Redigerer Fra Angelico (avsnitt)

== Maleren av serafiske drømmer ==
Fra Angelicos dype åndelighet har en inderlighet i verkene som få har kunnet overgå. Hans skolering som miniatyrist gir seg ofte tilkjenne: I fargene, den relieffløse gestaltningen og anatomien, som ikke alltid er helt korrekt, fordi det ikke interesserer ham. Teknisk sett er han den siste i Giottos linje. Selv om han ikke har fornyet den tradisjonen han fulgte, gav han den et særegent og personlig uttrykk. Hva han kanskje ville fange var selve idealet å gi synlig form til sin tro. Han har blitt kalt «maleren av serafiske drømmer» på grunn av sine unge madonnaer, sine engler og himmelsk fagre kvinnefigurer.

Maleriene hans utmerker seg mer på grunn av hans [[religiøs]]e overbevisning enn av de samtidige renessanseidéene:  Hans motiver er mer [[kristne]] enn de ofte profane motivene som ellers var vanlige i hans samtid. Lyset i hans kunst benevnes ofte som guddommelig snarere enn naturalistisk, og selv om han anvendte de nye [[perspektiv]]ene i sine [[komposisjon (billedkunst)|komposisjon]]er, fikk effektene alltid en underordnet rolle i religionens tjeneste.