Redigerer Funksjonalisme (arkitektur) (avsnitt)

== Funksjonalismen i Norge ==
Til Norge kom funksjonalismen med full tyngde via «[[Stockholmsutstillingen 1930|Stockholmsutstillingen]]» i [[1930]] og ble helt dominerende i ti år, inntil en reaksjon satte inn omkring [[1940]]. 

Stilen preges av et forenklet formspråk; altså store flater, rette linjer og geometriske former. 

Det første funksjonalistiske bygget i Norge var [[Skansen restaurant]], av arkitekt [[Lars Backer]], bygget 1927 (revet 1970). Det er regnet som ett av de aller første funksjonalistiske bygg i Norden. [[Ove Bang]] ble en av Norges fremste funksjonalistiske arkitekter. Arkitekt [[Arne Korsmo]] var viktig for utviklingen gjennom sine funksjonalistiske bygg som brakte estetiske, funksjonalistiske impulser hjem til Norge i ny gjendiktning. Som professor i arkitektur ved [[Norges tekniske høgskole]] (nå [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]]) fikk han stor betydning gjennom utdanning av de unge arkitekter.

Andre viktige arkitekter her hjemme var [[Sverre Aasland]], [[Frithjof Hjalmar Reppen]], [[Nicolai Beer]], [[Gudolf Blakstad]] og [[Herman Munthe-Kaas]], [[Eyvind Moestue]], [[Ole Lind Schistad]], [[Leif Grung]], [[Rolf Prag]] (innlandsfunkis) og [[Per Grieg]], med flere.

Et tidlig innslag var [[universitet]]sbygningene på [[Blindern]]. I [[1925]] ble det utlyst en arkitektkonkurranse, og arkitektene [[Finn Bryn]] og [[Johan Ellefsen]] vant året etter med «Fond», et [[Nyklassisisme|nyklassisistisk]] universitet;<ref>http://samling.nasjonalmuseet.no/en/object/NAMT.fbr033.001</ref> men etter å ha vunnet, endret de tegningene betydelig. Vinnerutkastet for [[matematikk]]bygget endret seg til ren funksjonalisme, og kritikerne påpekte det problematiske i at bygningene ikke lenger var [[symbol]]bærende, men fremstod uten referanser til «dannelse» og «verdighet». Trolig var Bryn og Ellefsen inspirert av Le Corbusiers Villa Savoye,<ref>https://www.archdaily.com/84524/ad-classics-villa-savoye-le-corbusier</ref> som gjenkjennes i de [[sneglehus]]formede trappene i fysikkbygningen. Farmasibygningen fra [[1932]], institutt for teoretisk astrofysikk fra [[1934]] og fysikkbygningen fra [[1936]] var en legitimering av en ny type arkitektur.<ref>Kirsti Hovland: «Funkiskuppet på universitetet», ''[[Verdens Gang]]'' 28. september 2011</ref>

Ellers kan nevnes ''Stygt og pent'' av professor ved Norges tekniske høgskole, arkitekt [[Odd Brochmann]], som nettopp tar for seg sammenhengen mellom form og funksjon i redskaper, nyttegjenstander og hus. Med sin enkle fremstillingsform og gode selvtegnede illustrasjoner kan denne boken med utbytte leses av alle.