Redigerer Gaius Sallustius Crispus (avsnitt)

== Betydning ==
I helhet bedømte [[antikken]] Sallustius høyt som historiker. [[Tacitus]] bedømmer ham høyt (''Annals, iii. 30'') og [[Marcus Fabius Quintilianus|Quintilianus]] plasserer ham på samme nivå som [[Antikkens Hellas|grekeren]] [[Thukydid]]<ref>''[http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Quintilian/Institutio_Oratoria/10A*.html#1.101 x.1]''</ref>, skjønt underlegen til [[Titus Livius]].<ref>''[http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Quintilian/Institutio_Oratoria/2A*.html#5.19 ii.5]''</ref>

Sallustius stakk ut en helt ny retning innen den historiske litteraturen. Der hvor hans forgjengere hadde fungert som tørre forfattere av årbøker benyttet han anledningen til å forklare sammenhenger, meningen med de historiske hendelsene og skildret med hell historiske personer. De syndene han selv hadde begått i ungdommen sto i kontrast til den moralistiske tonen han hadde i sine skrifter, noe han ble belastet for, men historien har ikke gitt noen forklaring på hvorfor han endret seg. 

Uansett kan hans tidligere svakheter gitt ham et pessimistisk syn på moralen til samtiden og førte til at han bedømte den strengt. Som modell hadde han Thukydid og han etterlignet dennes sannferdighet og upartiskhet i sine filosofiske refleksjoner og taler, og dennes modige stil, skjønt noen ganger havnet han på kanten av det obskure. Noen lesere har kritisert hans bruk av gamle ord og fraser, noe han hadde til felles med [[Cato den yngre]], men den samme affekterte skrivemåten og hans retoriske overdrivelser gjorde ham også populær som forfatter fra [[100-tallet]] og framover.