Redigerer
Galei
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== De siste galeier i Norge == Etter den store nordiske krigens slutt fortsatte galeitjenesten i det norske forsvaret som del av den dansk-norske fellesflåten, men nedrustingen i årene framover førte til et synlig forfall som ble aktualisert i 1740-årene. Da hadde svenskene startet en ny militær opprustning med en atskilt skjærgårdsflåte som kunne bli et alvorlig problem for forsvaret av Norge. En egen flotilje forutbestemt for Norge med base i [[Stavern]] ble planlagt. Den skulle bestå av 8 galeier, 1 fregattgalei, 1 brigantingalei, 6 skjærbåter, 6 dobbelte sjalupper, 2 stykkprammer, 1 hukkert og 1 galiot. [[Fredriksvern]] Verft ble anlagt fra [[1750]] til [[1767]] med tilsammen ti galeiskur og seks skjærbåtskur langs sjøen og ble basen for den nye flotiljen, den såkalte [[Fredriksvernflotiljen]]. Det første fartøyet som var bygget var «Moss» på 40 årer som ble sjøsatt i [[1762]]. Fram til 1767 var 11 galeier bygget, en med 40 årer, 8 med 32 årer og 2 med 24 årer. Den største av disse galeiene hadde en besetning på 189 mann, det var to mann på hvert par årer. Den vanlige galeien i 1760-årene var opptil 120 fot lang, 20 fot bred og 6 fot dypgående og hadde to master med latinerseil. Galeiene var mobilisert for krig flere ganger uten å ha sett strid, men bare to ganger var de norske galeier i krigsoppdrag, under [[Tyttebærkrigen]] og i [[1801]]. Årene mellom 1801 og 1807 var en fredelig tid som så mye nedrustning. Tiden for tanker om en fornyelse av flotiljen var ankommet. Mobiliseringen i 1801 hadde vist at galeiene var lite brukbare med altfor stor behov for mannskap. De mindre, billigere kanonsjaluppene kunne ha tyngre skyts med seg, slik at disse kunne erstatte de større og mer krevende galeiene. I [[1807]] var bare to galeier tilbake, resten var solgt. De ble raskt utrangert da større kanonsjalupper for de tyngre sjøartilleristykker med en lengde på 70 fot ble bygget for et mer effektiv forsvar med halvparten av en galeis besetning. I [[Norge]] eksisterer fortsatt minner om bygging av denne båttypen i form av galeiskurene ved [[Fredriksvern]] Verft i [[Stavern]] anlagt mellom [[1750]] og [[1758]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon