Redigerer Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig (avsnitt)

=== Evakuering og flukt innen Tyskland ===
[[File:Bundesarchiv Bild 101I-464-0383I-26, Nemmersdorf (Ostpreußen), ermordete Deutsche.jpg|thumb|250px|<small>Døde tyske sivile i [[Nemmersdorf]], [[Østpreussen]]</small>.<br />Nyhetene om sovjetiske forbrytelser, spredt og forsterket av nazipropaganda, satte fart i tysk flukt fra Øst-Europa<ref name="Kunz92" />]]

Sent i krigen, mens Den røde armé presset vestover, var mange tyskere urolige for den kommende sovjetiske okkupasjonen.<ref name="Kunz92" /> De fleste tyskere var kjent med sovjetiske represalier mot tyske sivile.<ref name="Gibney198" /> 
Sovjetiske soldater voldtok og begikk andre forbrytelser i stor skala.<ref name="Kunz92" /><ref name="Gibney198"/><ref name="Beck176"/> Nyhetene om forbrytelsene, som [[Nemmersdorfmassakren]],<ref name="Kunz92" /><ref name="Gibney198" /> ble overdrevet og spredt av nazistenes propagandaapparat.

Planer om å evakuere den etnisk tyske befolkningen vestover inn i Tyskland, fra Øst-Europa og de østlige tyske territoriene, ble forberedt av forskjellige nazimyndigheter mot slutten av krigen. I de fleste tilfeller ble planen utsatt helt til sovjetiske og allierte styrker hadde beseiret tyske styrker i området som skulle evakueres. Etterlatelsen av millioner av etniske tyskere til kampsituasjoner i disse sårbare områdene var et resultat av nazistenes holdning mot evakuering, som ble ansett som en «defaitistisk» holdning, og mange nazistlederes fanatiske lydighet mot Hitlers ordre om retrettnekt.<ref name="Kunz92"/><ref name="Beck176" /><ref>''Deutsche Geschichte im Osten Europas – Pommern'', Werner Buchholz (ed.), Berlin: Siedler, 1999, p.&nbsp;516; ISBN 3-88680-272-8; reference confirming this for [[Pomerania]].</ref>

[[File:Bundesarchiv Bild 146-1996-030-01A, Danzig, Flüchtlingstreck.jpg|thumb|left|Flyktningstrøm ved [[Danzig]] i februar 1945.]]
Den første utvandringen av tyske sivile fra østterritoriene bestod av spontan flukt og organisert evakuering, og begynte sommeren 1944, og fortsatte til våren 1945.<ref name="Gibney197198" /> Forholdene ble kaotiske da vinteren ankom, da kilometerlange marsjer av flyktninger dyttet vogner og bar eiendeler gjennom snøen, desperate for å holde seg foran den fremrykkende sovjetiske hæren.<ref name="Gibney198" /><ref name="Kunz93" />

[[File:Bundesarchiv Bild 146-1989-033-33, Pillau, Hafen, Flüchtlinge.jpg|thumb|250px|Evakuering fra [[Pillau]], 26. januar 1945]]
Mellom 6<ref name="Brunnbauer84" /> og 8,35<ref>Kunz, Andreas, ''Wehrmacht und Niederlage: Die bewaffnete Macht in der Endphase der nationalsozialistischen Herrschaft 1944 bis 1945'', 2nd edition, Munich: Oldenbourg Wissenschaftsverlag, 2007, p.&nbsp;93; ISBN 3486583883. 3.5 million refugees in the East on 28 January 1945; 8.35 million refugees in the East on 6 March 1945. Numbers based on contemporary government and Nazi party documents.</ref> millioner tyskere flyktet og ble evakuert fra områder øst for [[Oder-Neisse-linjen]] før sovjethæren tok kontroll over regionen.<ref name="Brunnbauer84"/> Flyktningefølger som kom innen rekkevidde for den sovjetiske hæren opplevde høye tap, da lavtflyvende jagerfly angrep, og noen ble også overkjørt av panservogner.<ref name="Gibney198" /> Mange flyktninger forsøkte å returnere til sine hjem når kamphandlingene stilnet. Det tyske føderale arkivet anslo at mellom 100–{{formatnum:120000}} sivile (1 % av daværende befolkning) ble drept under flukten og evakueringene.<ref name="Spieler, Silke 1948. Pages 23-41"/> Den mobiliserte [[Kraft gjennom glede|KdF]]-rutebåten [[«Wilhelm Gustloff»]] ble senket i januar 1945 av en ubåt tilhørende [[den sovjetiske marine]]n. Senkingen førte til omtrent 9 000 sivile og militærpersonell på flykt fra Østpreussen døde. Før 1. juni 1945 hadde omtrent {{formatnum:400000}} mennesker flyktet tilbake over [[Oder]]- og [[Neisse]]-elven, mot øst, før sovjetiske og polske myndigheter sperret elvekryssingene. Rundt {{formatnum: 800000}} ankom også [[Schlesien]] via Tsjekkoslovakia.<ref>Brunnbauer, Ulf/Michael G. Esch/Holm Sundhaussen, ''Definitionsmacht, Utopie, Vergeltung'', p.&nbsp;85.<!-- publishing info, ISBN needed --></ref>