Redigerer Frants Kaas (avsnitt)

== Embetsutførelse ==
[[Fil:Christian IV of Denmark.jpg|mini|Kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] var kongen for Danmark-Norge i tiden Frants Kaas var lensherre i Nordlandene. Via [[kongebrev]]ene kjenner en til en rekke saker som Kaas og andre embetsmenn var  involvert i. Disse ble skrevet av det [[Danske Kancelli]] og bar kongens underskrift.]]

En rekke [[kongebrev]] viser saker som Kaas og andre embetsmenn var involvert i. Disse ble skrevet av det [[Danske Kancelli]] med kongens underskrift. Kaas og en rekke andre lensherrer i Norge fikk i 1624 brev fra Kongen om at «Vi bede dig og ville, at du udi dit Len kjøber os til Bedste de fleste [[Multer|Multebær]], du kan bekomme, og dennem siden hid fremsender […]»<ref>[[#LS|Lund og Sars: ''Norske Rigs-Registranter 1619–1627'' side 422.]]</ref> Samme år fikk Kaas brev fra Kongen der han sier at han hvert år vil kjøpe 28 tønner lyse ([[Tran|torsketran]]) for belysning i [[tukthus]]et i København.<ref>[[#LS|Lund og Sars: ''Norske Rigs-Registranter 1619–1627'' side 364.]]</ref> Ofte dreide kongebrevene seg om årlige skatter og avgifter, noen om ganske trivielle ting, mens andre saker var av ekstraordinær betydning for hele det dansk-norske riket.

=== Bygging av skip og utskriving av mannskap til krigsskip ===
En vet at Kaas og flere andre lensherrer i Norge i 1619 fikk brev fra Kong Christian IV om å utpeke unge førlige menn til mannskap på krigsskip. Disse skal være «...til Fiskerarbeide ere vant, alligevel de end ikke ere synderlig heller udi stor Seglation øved og forfaren […]» Imidlertid skulle ingen som hadde ansvar for gårder og landbruk sendes i tjeneste. Kaas skulle personlig plukke ut 50 menn, og sende disse til København.<ref>[[#LS|Lund og Sars: ''Norske Rigs-Registranter 1619–1627'' side 58.]]</ref>

I 1620 får han og andre lensherrer også instrukser fra Kongen om [[galei]]er (krigsskip) som de blir pålagt å organisere byggingen av i sine len. Kongen ønsket at Kaas skulle få tak i skipsbyggere fra Holland.<ref>[[#LS|Lund og Sars: ''Norske Rigs-Registranter 1619–1627'' side 108.]]</ref> Senere i desember 1627 fikk Kaas beskjed om å beskikke 250 sjøfolk til marinen. Disse skulle sendes til [[Gammelholm|Bremerholm]] på vårparten 1628.<ref>[[#LS|Lund og Sars: ''Norske Rigs-Registranter 1619–1627'' side 647–648.]]</ref>

Senere i 1630 fikk Kaas henvendelse om å utskrive «Baadsmænd over vore Riger Danmark og Norge at lade udskrive». Denne gangen var antallet satt til 200 mann fra Nordlandene, av totalt {{nowrap|1 706}} fra hele Norge.<ref>[[#LUJS|Lundh og Sars: ''Norske Rigs-Registranter 1628–1634'' side 196.]]</ref> Dette året ble det også skrevet brev til Kaas og de andre lensherrene, om at det i tilfelle fremmede makters skip kom til Norges kyster med norske sjøfolk ombord, så skulle disse nordmennene sendes til Bremerholm i København.<ref>[[#LUJS|Lundh og Sars: ''Norske Rigs-Registranter 1628–1634'' side 205.]]</ref> I 1631 fikk imidlertid Kaas og flere andre lensherrer melding om «Forskaansel paa Baadsmænds Udskrivning», altså at det ikke skulle skrives ut menn til marinen.<ref>[[#LUJS|Lundh og Sars: ''Norske Rigs-Registranter 1628–1634'' side 288.]]</ref>

=== Forbud mot linefiske ===
Noen år før Kaas ble lensherre, var [[Linefiske|liner]] blitt introdusert under [[lofotfisket]].<ref name=NO38>{{ Kilde bok | forfatter = Nordgård, O. | utgivelsesår = 1913 | tittel = Fiskerihistoriske Grundtræk | utgivelsessted = [Kristiania | forlag = Forlaget Norge | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016112348018 | side = 38}}</ref> Liner var et fiskeredskap som ble tatt i bruk i Norge på slutten av 1500-tallet. [[Jukse]]fiske var det vanligste i Norge, men linefiske var mer effektivt. Med juksefiske bruker hver fisker et snøre med krok og agn, mens ved linefiske brukes et langt tau med hundre- eller tusenvis av kroker. Line var derfor et kostbart fiskeutstyr som ble tatt i bruk av stormenn, men blant annet under lofotfiske var allmuen sterke motstandere av dette.<ref name=TE>{{ Kilde bok | forfatter = Thorsvik, Eivind | utgivelsesår = 1977 | tittel = Ut mot hav | isbn = 8290030800 | forlag = Nordland fylkes fiskarlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072400077 | side =28–29}}</ref>

I 1627 var motstanden mot linefiske blitt sterk. Da saken kom opp for lensherren så Kaas seg nødt til å imøtekomme allmuen, han satte dermed forbud mot bruken av liner. Imidlertid var ikke saken over med dette, den kom til å være et stridstema som varte i rundt 200 år.<ref name=NO38/> Konflikten er kjent som [[den store linesaken]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Elstad, Åsa og Hutchinson, Alna | redaktør = Nielssen, Alf Ragnar  | utgivelsesår = 2015 | tittel = Nordlands historie 1600-1900 – I amtmandens dager | bind = 2 | isbn = 978-82-450-1831-8 | utgivelsessted =  | forlag = Vigmostad & Bjørke | url = | side =257–258 }}</ref> Også i moderne tid er reguleringen av line- og juksafisket en viktig del av lovgivningen rundt lofotfisket.

=== Undersøkelse angående ett mulig sølvberg ===
I slutten av august 1636 fikk Kaas et brev fra Kongen om at det skal «være fundet et Sølvbjerg udi vort Land Norge paa Grendserne mod Sverige udi dit Len, som kaldes Kjølen […]» Det var usikkert om denne sølvforekomsten lå seg på norsk territorium og Kaas fikk i oppgave å finne ut av dette. Om forekomsten befinner seg på norsk område presiseres i brevet at svenskene i så fall ikke må få mulighet til å utnytte denne.<ref>[[#LO|Lundh, Otto: ''Norske Rigs-Registranter 1635–1640'' side 235.]]</ref>

Året etter i et brev datert januar fikk Kaas igjen en henvendelse om denne sølvforekomsten. Kaas fikk påpakning for ikke å ha gitt riktig informasjon om dette, men måtte undersøke saken videre. I København var det på dette tidspunktet kjent at sølvberget var i grenseområdene mot Piteå lapmark.<ref>[[#LO|Lundh, Otto: ''Norske Rigs-Registranter 1635–1640'' side 303.]]</ref> Trolig er dette [[Nasafjellet]] hvor det i begrenset omfang ble drevet en sølvgruve på 1600-tallet.

=== Klager fra allmuen ===
Kaas og futen Jenssøn ble flere ganger i 1620-årene nevnt i klagesaker som ble sendt til kongen.<ref name=G563/> Kaas for hardere frem enn lensherrene før ham, og ville ikke tillate kritikk fra allmuen.<ref name=EAHA70>[[#EAHA|Elstad og Hutchinson: ''I amtmandens dager'' side 70.]]</ref> Det er nevnt at han leste opp falske kongebrev på tinget, der det ble påstått at ingen kunne fremsi eller underskrive klagemål uten å risikere fengsel eller «livsstraf».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hagemann, Axel | utgivelsesår = 1889 | tittel = Blandt lapper og bumænd | forlag = Cammermeyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015011924001 | side = 35}}</ref>

I Folden kom det klage over at fogden Christen Hanssøn hadde pålagt bondeungdommen avgifter på tønner med mel, begrunnet med at dette var ulovlige handelsvarer. En mann fra [[Leirfjorden (Sørfold)|Leirfjord]] organiserte en protest som fikk støtte av seks lagrettemenn, og det ble sendt klage til kongen i 1620. Denne mannen ble året etter bøtelagt for opprør mot fogden, det samme ble lagrettemennene. Allikevel ble såkalte ''[[supplikk]]er'', altså klagebrev eller bønnebrev til kongen, sendt inn ved flere anledninger rundt om i Nordlandene. Kongen var nemlig ikke interessert i at noen skulle avskjære bøndenes mulighet til å sende inn klagebrev, denne direktekontakten med sine undersåtter var del av kongens politikk i Norge.<ref name=EAHA70/>

Lensherren selv ble innklaget for å kreve båtskyss og arbeidsplikt i tide og utide. Ikke bare klaget bøndene, de nektet også ved flere anledninger å gi lensherrens skyss. I 1619 var det tolv [[sjøsamer]] som nektet å ro Kaas da han var i Ofoten. Ved et tilfelle i 1625 nektet 48 menn i Gildeskål å skaffe fyringsved til lensherrens husholdning på Bodøgård. I tillegg var det også flere andre tilfeller der bøndene nektet pålagte ytelser.<ref name=EAHA70/>

I 1623 går bøndene sammen om å sende en delegasjon til København for å klage til kongen direkte.<ref name=G563/>

Kaas hadde en helt annen virkelighetsforståelse enn bøndene og avviste klagene fra bøndene som grunnløse. Historikerne Åsa Elstad og Alan Hutchinson forklarer dette i sitt store verk om Nordlands historie fra 1600 til 1900, med den store kulturforskjellen mellom norske og danske bønder. Kaas kom fra Danmark som da var et samfunn der bøndene hadde en ufri stilling, der de var underlagt godseieren økonomisk og juridisk. Bønder i Danmark som klaget ble sett på som oppsetsige og behandlet deretter. Derimot hadde kongen interesse av en form for gjensidighet med norske bønder.<ref name=EAHA7778>[[#EAHA|Elstad og Hutchinson: ''I amtmandens dager'' side 77–78.]]</ref> Et synlig tegn på dette var de såkalte kongehyllingene, en seremoni som i korthet gikk ut på at kongen stod frem for tingallmuen på hovedtingene og lovet å holde og forbedre landets lover. Tradisjonelt var det også slik at de som var møtt frem, vurderte kongens egnethet og etterpå ga til kjenne at de aksepterte ham. I Norge var bøndene god representert og delaktige under disse hyllingene.<ref name=EAHA7778/><ref>{{snl|hylling| kongehylling}}</ref>

Kaas fikk en dirkete påtale av kong [[Christian IV]] i 1624 om behandlingen av allmuen, og etter dette kommer det ikke flere klager fra allmuen.<ref name=G563/><ref name=EAHA7778/> Her fikk han også beskjed om å passe bedre på hva hans fogder foretok seg og at deres embetsførsel måtte være rimelig. Spesielt ble det påpekt at skyssplikten og trakteringen som de krevde av bøndene ved reiser, ikke måtte misbrukes.<ref name=EAHA7778/>

Nordpå forbedret forholdene seg hva angår konflikter mellom bøndene og embetsfolk de neste årene, mens det kom til flere klager om maktmisbruk sør i Norge i 1630-årene. Et tiltak som ble satt i verk i 1632 var at kongens fogder og sorenskrivere skulle ha fast lønn. Dermed ble det mindre behov for å kreve uvanlige ytelser fra undersåttene.<ref name=EAHA7778/>

=== Reduksjon av skatter og avgifter ===
Utover i Christian IV tid som konge økes skattebyrdene for allmuen, mye på grunn av krigføring. Spesielt kom det klager fra allmuen i Nordland om høye skatter som de ikke er i stand til å betale. I 1632 reiste en kongelig kommisjon ledet av [[Norges rikes kansler]], [[Jens Bjelke]], oppover for å få oversikt over klagemålene. Blant annet hadde bøndene fått i oppgave å bygge et skip på 80 [[Lest (skipsvolum)|lester]] (i 1631 var skipet bestilt med en størrelse på 120 lester). Men dette mente allmuen var umulig, da de ikke en gang var i stand til å bygge jekter til seg selv for [[Jektefarten|transport]] til og fra Bergen.<ref name=BT>{{ Kilde bok | forfatter = Bøe, Thomas | utgivelsesår = 1963 | tittel = Av Lofotens og Vesterålens historie | forlag = Hadsel historielag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016030308098 | side = 41–42}}</ref><ref>[[#LUJS|Lundh og Sars: ''Norske Rigs-Registranter 1628–1634'' side 141–142.]]</ref><ref>[[#LUJS|Lundh og Sars: ''Norske Rigs-Registranter 1628–1634'' side 336.]]</ref>

Kaas bekreftet bøndenes klager og sa at han heller ikke kan utføre skatteinnkrevingen, samt at skipet ikke kan bygges under de rådene forhold. Lensherren overtalte kommisjonen til å fravike kravet om skipsbygging. Bjelke og Knudsen kunne selv se at befolkningen led mye, blant annet at sult og tigging var vanlig.<ref name=BT/>

=== Økonomiske misligheter ===
[[Fil:Eggeslevmagle kirke 20090411-03.jpg|mini|Eggeslevmagle kirke hvor Frants Kaas ble begravet. {{byline|Hans A. Rosbach}}]]

Omtrent samtidig med at Kaas flyttet inn i sin nye residens på Inndyr, ble han i 1635 innkalt til København for å stå til rette for økonomiske misligheter. Han hadde fått sterk kritikk for sin embetsførsel, regnskaper var ikke blitt innberettet og avgifter fra lenet var ikke sendt inn. I tillegg skyldte han penger til privatpersoner. Dermed fikk han også problemer med makeskifte med eiendommene som kronen eide.<ref name=AC163164>[[#AC|Coldevin, Axel: ''Jordegods'' side 163–164.]]</ref> Selv om han i 1634 solgte eiendommer han hadde arvet etter Else Kaas, Tyge Galskyts og Magdalen Kaas i Danmark til sine brødre Christen og Iver Kaas, var ikke dette nok til å komme på fote.<ref name=FK/><ref name=G563/>

Sommeren 1635 reiste han til København for å ordne opp i sine økonomiske problemer. På sommeren 1637 døde han på sin kones slektsgård Gjelderup på Sjælland.<ref name=G563/> Han ble begravet i [[Eggeslevmage kirke]] i [[Skælskør kommune]] i Danmark.{{efn|Forskjellige kilder oppgir ulike år for fødselsår og død. Nettsiden Slekten Kaas oppgir fødsel rundt 1579 og død 1. mai 1638, mens nettsiden Skeel-Schaffalitzky ikke oppgir fødselsår, men sier at han døde før 17. juli 1637. Også hans fornavn er skrevet på mange måter, men Norske Rigs-Registranter, som er basert på originale skrifter fra hans levetid, skriver «Frants».}} Etter at Kaas døde ble det enkens ansvar å ordne opp i mannens gjeld. I september 1641 overførte hun hele Kaas' jordegods til kronen. Det besto av hele 50 bruk på tilsammen 122 våg. I regnskapene ble dette tilfeldig sammensatte godset i lengre tid etterpå omtalt som ''Inndyrgodset''.<ref name=AC163/>

En konsekvens av at lensherren, og med ham futen, forlot sitt residens i Bodø, var at presten [[Hans Lauritzen Blix]] kom i en spesielt gunstig posisjon. Blix var etter dette den eneste embetsmannen i Bodø-distriktet, som var et stort område.  Dermed kunne han også gå frem mer som han ville. Kanskje ble Blix inspirert av Kaas til å utvide virksomheten sin utover det som ellers var vanlig for en sogneprest. Blix skaffet seg mer eller mindre monopol på frakting og føring for flesteparten av allmuen i distriktet. Dessuten ble det enklere for ham å skaffe bruksretten til landeiendommer i nærheten, som gårdene Kvalvåg og Støver. Dermed kunne Blix fortsette å øke sitt forsprang med å få sitt jordegods til å ekspandere, noe som han neppe kunne gjort med Kaas som nabo og konkurrent.<ref name=G629>[[#G|Gudbrandson, Terje: ''Slektshistorie for kirkegrenda'' side 629.]]</ref>

Den nye lensherren [[Knud Steensen (1586–1645)|Knud Steensen]] bosatte seg først på Bodegård. Etter at oppgjøret etter Kaas var fullført, flyttet Steensen til den nyoppførte residensen på Inndyr.<ref name=AC163/>