Redigerer Frida Hansen (avsnitt)

== Arbeid ==
Frida Hansen bygger bro mellom norsk og europeisk billedvev. Naturen var en viktig inspirasjonskilde, og blomster var noe spesielt for Frida. Teorien til [[William Morris]] om inspirasjon fra naturen satte hun høyt. Naturen var det sentrale, og Morris gjenga den samvittighetsfullt med abstraksjon og forenklinger. Når Frida skulle abstrahere en blomst, tegnet hun den rett ovenfra, eller fra siden, slik William Morris hadde gjort før henne.

Hun var spesielt opptatt av at tekstilkunst ikke skulle være vevde malerier, men ha sitt eget uttrykk. Det hun og Morris hadde felles, var respekt og ydmykhet ovenfor naturen. Ikke bare gjaldt det inspirasjonen, men også livet og kunsten. Frida var svært glad i blomster, og som barn elsket hun bestemorens rosehage. Kjærligheten til blomstene finner vi også i vevnadene hennes. Hennes egenuttrykk fikk hun fra Morris, og det var viktig å gjøre noe eget. Vevnadene hennes ble ofte kritisert for ikke å ha et tilstrekkelig ''norsk'' uttrykk; på denne tiden var norsk nasjonalitet viktig. I 1890-årene og begynnelsen av 1900-tallet var det om å gjøre å finne frem til det typiske norske. Frida Hansen svarte på kritikken ved å legge kunsten enda mer over mot det internasjonale, som for eksempel den dekorative kunsten til Morris.

Et av Frida Hansens verk henger på [[Det kongelige slott|slottet i Oslo]]; det er to rikstepper tegnet av [[Gerhard Munthe]], men vevd av Frida. Munthe mente at hun var den beste i landet til oppgaven. Teppene som henger på slottet, er hentet fra sagaen om [[Sigurd Jorsalfare]]. Ofte bestod et verksted av personer med forskjellige oppgaver; en farger som farget garnet og ordnet kartong samt en vever som overførte motivet til veven. Frida var teknisk dyktig og behersket hele prosessen. Hun skapte som regel kartongen i full størrelse, farget garnet og vevet.