] fra bandet [[Stiltskin]]. De spilte inn albumet ''[[Calling All Stations]]'' i [[1997]], med påfølgende turne. Salgsmessig var albumet ingen suksess, men bandet fikk en mindre hit med låten «Congo». Det virket som om publikum ikke brydde seg om Genesis etter at Phil Collins forsvant, og det ble stille rundt bandet fra [[1998]].