Redigerer Fridtjof Nansen (avsnitt)

=== På ski mot Nordpolen ===
[[Fil:Kjelkeoverisen.jpg|thumb|Nansen og Johansen med [[kjelke]]r og [[kajakk]]er.]]
Planen til Nansen om å la «Fram» drive over polpunktet slo feil. «Fram» hadde ikke rukket å komme langt nok øst før den frøs fast i isen nord for Sibir. Etter to overvintringer i «Fram» forlot Nansen og Hjalmar Johansen, 14. mars 1895, skipet for å gå mot Nordpolen på ski og med hundespann, tre [[kjelke]]r og 27 hunder. Det var −40&nbsp;°C på avreisedagen. «Fram» var da 600&nbsp;km fra Nordpolen. 7. april snudde de på 86° 14′ nordlig bredde, da de fant ut at de ikke ville rekke å gå til Nordpolen og tilbake i løpet av den korte arktiske sommeren. 86° 14′ var Nansens egen måling, senere er dette korrigert til 86° 04′. Det var uansett det nordligste punkt hvor det til da var registrert at noe menneske hadde vært. Tilbaketuren ble også både strabasiøs og farlig. En farlig episode inntraff da en isbjørn plutselig dukket opp og kastet seg over Johansen. Nansen hadde lagt fra seg geværet og kunne ikke nå det. Johansen som lå under bjørnen ropte da over til kameraten: «Nå får De nok skynde Dem, skal det ikke bli for sent».<ref>[[#refNansen97|Nansen (1897, bind 2), side 184]]</ref> Nansen og Johansen overvintret i et selvbygd vinterkvarter på [[Frans Josefs land]]. De bygde hytta av stein med primitive [[redskap]]er: En avskåret [[Meie|kjelkemeie]] var [[spett]], et hvalrosskulderblad var [[spade]], og en [[skistav]] og en hvalrosstann ble brukt som hakker. Hytta var tre meter lang og to meter bred innvendig, og høyden var slik at Nansen nesten kunne stå oppreist.<ref>Hytta var 10 fot lang og 6 [[Fot (måleenhet)|fot]] bred, ifølge Nansen ''Fram over Polhavet''.</ref> Den var bygd av stein, tettet med [[Moser|mose]] og skinnrester og isolert med is og snø. Hyttetaket var kledt med hvalrosskinn, hadde en [[rekved]]stokk som [[Ås (huskonstruksjon)|mønsås]]. De overlevde på tran, hvalrosspekk og isbjørnkjøtt, og spekket ble også brukt til brensel. Julaften 1895 skriver Nansen at han vasket seg i en kvart kopp vann, dessuten byttet både Johansen og han skjorter: De satte den ytterste innerst og den innerste ytterst. Nyttårsaften foreslo Nansen at de skulle bli dus.

Sommeren 1896 fortsatte de, delvis over land og delvis i de selvbygde [[kajakk]]ene. En gang holdt det på å gå galt: De to kajakkene, som var surret sammen som en [[katamaran]], drev av mens Nansen og Johansen var oppe på land. Nansen rakte uret til Johansen, kastet av seg noe av klærne, la på svøm ut i isvannet og fikk berget kajakkene.<ref>[[#refNansen97|Nansen (1897, bind 2), side 333]]</ref> På Kapp Flora, lenger sør på Frans Josefs Land, møtte de en [[Jackson-Harmsworth-ekspedisjonen|britisk ekspedisjon]] under ledelse av [[Frederick George Jackson]]. Nansen hadde møtt Jackson fire år tidligere i London. Men Jackson kjente ikke igjen denne villmannen som plutselig sto der foran ham. Det er to versjoner av hva som ble sagt da Jackson og Nansen tilfeldig møttes på Kapp Flora. Britens forløsende ord var: «How do you do?»<ref>{{Kilde www| utgiver=Aftenposten| forfatter=| utgivelsesdato=| tittel=Nansenøy delt mens Ousland så på | url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2046951.ece| besøksdato=| kommentar=}}</ref> eller de var: «Doctor Nansen, I presume?»<ref>{{Kilde bok| forfatter=[[Roland Huntford]]| redaktør=| utgivelsesår=1996| artikkel=| tittel=Fridtjof Nansen. Mennesket bak myten| bind=| utgave=| utgivelsessted=Oslo| forlag=| side=| isbn=| kommentar=| url=}}</ref> Nansen og Johansen fikk skyss med den britiske forsyningsskuta «Windward» til [[Nord-Norge]],<ref>[[#refNansen97|Nansen (1897, bind 2), side 365]]</ref> og de ankom til [[Vardø]] 13. august 1896. Én uke senere ankom «Fram» under ledelse av Otto Sverdrup til [[Skjervøy]] og de kunne gjenforenes i [[Tromsø]]. Deretter fulgte en triumfferd langs hele kysten til [[Oslo]] der de kom fram 9. september. Overalt ble de feiret som nasjonalhelter.