Redigerer Folkevandringstiden (avsnitt)

=== Epidemier og hungersnød ===
Historiske kilder forteller om en [[Pest|byllepest]] som best lar seg sammenligne med [[svartedauden]] i [[middelalderen]]. Denne pesten raste i områdene rundt [[Middelhavet]], og deretter store deler av [[Europa]] etter år [[545]]. Den kjennes som [[den justinianske pesten]], og alt tyder på at den hadde stor dødelighet. Det første kjente utbruddet skjedde i [[Etiopia]] i [[541]]. Samme år ble [[Alexandria]], [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]], [[Konstantinopel]] og kysten av [[Spania]] rammet, sannsynligvis på grunn av skipshandelen. I [[543]] var den alt nådd fram til [[Roma]] og [[Marseille]], og gjennom [[Gallia]] helt opp til elven [[Mosel]] ved [[Trier]]. Skriftlige kilder viser at pesten nådde de [[Angelsaksere|angelsaksiske]] kongedømmene i [[Storbritannia (øy)|Britannia]] og dessuten [[Irland (øy)|Irland]].

Det er ingen kilder på at pesten nådde Norge, men den benyttes indirekte som den viktigste forklaringen på de endringer som skjedde på [[500-tallet]]. I tillegg var pesten ikke en enkeltstående epidemi, men noe som, i middelalderen, kom i bølger. I Gallia kom den på nytt i [[570]], [[580]] og [[588]], og vi vet at den hadde stor effekt på [[Østromerriket]], kanskje like ødeleggende som svartedauden var på 1300-tallet.<ref>Solberg, side 202</ref>

Man antar pesten og befolkningsreduksjon også var en betydningsfull årsak til at det komplekse urnordiske språket endret seg drastisk i Norge, blant annet ved at ordene ble kortet ned i lengde. Dette kalles for [[synkopetiden]], tiden mellom år [[500]]-[[700]], og fra rundt år 700 begynner språket igjen å stabilisere seg til det som ble [[Norrønt språk|norrønt]] eller gammelnorsk språk.