Redigerer Gamle Aker kirke (avsnitt)

==Bygning==
Gamle Aker kirke er en treskipet [[romansk]] [[basilika]] med kor, sidekapell og [[sentraltårn]], bygd av [[kalkstein]] fra et steinbrudd der [[Vår Frelsers gravlund]] ligger idag, og fra øyene i [[Oslofjorden]].{{tr}} 
[[Fil:Grans hovedkirke; Den nordre Kirke paa Granvolden, seet fra S.V. - no-nb digimanus 73486.jpg|miniatyr|Nikolaikirken på Granavollen ligner på Gamle Aker og har et kraftig tårn fra middelalderen. Maleri av [[Peter Andreas Brandt]].]]
Ifølge Øystein Ekroll er byggematerialet lokal orthokalkstein som finnes på [[Ekeberg]] og [[Økern]].{{Sfn|Ekroll|2000|s=86}} Ytterveggene er av fint tilhugget kvaderstein unntatt midtskipets langvegg som er av grovt tilhugget stein. Murene hviler på sokkel som stikker ut. De innvendige veggene er mindre presist tilhuggget enn utvendige flater. Enkelte steder er kvaderstein reparert med kunststein. Øverst på murene og rundt vinduene er det [[tegl]]stein. Alle murflatene er ubehandlet.{{Sfn|Skjelbæk|1980|s=35}}

Bygget er omtrent 40 meter langt.{{Sfn|Skjelbæk|1980|s=29}} Midtskipet har høyere tak enn de smalere sideskipene og tre par kraftige runde pilarer bærer veggene mellom midtskip og sideskip.{{Sfn|Ekroll|2000|s=11}} Midtskip og kor har [[saltak]], sideskip har pulttak og tårnet en spiss pyramideformet hjelm. Apsidetakene over kor og over kapellet har kjegleform.{{Sfn|Skjelbæk|1980|s=29}} Sentraltårnet blir båret av vinkelformede pilarer (tårnfot) som danner små tverrskip som er synlige bare innenfra; den sørlige har en alternisje som vender mot det sørlige sideskip, den nordlige en åpning til kapellet som har en egen apside. Kapellet er et eget rom nord for koret hvor det er en smal dør. I midtsskipsveggen er det høyt oppe vinduer som slipper lys direkte inn i hovedskipet.{{Sfn|Ekroll|2000|s=86}} Skipet har inngang fra vest og sør. Vestmuren har to vinduer, et stort over døren og et lite i gavlen. Sørveggen har fem vinduer (til sideskip og tverrskip), midtskipet har tre vinduer og nordveggen har gjennmurte vindusåpninger. Koret har vindu mot sør og de to apsidene har vindu mot øst (korets apside har gjenmuret vindu mot sør). Tårnet har to åpninger mot alle fire sider øverst, mot nord og sør har tårnet ytterligere to vinduer på hver side. Kapellet har ikke inngang utenfra. De er nedgangen til kjelleren nord i tverrskipet. Kapellets tak er til dels tønnehvelv og de to apsiden halvkuppelhvelv; de øvrige rom har flat himling og bærende takkonstruksjon av treverk.{{Sfn|Skjelbæk|1980|s=35}}

[[Nikolaikirken på Gran]]avollen og [[Ringsaker kirke]] er også blant de fåtallige østenorske basilikaene.{{Sfn|Ekroll|2000|s=52}} Tårnet satt opp i 1860-årene er trolig laget etter modell av Ringsaker kirke; Nikolaikirken har et lignende tårn og denne typen tårn finnes i Norge bare i disse tre kirkene.{{Sfn|Skjelbæk|1980|s=37}}

Gamle Aker er en av få norske middelalderkirker i stein der hele vegger er laget av fint tilhugget [[kvaderstein]]; blant annet finnes slikt i [[Nidarosdomen]], [[Giske kirke]] og [[Alstahaug kirke]]. Dette var en kostbar byggemetode fordi det var mye arbeid for steinhuggere å hugge til hver stein.{{Sfn|Ekroll|2000|s=23}} Skipet er 27 meter langt, nesten like langt som [[Hallvardskatedralen]]s skip på 28 meter.{{Sfn|Ekroll|2000|s=86}} I vestveggen, inne i den tykke muren, er det en smal vindeltrapp som opprinnelig gikk opp til loftet og tårnet. Ved ombyggingen i 1860 ble deler av vestmuren bygget opp på nytt og bare nedre del av vindeltrappen er bevart. Adkomsten til loftet og klokketårnet går etter det via stige inne i kirkerommet.{{Sfn|Skjelbæk|1980|s=38}}

Nordsiden hadde fra begynnelsen av ingen vinduer eller innganger, noe som var typisk for bispedømmene Hamar og Oslo, og ellers ikke i landet. De opprinnelige vinduene var små og ga lite lys. Rundt 1630 ble lysforholdene søkt forbedret med det som ble kalt takvinduer. Senere kom det seks store rektangulære vinduer (tre på nordsiden og tre på sørsiden), som på 1800-tallet ble erstattet av rundbuevinduer i romansk stil og samtidig ble vinduer på nordsiden og på apsidens sørside murt igjen for få tilbake middelalderens vindusordning.{{Sfn|Skjelbæk|1980|s=40–41}}

Etter restaureringen på 1950-tallet har kirken et enkelt interiør med nakne umalte vegger og løse stoler (ikke benker). I middelalderen var veggene pusset og hvitkalket. Det er ikke bevart inventar fra middelalderen. Prekestolen og døpefonten ble skåret i 1715 av [[Thomas Blix]]. Prekestolen er [[barokk]] helt dekket av akantus og ble inspirert av [[Oslo domkirke]]s prekestol fra 1700. Prekestolen har en nyere himling og er reparert med nyere fot. Døpefonten forestiller et barn som bærer en skå og er dekorert med frukter og bånd; denne stilen var populær på den tiden. Glassmaleriet i apsidens østvindu er laget [[Thorvald Moseid]].{{Sfn|Ekroll|2000|s=86}}

Før restaurering og ombygging rundt 1860 hadde kirken takrytter med firkantet underbygg og åttekantet, sponkledd hjelm med forgylt spir. Spiret var toppet med kule, [[vindfløy]] og kors. Vindfløyen hadde [[Frederik IV]]s monogram. Ved ombyggingen ble terrenget foran vestveggen senket og kirkegårdsporten fjernet.{{Sfn|Skjelbæk|1980|s=38}}