Redigerer Generalisert angstlidelse (avsnitt)

==Behandling==

En [[metaanalyse]] av 35 studier<ref>http://dx.doi.org/10.1016/S0005-7894 (97) 80048-2</ref> viser at [[kognitiv atferdsterapi]] er mer effektiv på lang sikt enn farmakologisk behandling (medikamenter som [[SSRI]]).  Også metakognitiv terapi er effektiv mot GAD.

===Kognitiv atferdsterapi (CBT)===

{{Utdypende artikkel|Kognitiv atferdsterapi}}

[[Kognitiv atferdsterapi]] (CBT) er en [[psykologi]]sk metode for behandling som innebærer at en [[terapeut]] arbeider med pasienten for å forstå hvordan [[tanke]]r og [[følelser]] påvirker [[atferd]].<ref name="cbt">[http://www.babcp.com/babcp/what_is_CBT.htm "A Guide to Understanding Cognitive and Behavioral Psychotherapies"]  {{Wayback|url=http://www.babcp.com/babcp/what_is_CBT.htm |date=20070505173309 }}, British Association for Behavioural and Cognitive Psychotherapies. Besøkt 29. mai 2007.</ref> Målet med behandlingen er å endre negative tankemønstre som fører til pasientens angst, og erstatte disse med positive og mer realistiske måter å tenke på. Elementer av behandlingen omfatter [[eksponering]]sstrategier for å la pasienten gradvis konfrontere sine bekymringer og føle seg mer komfortabel i angst-provoserende situasjoner, samt å øve på ferdigheter hen har lært. CBT kan brukes alene eller sammen med medikamenter.<ref name="mayo"/>

CBT hjelper vanligvis en tredjedel av pasientene i betydelig grad, mens en tredjedel ikke responderer på behandlingen.<ref>Barlow, DH: (2007) ''Clincical Handbook of Psychological Disorders'', 4. utg.</ref>

===SSRI===
Medikamentelle behandlinger for GAD omfatter selektive serotoninreopptakshemmere ([[SSRI]])<ref name="mayo">[http://www.mayoclinic.com/health/generalized-anxiety-disorder/DS00502/DSECTION=8 "Generalized anxiety disorder"], Mayo Clinic. Besøkt 29. mai 2007.</ref> som er en type antidepressiva som påvirker hjernens kjemi ved å blokkere reopptak av [[serotonin]] i [[hjernen]].<ref>[http://www.mayoclinic.com/health/ssris/MH00066 "SSRI"], Mayo Clinic. Besøkt 29. mai 2007.</ref> SSRI er hovedsakelig indisert ved klinisk [[depresjon]], men er også effektivt i behandlingen av angstlidelser.<ref name="mayo"/> Vanlige bivirkninger omfatter blant annet kvalme, seksuell dysfunksjon, hodepine, diaré og forstoppelse. Vanlige SSRI-preparater som foreskrives for GAD inkluderer:

* [[fluoksetin]] (Fontex)
* [[paroksetin]] (Seroxat)
* [[escitalopram]] (Cipralex)
* [[sertralin]] (Zoloft)

====Pregabalin====
[[Pregabalin]] (Lyrica) virker på den spennings-avhengige kalsiumkanalen for å redusere utslipp av [[nevrotransmitter]]e som glutamat, noradrenalin og substans P. Den terapeutiske effekten kommer etter en uke med bruk og har tilsvarende effektivitet som [[alprazolam]] og [[venlafaksin]], men pregabalin har vist seg bedre ved å produsere mer varige terapeutiske effekter for psykiske og somatiske angstsymptomer. Langsiktige studier har vist fortsatt effektivitet uten [[toleranseutvikling]]. I motsetning til benzodiazepiner forstyrrer det ikke søvnmønster og produserer mindre alvorlig kognitiv og [[psykomotorisk]] svekkelse. Pregabalin har også et lavt potensial for misbruk og avhengighet og kan dermed foretrekkes fremfor [[benzodiazepiner]].<ref>{{Cite journal | last1 = Bandelow | first1 = B. | last2 = Wedekind | first2 = D. | last3 = Leon | first3 = T. | title = Pregabalin for the treatment of generalized anxiety disorder: a novel pharmacologic intervention. | journal = Expert Rev Neurother | volume = 7 | issue = 7 | pages = 769–81 | month = Jul | year = 2007 | doi = 10.1586/14737175.7.7.769 | PMID = 17610384 }}</ref><ref>{{Cite journal | last1 = Owen | first1 = RT. | title = Pregabalin: its efficacy, safety and tolerability profile in generalized anxiety. | journal = Drugs Today (Barc) | volume = 43 | issue = 9 | pages = 601–10 | month = Sep | year = 2007 | doi = 10.1358/dot.2007.43.9.1133188 | PMID = 17940637 }}</ref>

===Andre medikamenter===
* [[Buspiron]] (BuSpar). Buspiron (BuSpar) er en serotonin reseptor agonist. 
* [[Duloksetin]] (Cymbalta)
* [[Venlafaksin]] (Effexor, Effexor XR). Venlafaxin (Effexor) er en serotonin-noradrenalin reopptakshemmer ([[SNRI]]). SNRI, som er en type legemiddel som har mye til felles med SSRI, påvirker både [[noradrenalin]] og [[serotonin]] i hjernen. 
* [[Propranolol]] (Inderal)

===Benzodiazepiner===

{{Utdypende artikkel|Benzodiazepin}}

[[Benzodiazepiner]] er hurtigvirkende [[beroligende]] som også brukes til å behandle GAD og andre [[angstlidelser]].<ref name="mayo"/> Benzodiazepiner blir tidvis foreskrevet for generalisert angstlidelse og viser gunstige effekter på kort sikt. "The World Council of Anxiety" anbefaler ikke langvarig bruk av benzodiazepiner fordi de er forbundet med utvikling av toleranse, psykomotorisk svekkelse, nedsatt kognitiv funksjon og hukommelse, fysisk [[avhengighet]] og abstinenssymptomer.<ref name="Allgulander-2003">{{Cite journal  | last1 = Allgulander | first1 = C. | last2 = Bandelow | first2 = B. | last3 = Hollander | first3 = E. | last4 = Montgomery | first4 = SA. | last5 = Nutt | first5 = DJ. | last6 = Okasha | first6 = A. | last7 = Pollack | first7 = MH. | last8 = Stein | first8 = DJ. | last9 = Swinson | first9 = RP. | title = WCA recommendations for the long-term treatment of generalized anxiety disorder. | journal = CNS Spectr | volume = 8 | issue = 8 Suppl 1 | pages = 53–61 | month = Aug | year = 2003 | doi =  | pmid = 14767398 }}</ref><ref>{{cite journal |author=Stewart SH, Westra HA |title=Benzodiazepine side-effects: from the bench to the clinic |journal=Curr. Pharm. Des. |volume=8 |issue=1 |pages=1–3 |year=2002 |pmid=11812246 |doi=10.2174/1381612023396708 |url=http://www.bentham-direct.org/pages/content.php?CPD/2002/00000008/00000001/0001B.SGM }}{{Død lenke|dato=september 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Bivirkninger omfatter tretthet, redusert motorisk koordinasjon og problemer med svimmelhet. Vanlige benzodiazepiner som brukes til behandling av GAD er:<ref name="mayo"/>

* alprazolam (Xanor)
* [[oxazepam]] (Sobril, Alopam)
* [[diazepam]] (Valium, Vival, Stesolid)