Redigerer Garantert grunninntekt (avsnitt)

== Pilotprosjekter ==

=== Canada ===
I Dauphin i Canada ble det fra 1974 til 1978 gjennomført et pilotprosjekt med garantert minsteinntekt (Mincome). Dette fikk liten innvirkning på arbeidsmarkedet, men det hadde en
markert effekt på innbyggernes livskvalitet.<ref>{{cite web|url=http://archive.irpp.org/po/archive/jan01/hum.pdf|title=A Guaranteed Annual Income? From Mincome to the Millennium|date=2001-01-02|publisher=''Policy Options/Options Politique''|pages=78–82|author=Derek Hum & Wayne Simpson|access-date=2017-02-01|archive-date=2018-09-06|archive-url=https://web.archive.org/web/20180906150627/http://archive.irpp.org/po/archive/jan01/hum.pdf|url-status=yes}}</ref><ref>{{Cite journal|last=Hum|first=Derek|last2=Simpson|first2=Wayne|date=1993|title=Whatever Happened to the Guaranteed Income Project in Canada?|doi=10.1111/j.1754-7121.1993.tb01963.x|journal=Canadian Public Administration|volume= 36|issue=3}}</ref><ref>{{Cite book|title=Income Maintenance, Work Effort and the Canadian Mincome Experiment|last=Hum|first=Derek|last2=Simpson|first2=Wayne|publisher=Economic Council of Canada|year=1991|isbn=|location=Ottawa, Canada|pages=}}</ref>

En politisk skifte førte til at prosjektet ble avsluttet i 1978. 1800 kartonger med dokumentasjon ble ikke åpnet før i 2009, men da ble materiellet gjennomgått av doktor i medisin, Evelyn Forget. Hun fant 8,5 % reduksjon i sykehusbesøk (10–12 % for gruppen som fikk Mincome), færre arbeidsrelaterte ulykker, mindre vold i hjemmet, færre bilulykker og en sterk reduksjon i psykiatriske innleggelser. Unge fattige valgte å ta utdannelse fremfor å ta dårlig betalte jobber. Kvinner med små barn arbeidet mindre.

Mincome førte til at mødre hadde friheten til å velge å være hjemme med små barn lenger. De hadde mulighet til å velge den aktiviteten de selv anså som mest verdifull. I et velstandssamfunn kan forbruket allerede være høyt, og man kan kanskje tenke annerledes om vekst. Det som øker livskvaliteten og kvaliteten til samfunnet kan vise seg å være andre aktiviteter enn de som tradisjonelt har gitt lønnsinntekt.

Når også de som ikke mottok Mincome fikk en bedring av livskvaliteten, kan det være fordi de opplevde en større trygghet. De visste at de også ville få Mincome hvis noe skulle skje. Bøndene trengte ikke frykte at avlingen skulle slå feil.<ref>{{kilde www |språk=en |url=http://public.econ.duke.edu/~erw/197/forget-cea%20(2).pdf |tittel=The town with no poverty |dato=februar 2011 |forfatter=Evelyn L Forget |utgiver=University of Manitoba |besøksdato=3. februar 2017 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20170126003728/http://public.econ.duke.edu/~erw/197/forget-cea%20%282%29.pdf |arkivdato=2017-01-26 }}</ref>

=== Kenya ===
Eksperimentet som går under navnet ''GiveDirectly'', og tar plass i en lite utviklet del av [[Nairobi]], [[Kenya]] er en av de lengstlevende prosjektene når det gjelder basisinntekt per november 2017, som er satt til å vare i 12 år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vox.com/policy-and-politics/2017/3/6/14007230/kenya-basic-income-givedirectly-experiment-village|tittel=This Kenyan experiment seeks to dispel an insidious myth about poor people|besøksdato=2021-06-25|dato=2017-03-06|fornavn=Dylan|etternavn=Matthews|språk=en|verk=Vox}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://mitsloan.mit.edu/ideas-made-to-matter/how-a-universal-basic-income-stabilized-kenyans-bad-times|tittel=How a universal basic income stabilized Kenyans in bad times|besøksdato=2021-06-25|språk=en|verk=MIT Sloan}}</ref>

=== Namibia ===
Borgerlønnsprojektet i Otjivero, [[Namibia]], ble vellykket. Fattigdommen ble redusert fra 76 % til 37 %, og dermed ble det også en sterk reduksjon av underernæring blant barn. Frafallet på skolen falt fra ca. 40 % til nesten null på ett år. Etter innføringen betalte 90 % av foreldrene skolepenger og investerte i skoleuniformer til barna. Det å kunne ta utdannelse kan gi gode utviklingsmuligheter både for den enkelte og for samfunnet. Det skjedde også en markant økning i den lokale økonomiske sirkulasjonen. Noen familier startet små virksomheter, som produksjon av murstein, bakeriutsalg, skreddervirksomhet og lignende. Siden beboerne nå fikk økt kjøpekraft, handlet de mer lokalt, og flere av virksomhetene kunne dermed overleve og vokse. Andre positive effekter var redusert gjeld og økt sparing. Samlet kriminalitet falt med 42 %, og kvinner ble mindre avhengige av menn. Studiene viste også fremskritt for kvinner og likeverd. Barnas borgerlønn ble utbetalt til den som hadde hovedomsorgen, og det var i de fleste tilfellene mødrene, noe som reduserte kvinnenes avhengighet av transaksjonsbasert sex og bidro til større selvstendighet for kvinnene.<ref>{{kilde www |url=http://www.bignam.org/BIG_pilot.html |språk=en |tittel=Basic Income Grant Coalition Pilot Project |dato=2014 |besøksdato=3. februar 2017}}</ref>

=== India ===
I India har [[Self Employed Women’s Association]] (SEWA) samme rolle som landsbyrådet. Tilsammen 20 landsbyer med 6000 innbyggere deltok i et pilotprosjektet i [[Madhya Pradesh]] 2011–2013.<ref>{{kilde www| url=https://www.degruyter.com/view/j/bis.2016.11.issue-2/bis-2016-0004/bis-2016-0004.xml |tittel=Basic Income. A transformative policy for India |dato=mai 2016 |forfatter=Sarath Davala, Renana Jhabvala, Soumya Kapoor Mehta og Guy Standing |doi=10.1515/bis-2016-0004 |ISSN=2194-6094 |språk=en}}</ref> Det er diskusjoner om hvordan resultatene kan videreføres til nasjonalt nivå.<ref>{{kilde www |språk=en |url=http://www.financialexpress.com/opinion/indias-time-for-unconditional-cash-transfers/257046/ |tittel=India’s time for unconditional cash transfers |forfatter=Renana Jhabvala |dato=17. mai 2016}}</ref> Det ble oppdaget at grunninntekten i regionen økte utdanningsgraden hos unge med 25%.<ref>{{Kilde www|url=http://sevenpillarsinstitute.org/universal-basic-income-empirical-studies/|tittel=Universal Basic Income: Empirical Studies|besøksdato=2021-06-25|språk=en|verk=sevenpillarsinstitute.org}}</ref>

=== Irak ===
Grunninntektsprosjektet i [[Irak]] ble foreslått høsten 2010. Summen tilsvarte i 2012 cirka 40 dollar per person per måned, 480 dollar per år for en enkelt person og 2 300 dollar for en familie på fem personer.<ref>{{Kilde www|url=https://usbig.net/papers/152-Suplicy-blowin.pdf|tittel=Citizen’s Basic Income: The Answer is Blowing in Wind|forfattere=Eduardo Matarazzo Suplicy}}</ref>

=== Iran ===
[[Iran]] innførte en nasjonal borgerlønn høsten 2010 til erstatning for subsidiering av brensel og andre livsnødvendigheter som landet hadde hatt i flere tiår for å redusere fattigdom. Når reformen er helt implementert, skal borgerlønnen etter planen utgjøre 15 % av landets BNP.<ref>{{kilde www |url=http://www.bien2012.org/sites/default/files/paper_156_en.pdf |språk=en |tittel=From Price Subsidies to Basic Income: The Iran Model and its Lessons |forfatter=Hamid Tabatabai |dato=2012 |besøksdato=1. februar 2017}}</ref>

=== Israel ===
I [[Israel]] startet den ideelle organisasjonen ''GoodDollar'' i 2018 opp et globalt økonomisk rammeverk for å gi en bærekraftig og skalerbar basisinntekt gjennom den digitale tjenesten [[Blockchain]]. Den ideelle organisasjonen har som mål å starte peer-to-peer overføringer der penger kan distribueres til de som er mest i nød, uavhengig av sted, men basert på prinsippene om universell basisinntekt. Prosjektet samlet inn en million dollar fra [[eToro]].<ref>{{Kilde www|url=https://thefintechtimes.com/gooddollar-interview/|tittel=GoodDollar: Send Not For Whom The Bell Tolls, It Tolls For Thee|besøksdato=2021-06-25|dato=2019-05-17|fornavn=Jason|etternavn=Williams|språk=en-GB|verk=The Fintech Times}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://latinamericanpost.com/24800-gooddollar-cryptocurrencies-would-end-inequality|tittel=GoodDollar: cryptocurrencies would end inequality - LatinAmerican Post|besøksdato=2021-06-25|fornavn=Valentina|etternavn=Moya|språk=en-gb|verk=latinamericanpost.com}}</ref>

=== Sveits ===
I 2008 ble filmen «Grundeinkommen»<ref>{{kilde www |url=http://grundeinkommen.tv/making-of-zum-film-grundeinkommen-ein-kulturimpuls/ |tittel=Making-of zum Film Grundeinkommen – ein Kulturimpuls |språk=de |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20161211115618/http://grundeinkommen.tv/making-of-zum-film-grundeinkommen-ein-kulturimpuls/ |arkivdato=2016-12-11 }}</ref> lansert, og brukt til å samle de 100.000 underskriftene som er nødvendig for å fremme et folkelig lovforslag. Forslaget ville gi hver voksen innbygger 2500 [[sveitsiske franc]] månedlig. Hvert barn skulle få 625 franc månedlig. Regjeringen anslo kostnaden til 208 millioner franc årlig. Det meste av dette kunne bli dekket ved å omfordele eksisterende ytelser, men de siste 25 millonene måtte dekkes ved økt skatteinnkreving.<ref>{{kilde www|forfatter=Silke Koltrowitz og Marina Depetris|url=http://www.reuters.com/article/us-swiss-vote-idUSKCN0YR0CW|utgiver=[[Reuters]]|dato=5. juni 2016 |tittel=Swiss reject free income plan after worker vs. robot debate |språk=en}}</ref> Nasjonalrådet anbefalte å stemme nei med 146 mot 14 stemmer. [[Sozialdemokratische Partei der Schweiz|Sosialdemokratene]] og De Grønne var delt i spørsmålet.<ref>{{kilde www|url=http://www.basicincome.org/news/2015/10/swiss-parliament-opposes-popular-initiative/|tittel=Switzerland's lower house rejects basic income, but poll shows popular support|dato=3. oktober 2015|språk=en|besøksdato=2017-02-03|arkiv-dato=2017-02-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170224152455/http://basicincome.org/news/2015/10/swiss-parliament-opposes-popular-initiative/|url-status=yes}}</ref> I folkeavstemningen 5. juni 2016 falt forslaget med 23,1 % av stemmene.<ref>{{kilde www |url=http://www.grundeinkommen.ch/das-medienecho-zur-abstimmung/ |språk=de |tittel=Grundeinkommen – Medienecho zur Abstimmung |utgiver=grundeinkommen.ch |dato=12. juni 2016 |besøksdato=3. februar 2017}}</ref>

=== Uganda ===
Et prosjekt kalt “Eight” i en landsby i Fort Portal, [[Uganda]] ble lansert i januar 2017 av en ideell organisasjon. Det gir inntekt for 56 voksne og 88 barn gjennom digitale penger.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Generating Skilled Self-Employment in Developing Countries: Experimental Evidence from Uganda|url=https://papers.ssrn.com/abstract=2268552|dato=2013-11-14|fornavn=Christopher|etternavn=Blattman|etternavn2=Fiala|fornavn2=Nathan|etternavn3=Martinez|fornavn3=Sebastian|serie=ID 2268552|språk=en|utgiver=Social Science Research Network|besøksdato=2021-06-25}}</ref>