Redigerer Fugleegg (avsnitt)

== Fordeler og ulemper ==
Med så mange fuglearter i verden kan det synes rart at ikke en eneste art har fjernet seg fra eggleggingen og heller gått over til å føde levende unger. [[Flaggermus]] viser med all tydelighet at levendefødsel er mulig også for flygende virveldyr, men siden de stammer fra former som allerede i utgangspunktet fødte levende unger hadde de egentlig ikke så mye til valg. Hva som er mulig og hva som er fordelaktig eller kan unnværes går heller ikke nødvendigvis ut på det samme. 

Det synes å være er en rekke grunner til at fuglene har holdt på sine eggleggingsvaner. For fosterets del ser det ut til at morens kropp er noe varmere enn det som er sunt, omtrent slik menneskets kropp er litt for varm for mannens testikler som av den grunn henger et lite stykke utenfor kroppen. Fuglenes temperatur ligger nemlig på 39°C – 42°C, og kolibrier på hele 45°C. [[Kivier|Kiwien]] er igjen et unntak med sine 37°C – 38°C, som er hva vi finner blant pattedyr (at kiwien skulle kutte ut egglegging er likevel lite sannsynlig; egget er så enormt og okkuperer så stor del av hunnens indre at jo før det legges, desto bedre). 

Også for moren ville det være en ulempe. Vivipari begynner med at moren holder egget inne i kroppen i lengre og lengre tid om gangen over flere generasjoner. Men dette ville kun medføre unødvendig sløsing av energi for moren om hun måtte dra på denne ekstra ballasten når hun var ute og fløy. Bedre da å produsere et egg om gangen og å legge det (vanligvis om morgenen) så snart det er ferdig for å unngå dets vekt under flygingen. Egg er også relativt raske å lage (tenk bare på verpehøns som gir ferske egg hver morgen), og flere egg kan derfor legges i reiret etterhvert som de produseres over et visst tidsrom av hekkesesongen og resultere i et høyere antall avkom enn om kun noen ganske få egg ble holdt tilbake i moren den tiden det tok for fostrene å utvikle seg til ferdige kyllinger. 

For de artene der også hannen deltar i omsorgen for avkommet ville levendefødsel dessuten medføre en langt større risiko for at hannen forlot hunnen etter parringen og overlot hele foreldreoppgaven til henne. Utviklingen av vivipari ville derfor medføre flere ulemper og få fordeler for de fleste fugler, og et seleksjonspress i den retning har derfor aldri forekommet. Istedenfor er det eggene som er blitt utsatt for seleksjonspress.