Redigerer Frank Lloyd Wright (avsnitt)

== Varig arv ==
Wright skapte et konsept, eller en serie ytterst originale konsepter, for forstadutvikling, som kan sammenfattes i begrepet [[Broadacre City]]. Han ga i 1932 uttrykk for ideen i sin bok  ''The Disappearing City'', og viste en modell på 4m x 4m av dette fremtidsamfunnet og stilte den ut ved en rekke anledninger i de følgende år.  Han fortsatte å utvikle ideen helt frem til sin død.
 
Det var også i 1930-årene at Wright først tegnet "[[Usonian]]" husene. Egentlig var dette høyst praktiske hus for middelklasseklienter: utformingen var basert på en enkel, men elegant geometri. Han brukte senere tilsvarende elementærformer i sin ''[[First Unitarian Society|First Unitarian Meeting House]]'', som ble oppført i [[Madison, Wisconsin]] mellom 1947 og 1950.

Wright ble  i 1941 tildelt [[Royal Institute of British Architects|RIBA]] [[Royal Gold Medal]]. 

[[Fil:FallingwaterCantilever570320cv.jpg|thumb|250px|right|[[Fallingwater]], et av de mest berømte av Frank Lloyd Wrights arbeider]]
Hans mest berømte privatboliger ble tegnet mellom 1935 og 1939 — [[Fallingwater]] — for Mr. og Mrs. E.J. Kaufmann senior, ved [[Bear Run, Pennsylvania]]. Huset ble ifølge Wright  tegnet for å  bringe beboerne så nær de naturlige omgivelser som mulig, med en bekk med et vannfall delvis under huset. Konstruksjonen består av en rekke utkragete balkonger og terrasser, kalkstein i de vertikale bygningselementene og jernbetong i de horisontale. Kostnadene beløp seg til $155,000, arkitekthonoraret på  $8,000 medtatt. Kaufmanns egne ingeniører hevdet at konstruksjonen ikke var  helt heldig. De ble overkjørt av Wright, men  arbeiderne la i all stillhet inn ekstra stålarmering i de horisontale jerbetongdelene. 
 
Der er ulike oppfatninger om Wrights opprinnelige konstruksjon ville ha stått i mot tidens tann.  I 1994 undersøkte Robert Silman og Associates bygningen og utarbeidet en plan for å forsterke konstruksjonen. På slutten av 1990-tallet ble stålforsterkninger tilføyd under de nederste utkragningene inntil en detaljert analyse kunne fullføres. I mars 2002 [[etterspent betong|etterspent]] ble forsterkningen av de laveste terrassen fullført.

Wright praktiserte det som er kjent som  [[organisk arkitektur]], en arkitektur som utvikler seg naturlig ut fra den foreliggende sammenheng. For Wright var samspillet mellom stedet, bygningen og klientens behov av den aller største beydning. Wrights verk viser hans omtanke for organisk arkitektur ned til de minste detaljer. 

Fra han største kommersielle oppdrag og til de relativt moderate Usonian-husene, skapte Wright nær sagt hver eneste detalj selv, både i den ytre form og i innredningen, inkludert møbler, tepper, vinduer, dører, bord og stoler, lettere utstyr og dekorative elementer. Han var en av de første arkitektene som tegnet og forsynte bygningen med tilpassete møbler og utstyr som inngikk som integrerte deler i en gjennomført utformet helhet, og han vendte ofte tilbake til tidligere oppdrag for å tegne om igjen innredning og utstyr. I sine præriehus brukte han tematiserte og koordinerte formelementer (ofte basert på planteformer som gjentas i vinduer, tepper og annen innredning), gjorde nyskapende bruk av nye byggematerialer som prefabrikkerte betongblokker, glassbyggestein, teglstein og sinktekking (i stedet for tradisjonell blytekking),  blyglassvinduer, gjorde oppsiktsvekkende bruk av [[Pyrex]] rørglass som et hovedelement i Johnsons Wax building. Wright var også en av de første arkitekter som tegnet og installerte spesialtilpasset belysning, inkludert noen av de aller første elektriske gulvlamper.  Hans bruk av de til da nye, kuleformete lampeskjermene vakte i høy grad oppsikt (en utforming som tidligere ikke hadde vært mulig på grunn av de fysiske begrensningene i belysning med gass).

Et av hans prosjekter, [[Monona Terrace]], opprinnelig tegnet i 1937 som City og County Offices for [[Madison (Wisconsin)|Madison]], Wisconsin ble fullført i 1997 på den opprinnelige tomten, og man brukte et utvalg av Wrights endelige utkast til interiøret, bare tilpasset de nye behov som møtesenter.  Tegninger tilpasset bygget, ble utført av Wrights lærling [[Tony Puttnam]]. Monona Terrace ble gjennom 60-årene gjenstand for en uoverensstemmelse mellom de originale tegningene og det fullførte bygget.

Wrights privatliv var fargerikt og skapte fra tid til annen overskrifter. Han giftet seg tre ganger: med Catherine Lee Tobin i 1889, Miriam Noel i 1922 og Olga Milanov Hinzenberg (Olgivanna) i 1928. Olgivanna hadde vært en aktiv tilhenger av den armenske mystiker [[Georges Ivanovich Gurdjieff|G.I. Gurdjieff]], hennes erfaring med Gurdjieff påvirket formen og innholdet på  Wrights [[Taliesin Fellowship]] i 1932.  Møtet med Gurdjieff og Wright er gjennomgått i [[Robert Lepage]]s ''The Geometry Of Miracles''.  Olgivanna fortsatte å lede brorskapet etter Wrights død, inntil sin egen død i [[Scottsdale, Arizona]] i 1985. PÅ tross av stillingen som en høyprofilert arkitekt med høy etterspørsel nesten hele tiden, befant Wright seg bestandig i gjeld takket være sin ødsle livsstil.

[[Fil:Guggenheim museum exterior.jpg|thumb|right|250px|[[Solomon R. Guggenheim Museum]], [[Upper East Side]], New York]]
Wright døde [[9. april]] [[1959]], etter å ha tegnet et enormt antall betydelige prosjekter, inkludert  [[Solomon R. Guggenheim Museum]] i [[New York City]], en bygning som opptok ham i 16 år. (1943–[[1959|59]]). Den er kanskje hans mest anerkjente arbeid. Bygningen stiger som en varm spiral opp fra tomten på [[Fifth Avenue]]; interiøret tilsvarer innsiden av skallet til en snegl. Dets enestående geometri er ment å gi mulighet for å på en ubesværet måte oppleve [[Guggenheim]]s samling av ikke-geometriske malerier ved å ta heis til øverste etasje og så kunne betrakte kunstverkene ved å spasere ned den svakt hellende, sentrale spiral-rampen. Uheldigvis, da museet var ferdig, var mange av Wrights viktige detaljer ignorert; blant annet hans ønske om at veggene skulle males i en varm hvitfarge. Videre er den nåværende utførelse slik at man må betrakte utstillingen mens man går ''oppover'' den svingete rampen i stedet for som Wrights hensikt var: å gå nedover fra toppen.

[[Fil:FrankLloydWright1966USstamp.jpg|thumb|left|Amerikansk frimerke til ære for Frank Lloyd Wright, 1966]]
Wright tegnet 362 hus. Rundt 300 har overlevet frem til 2005. Tre er tapt som følge av naturkatastrofer: Strandhuset til W. L. Fuller in [[Pass Christian, MS]], som ble ødelagt av [[orkanen Camille]] i august 1969, [[Louis Sullivan Bungalow]] i [[Ocean Springs, Mississippi]], som ble ødelagt av [[orkanen Katrina]] i 2005, og [[James Charnley Bungalow]] i [[Ocean Springs, Mississippi]], som ble smadret av [[orkanen Katrina]] i 2005. [[Ennis House]] i California er ødelagt av jordskjelv og svekket av nedbør som har forårsaket jordforkastninger. 

Mens et stort antall av disse bygningene bevares som skatter og det brukes millioner av doller på å vedlikeholde dem, har andre hus problemer med å omsettes på det åpne markedet på grunn av deres særegne utforming og gammeldagse preg. Etter hvert som bygninger eldes blir deres konstruktive svakheter tydeligere og Wrights konstruksjoner har ikke vært immune mot tidens tann. Noen av de dristigste og mest iderike prosjektene har krevd større, strukturelle reparasjoner, de svevende utkragete terrassene på Fallingwater er bare ett eksempel. (En vanlig spøk var hvordan «[[Fallingwater]]» is falling ''into'' the water.) Noen av disse svakhetene kan tilskrives at Wright tøyet grensene for det mulige, andre til en litt slipphendt konstruksjon, og enda andre til det naturlig forfall og slitasje av vær og vind over tid.

Mange spekulerer på om karakteren [[Howard Roark]] i arkitekt [[Ayn Rand]]s bok ''[[The Fountainhead]]'', er basert på, i det minste delvis, Frank Lloyd Wright. Rand selv, en av Wrights klienter, benekter imidlertid dette. 

I 1992 hadde [[Madison Opera]] i [[Madison, Wisconsin]] premiere på operaen [[Shining Brow]], av komponisten [[Daron Hagen]] og librettisten [[Paul Muldoon]] basert på tidlige begivenheter i Wrights liv. Operaen har siden hatt atskillige gjenoppføringer. I 2000 debuterte [[Work Song: Three Views of Frank Lloyd Wright]], et [[teaterstykke]] basert på forholdet mellom de personlige og yrkesmessige sidene ved Wrights liv, på [[Milwaukee Repertory Theater]].

En av Wrights sønner, Frank Lloyd Wright Jr., kjent som [[Lloyd Wright]], var også en kjent arkitekt i [[Los Angeles]]. Lloyd Wrights sønn, (og Wrights barnebarn) Eric Lloyd Wright, er arkitekt i [[Malibu]].