Redigerer Fyr (avsnitt)

==Sektorlys==
===Farget lys forteller om rene eller urene farvann===
[[File:OpenSeaMap Kiel Fjord.png|thumb|left|Sektorfyr for innseilingen til [[Kiel]] i Tyskland. Kartet angir hvor sektorene med forskjellig lysfarge ligger. En kan ikke stole kun på fargene en ser, men også bruke kartet. Det kan være farlige farvann også i hvit sektor, dessuten kan rød og grønn sektor også ha områder med rent farvann.]]

[[File:Schema-feu-directionnel.png|thumb|Et skip som seiler i farleden mot et fyr vil vanligvis kunne gå trygt i hvit sektor. Rød og grønn markerer urent farvann. Vanligvis er sektorene plassert slik at skipet kommer i rød sektor om en styrer for langt til babord (venstre) og grønn sektor om en kommer for langt til styrbord (høyre). Dermed vet en også hvilken retning en skal styre mot for å komme tilbake til hvit sektor.]]

[[File:Kjeungskjær Lighthouse The Fresnel lenses.tif|thumb|Farget glass foran lyskilden skaper fargesektorene. Til høyre for lyskilden sees det grønne glasset og bak, delvis skjult av linsen, sees delvis et rødt glass. Her fra [[Kjeungskjær fyr]]. {{byline|[[Riksantikvaren]]}}]]

Fyrlysets forskjellige lysfarger fremkommer ved at det plasseres farget glass foran lyset (skjerming), resultatet blir at fyret gir ut sektorer med lys som har annen farge enn hvit. Det brukes vanligvis røde og grønne sektorer for urent farvann, altså der det er grunner, skjær, holmer, vrak, nes og øyer i farvannet.<ref name=USLH>{{Kilde www | forfatter=Gary Riemenschneider |url=http://www.uscg.mil/d14/cmd/dp/dpw/iala_b/lights.pdf | tittel=Glossary | besøksdato=25. juni 2015 | utgiver=U.S. Lighthouse Society | arkivdato=2015 }}</ref> Ved sikker navigering bør en som en tommelregel ha både hvit lys foran og akter, både fra fyr en styrer mot og farer fra. Som illustrasjonen til høyre viser vil en vanligvis komme i rød sektor om en styrer for langt til babord (venstre) og grønn sektor om en kommer for langt til styrbord (høyre). Fargesystemet gjør at en da vil vite hvilken vei en skal styre for å komme tilbake til hvit sektor. Selv om hvit sektor som oftest er trygg, må en også kontrollere kartet, fordi det også i hvit sektor kan være farlig farvann. På den annen side kan grønn og rød sektor ha områder med rent farvann, videre kan disse sektorene være trygg å seile i for en liten båt som ikke stikker dypt. Sjøkartet vil vise dette.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.livredd.no/files_doc/livredd_kap6.pdf | tittel=Kapittel 6: Sjømerker | besøksdato=26. juni 2015 | utgiver=livredd.no | arkiv-dato=2016-03-04 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304223144/http://www.livredd.no/files_doc/livredd_kap6.pdf | url-status=død }}</ref>

I Norge brukes kun hvitt, grønt og rødt lys,<ref name=FNS>{{Kilde www | forfatter= |url=http://www.kystverket.no/Maritim-infrastruktur/Fyr-og-merker-/Lykter/ | tittel=Lykter
 | besøksdato=26. juni 2015 | utgiver=[[Kystverket]] | arkivdato=9. oktober 2011 }}</ref> men internasjonalt brukes også andre farger. Disse er: Blått lys (forkortelse «Bu»), fiolett lys («Vi»), gult lys («Y»), oransje lys («Or») og ravgult lys («Am»). I tillegg kan det være sektorer med redusert lysstyrke, delvis svak sektor og sektorer med forsterket lys.<ref name=SF>{{Kilde www | forfatter= | url=http://kartverket.no/Documents/Nautiske%20publikasjoner/Symboler-og-forkortelser-i-norske-sjokart.pdf | tittel=Symboler og forkortelser i norske sjøkart | besøksdato=26. juni 2015 | utgiver=[[Kartverket]] sjødivisjonen og INTERNATIONAL HYDROGRAPHIC ORGANIZATION | arkivdato=2015-09-05 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150905232216/http://www.kartverket.no/Documents/Nautiske%20publikasjoner/Symboler-og-forkortelser-i-norske-sjokart.pdf | url-status=død }}</ref> 

Det kan også være sektorer fra et fyr uten lys i det hele tatt. Et kystfyr vil for eksempel kunne være uten lys  mot farvannene innenfor mot fastlandet. Skipet kan dessuten komme i skyggen for fyret om det går bak en holme og fartøyet i tillegg er lavt.

===Angivelse av lysgrenser===
Lysgrensene til et fyrs sektorer oppgis i grader på sjøkartet eller fyrlisten. Gradene er orienter slik at grad 0° er mot sør, 90° mot vest, 180° mot nord og 270° mot øst. Et skip som seiler rett mot et fyr parallelt med lengdegraden og i retning fra sør mot nord, vil altså komme inn mot fyret på grad 0°.<ref name=NN54/> På et kart er dette også vist visuelt, altså at linjer med fyret i senter viser lysgrensene, se illustrasjonen over til venstre for innseilingen til Kiel i Tyskland.

===Fargeforvrengning===
[[Image:Lighthouse keeper.jpg|thumb|Fanny May Salter var fyrvokter for [[United States Coast Guard]] og arbeidet på fyrstasjon i tilsammen 45 år. En påpasselig fyrvoker vil sørge for at lyset alltid er tent og at linsene til enhver tid er blanke.<ref>{{Kilde www | forfatter= |url=http://www.uscg.mil/history/people/salters01.asp | tittel=Fannie May Salter, Lighthouse Keeper U. S. Coast Guard – Turkey Point Light Station, Maryland | besøksdato=28. juni 2015 | utgiver=U.S. Department of Homeland Security/United States Coast Guard  | arkivdato=17. november 2014 }}</ref> {{byline|OFFICIAL U.S. COAST GUARD PHOTOGRAPH }}]]

Mellom sektorene vil det oppstå en liten ''overgangsvinkel'' på 2° eller mindre, hvor det kan være vanskelig å avgjøre fargen med sikkerhet. Mellom rød og grønn sektor vil det vanligvis være en smal stripe der lyset tilsynelatende er hvit. Dette har sammenheng med fargeblanding. Skarpheten for denne overgangen kan variere. Andre fenomener er at lyset blir borte eller får ubestemmelig farge.<ref name=USLH/><ref name=NN5152>[[#NN|Gunnar Ulseth og Hans Dragsnes: ''Navigasjon og navigasjonsmidler'' side 51-52.]]</ref> Årsaken kan være sprosser i fyrets glassruter eller linseapparatets konstruksjon som danner skygger for lyskilden.<ref name=FNS/>  

Det fargede glasset fører til redusert lysstyrke. Rød skjerming reduserer lyset til 58 % av det opprinnelige hvite lyset og grønt lys til 80 %.<ref name=USLH/>

Når rutene til fyret eller fyrlykten er våte kan overgangsvinkelen mellom sektorene bli større enn i tørt vær. Ved [[yr]] eller ved [[dugg]] på lykterutene kan det hende at det hvite lyset flytter seg betraktelig inn i farget sektor eller mørk sektor. Det vil under slike forhold også skje at det grønne og røde lyset er blekere enn vanlig. Om det kommer is på lykterutene kan det også hende at fargede sektorer ser hvite ut. Spesielt om skipet har en kurs mellom sektorgrensene rett mot fyret må en være oppmerksom på disse forvrengingene. Kommer det mye snø rundt en lykt kan den bli helt mørk.<ref name=FNS/><ref name=NN5152/>