Redigerer Formannskapslovene (avsnitt)

=== Landdistrikt og bydistrikt ===

De to lovene var utformet for henholdsvis kjøpsteder og landdistrikt. I henhold til loven om landdistriktene kunne imidlertid ladestedene velge om de ville slå seg sammen med det omkringliggende distriktet eller ha et særskilt formannskap i tråd med loven for kjøpstedene. En del mindre ladesteder valgte å gå sammen med distriktet omkring.<ref name=BYH312/>

På landsbygda var prestegjeldet det vanligste utgangspunktet for å lage formannskapsdistrikt, men også kirkesokn og tinglag ble brukt i den endelige delingen.

Begge lovene stilte krav om minst 50 innbyggere med stemmerett innenfor et formannskapsdistrikt.  Hadde ikke kjøpstaden eller prestegjeldet tilstrekkelig antall innbyggere med stemmerett, så fikk regjeringen fullmakt til å gjøre justeringer som var nødvendig for å lage områder med et stort nok innbyggertall.  Flere kjøpsteder var for små, og disse slo seg da sammen med omkringliggende landdistrikt og ble styrt etter loven om landdistriktene. I ettertid er disse omtalt som «kombinerte land- og kjøbstedskommuner».<ref name=FK>{{Kilde bok |forfatter=Frode Korslund |utgivelsesår=1997 |tittel=Norges kommuner 1837-1997 |forlag =F. Korslund |url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011081508019 | side = 9-10}}</ref>

Kjøpstedene skulle fremdeles være fristilte ovenfor amtet, men amtmannen hadde etter loven tilsynsrett med protokoller og regnskap.