Redigerer Fregatt (avsnitt)

=== Fregatten seiler inn på arenaen ===
I årene mellom 1690 og 1720 pågikk flere maritime kriger som også rammet landenes handelsflåter. Mer eller mindre åpenlyst var kapring av handelsfartøyer en del av krigene. Det kunne være i form av [[kaperfart]] der sjørøveriet var «tillatt» ved kaperbrev eller som [[prise]] for regulære marinefartøy. Dermed kunne marinefartøy ledsage egne handelsskip som patrulje og/eller ta fiendtlige handelsfartøy med god fortjeneste. Fregatter var veldig godt egnet for begge deler.

Kaperreder, som for eksempel fra [[Kapere fra Dunkerque|Dunkerque]], hadde fremstående skipsbyggerne som innså behovet for hurtigseilende fartøyer med nok slagkraft, uten å kreve stort mannskap. Etter hvert dukket det opp  mindre, deretter større kaperfartøyer. Skipene bygget i Dunkerque ble meget ettertraktet i begynnelsen av 1700-tallet både som kaperfartøyer og som fregatter.

I [[Sverige]] ble i begynnelsen av 1700-tallet skipene «Illerim»(36 kanoner) og ''[[Hvide Ørn|Vita Örn]]''(30) bygget. Disse to skipene er i ettertid ansett som de første «sanne fregatter». Vita Örn ble bygget i [[Karlskrona]] av skipsbyggeren William Smith i [[1711]]. Fregatten ble en suksess hos svenskene, men ble tatt av dansk-norske [[Peter Wessel]], også kjent som '''''Tordenskjold''''' i 1715.

==== De første «sanne fregatter» ====
Fra 1715 til 1745 var det fred i Europa. Videreutvikling av krigsskipene gikk langsomt i fredstiden. Demi-batterie fregatter med ett eller to kanondekk var fremdeles dominerende i [[Royal Navy]] og i Frankrike, men dyrt å bygge og vedlikeholde, med den konsekvensen at begge parter hadde få velegnede fregatter til patruljeoppdrag ved krigstid.

I 1741 bygde den franske skipsbyggeren Blaise Olliver en lett fregatt, «Medée»(26), med kun et øvre kanondekk og et nedre dekk for mannskapene, i likhet med «Vita Örn» bygget tretti år før. Den nye konstruksjonen ble en velegnet artilleriplattform for strid i moderat til røft vær med tilstrekkelig fribord og et skrog som kunne utformes for god sjødyktighet og manøvreringsevne. Det nedre dekket ble redusert i høyde og plassert langs vannlinjen eller under den.

Suksessen med denne lette fregatten førte til et byggingsprogram med hele 30 skip i Frankrike, og dermed var skipstypen ''fregatt'' etablert som egen form. Todekks-, demi-batterie fregatter og galei-fregatter ble umoderne rundt 1750 og tilsidesatt av den nye skipstypen. Den imponerte engelskmennene så meget at de kopierte franskmennene, og bygde sine første fregatter, «Lyme» (28) og «Unicorn»(28), i [[1747]].

Franskmennene satset på kjappe raid med kort kamp, engelskmennene fokuserte på langvarig kamp og mye røft vær for skip under ledelse av aggressive skipsjefer. Derfor fikk de engelske fregatter en mer robust konstruksjon, noe høyere kanondekk og litt høyere kledning på bakken og akterskipet. De franske fregattene var derimot av lett konstruksjon, og hadde dermed bedre seilegenskaper, men var underlegne i kamp side mot side.