Redigerer Gallienus (avsnitt)

=== Valerianus fanget og Macrianus' opprør ===

I øst ble Valerianus møtte med alvorlige vanskeligheter. Grupper av ''scythai'', [[Skytia|skytere]], begynte med maritime angrep mot den romerske [[Pontos (oldtidsrike)#Romersk provins Pontus]], som lå ved sørkysten av [[Svartehavet]] i hva som i dag er [[Tyrkia]]. Etter å ha herjet provinsen bevegde de seg sørover til [[Kappadokia]]. En romersk hær fra [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]] ledet av Valerianus forsøkte å hindre dem, men mislyktes. I henhold til [[Zosimus av Konstantinopel|Zosimus]] ble denne hæren rammet av en [[pest]] som svekket den. I denne tilstanden måtte hæren slå tilbake en ny invasjon av provinsen [[Mesopotamia]] som ble begått av [[Sjahpur I av Persia|Sjahpur]] av det persiske [[Sasanideriket]]. Denne invasjonen skjedde antagelig tidlig på våren [[260]].<ref>Potter (2004): ''The Roman Empire at Bay'', s. 255</ref>

Den romerske hæren ble beseiret i [[slaget ved Edessa]], og Valerianus ble tatt til fange av fienden. Sjahpurs hær herjet [[Kilikia]] og Kappadokia i [[Anatolia]] (dagens Tyrkia), og herjet i henhold til Sjahpurs egne inskripsjoner, hele 36 byer. Det var en motoffensiv av den romerske offiseren [[Balista]] (også kjent som Callistus), en myndighetsperson og skatteinnkrever ved navn [[Fulvius Macrianus]], levningene av den romerske hæren i øst, og [[Odenathus]] og hans kavaleri fra [[Palmyra]], som klarte å demme opp for Sjahpurs angrep.<ref>Potter (2004): ''The Roman Empire at Bay'', s. 255–256.</ref> Perserne ble drevet tilbake, og i denne suksessen utropte Macrianus sine to sønner [[Quietus]] og [[Macrianus Minor|Macrianus]] (tidvis feilstavet Macrinus) som keisere.<ref name="Potter256" /> Det ble preget mynter med deres bilder i de store byene i øst som inkerte anerkjennelse for tilranelsen av keisermakten. De to Macriani etterlot Quietus, Ballista, og antagelig Odenathus til å ta seg av den persiske trussel mens de invaderte Europa med en hær på rundt 30 000 menn, i henhold til ''[[Historia Augusta]]''. I begynnelsen møtte de ingen opposisjon.<ref>Bray (1997): ''Gallienus'', s. 142</ref><ref>''Historia Augusta'', The two Gallienii, II.6</ref>

Legionene i [[Pannonia]] gikk over til opprørerne. Gallienus sendte sin dyktige kommandant mot opprørerne, og et avgjørende slag ble utkjempet antagelig i Illyricum (skjønt Zonaras lokaliserte det til Pannonia) våren eller tidlig på sommeren 261. Uansett detaljene, avgjørelsen var at opprørerne ble beseiret og overga seg. Deres to ledere ble henrettet.<ref>Bray (1997): ''Gallienus'', s. 143–144</ref>

I kjølvannet av slaget hadde opprøret til Postumus allerede begynt. Gallienus hadde derfor ikke tid til å bry seg om de øvrige opprørerne, Balista og Quietus. Han kom til en avtale med Odenathus, som vendte tilbake fra seierrikt angrep på perserne. Odenathus mottok tittelen ''dux Romanorum'' og beleiret opprørerne i Emesa (dagens by [[Homs]] i Syria). Til sist ble Quietus drept av folket i Emesa, og Odenathus fikk arrestert og deretter henrettet Balista i november 261.<ref>Bray (1997): ''Gallienus'', s. 144–145</ref>