Redigerer
Fordøyelsessystem
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Tynntarmen === :''Hovedartikkel: [[Tynntarmen]]'' Tynntarmen er ca. 4-6 meter lang hos mennesker, men lengden kan variere mye hos andre dyr. Den består av tre deler: ''Duodenum'' (tolvfingertarmen) er den første (innledende) delen av tynntarmen og utgjør ca. 25–30 cm. Den kalles tolvfingertarmen fordi den utgjør tverrbredden av tolv fingre. ''Jejunum'' er den andre delen av tynntarmen, og ''ileum'' den siste delen. Tynntarmen utgjør den viktigste delen av fordøyelseskanalen. Fra cellevegene i tynntarmen skilles det ut enzymer som fullfører nedbrytningen av næringsstoffer, som i denne delen av tarmen blir så små at de kan absorberes. Den foldede slimhinnen i tynntarmen er besatt med [[million]]er av små utvekster som kalles [[tarmtott]]er (''villi''). Tarmtottene suger opp næringsstoffene og overfører disse til cellene i kroppen via [[blod]]- og [[lymfer|lymfekarnettet]]. ==== Tolvfingertarmen, leveren, galleblæra og bukspyttkjertelen ==== :''Hovedartikler: [[Tolvfingertarmen]]; [[Leveren]]; [[Galleblæra]]; [[Bukspyttkjertelen]]'' [[Fil:Gray1056.png|thumb|right|[[Abdomen]]]] Tolvfingertarmen kan sies å være et blande- og nøytraliseringspunkt øverst i tynntarmen. Nedbrytningen av [[fett]] begynner i denne delen av tarmen, mens nedbrytningen av [[karbohydrat]]er og proteiner fortsetter her. Når den nå tyntflytende næringsblandingen forlater magesekken kommer den først inn i tolvfingertarmen, der den først blir tilsatt bukspytt fra buksypyttskjertelen via bukspyttkanalen. Dette skjer gjennom at kroppen sender ut [[signalstoff]]er ([[hormoner]]) til bukspyttkjertlen, som så tømmer sitt produkt i tolvfingertarmen. Bukspyttet er sterkt basisk bikarbonat som nøytraliserer den sure magesaften, som ellers ville kunnet skade tarmen. Bukspyttet inneholder dessuten ulike basiske enzymer. [[Trypsin]]er som spalter proteiner til aminosyrer, [[amylase]] som spalter polysakkarider og disakkarider til [[monosakkarider]], og [[lipase]] som spalter fett til [[alkoholer|alkoholen]] [[glyserol]] og [[fettsyrer]]. I samme punkt i tolvfingertarmen blir også [[galle]] tilført via gallekanalen fra galleblæra. Gallen lages i leveren som overfører den til lagring i galleblæra. Der blir gallen konsentrert og overført til tolvfingertarmen etter behov. Også dette skjer gjennom at kroppen sender ut signalstoffer (hormoner) til galleblæra, som så tømmer produktet sitt i tolvfingertarmen. Gallen hjelper til med å spalte fett og finfordeler det, slik at enzymene som spalter fettet får maksimale arbeidsvilkår. ==== Jejunum og ileum ==== :''Hovedartikler: [[Jejunum]]; [[Ileum]] ''Jejunum'' utgjør ca. 2,5-4 meter av tynntarmen hos mennesket og følger direkte etter den 25–30 cm lange tolvfingertarmen. Størstedelen av den kjemisk fordøyelsen og absorpsjonen skjer her, selv om absorpsjon skjer i hele tarmen. Slimhinnefoldene er størst og mest tallrike i jejunum og forsvinner omtrent i nedre del av ileum. ''Ileum'' utgjør ca. 1,5-2 meter av tynntarmen hos mennesket og følger etter jejunum. Den ender opp i ileocøkalklaffen, koblingspunktet mellom tynntarmen og tykktarmen. [[Fil:Gray1075.png|thumb|left|Overgangen mellom [[tynntarm]] og [[tykktarm]]]] Ca. 95% av mage-tarminnhold blir absorbert i tynntarmen. Innholdet i tarmen beveger seg gjennom den med såkalt kontraksjon, en rytmisk sammentrekning og avslapning som etterfølges av nye. Innholdet flyttes på denne måten både fram og tilbake i tarmen (mange ganger), samtidig som det sakte presses framover. Tarmens bevegelser er også kjent som ''[[motilitet]]''. Når mesteparten av tarminnholdet er absorbert, erstattes segmenteringsbevegelsene av svake [[peristaltiske bevegelser]] som fører til at tarminnholdet føres ganske langsomt videre.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser
Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2022-01
Kategori:Omdirigering mangler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon