Redigerer Folkemordet på armenerne (avsnitt)

=== Første verdenskrig ===
{{se også|Første verdenskrig}}
Da krigen nærmet seg tiltok voldshandlingen i grenseområdene øst i Analtolia. Sivile muslimer ble drept og et langt større antall armenere ble drept. Etter november 1914 tiltok volden rettet mot etniske armenere markant.<ref name="Erickson2008" />[[Fil:Şükrü Kaya, Minister of Interior.jpg|thumb|Şükrü Kaya.]]
Det osmanske rike allierte seg med [[sentralmaktene]] under krigen. Første prioritet for Det osmanske rike og krigsminister Enver Pasja var å ta tilbake områdene som gikk tapt i krigen mot Russland nesten 40 år tidligere. Til tross for at Tyskland rådet Enver Pasja fra å angripe Russland, gjorde han likevel det noen få måneder etter at krigen brøt ut. Det er anslått at den osmanske hæren bestod av 100&nbsp;000&nbsp;&ndash;&nbsp;190&nbsp;000 soldater, men de var meget dårlig utstyrt, spesielt med tanke på den kommende vinteren. Russerne på sin side hadde 100&nbsp;000 soldater stasjonert i området. 

Russland tapte stort på den prøyssiske fronten og flyttet nesten halvparten av soldatene fra den tyrkiske fronten dit, og etterlot seg da drøyt 60&nbsp;000 soldater. I begynnelsen avanserte den osmanske hæren langt inn i Kaukasus, og nådde på slutten av desember 1914 byen [[Sarikamis]] som ligger omtrent 100&nbsp;km fra den nåværende grensen mellom Armenia og Tyrkia. Målet var å utslette mesteparten av den russiske hæren i Kaukasus. Her tapte osmanene slaget om byen og mistet mellom 50&nbsp;000 hvorav 33000 ble drept i kamp. Tallene er usikre, men de tapte rundt 50 % av styrkene sine, noe som var katastrofalt. Katastrofen ved [[Sarikamis]] antas å ha utløst behov for syndebukk.<ref name="Erickson2008" /> Tapet blottla det østlige Anatolia for russiske styrker som gjenerobret [[Ardahan (provins)|Ardahan]], rykket inn på osmansk territorium og tok kontroll over flere provinser.<ref name="Bulutgil" /> 

Enver Pasja trakk seg som øverstkommanderende for hæren og beskyldte offentlig armenerne for å ha skylden for det katastrofale nederlaget i krigen mot Russland, da en del armenske opprørsgrupper hadde angrepet tyrkiske forsyningstransporter og gjort væpnet opprør flere steder i håp om å få sin selvstendighet. Armenske partier og geriljaer som ønsket selvstendighet hadde eksistert lenge og armenske grupper hadde lenge samarbeidet med Russland<ref name="hl" />. Dette bidro  til at mange flyktet til de russisk kontrollerte områdene og vervet seg til [[Den keiserlige russiske hær|den russiske hæren]].<ref name="hl" /> Disse kjempet på russernes side mot Det osmanske riket<ref name="hl" />.

Fra slutten av februar 1915 forsøkte allierte styrker å ta seg gjennom [[Dardanellene]]. Stredet var minelagt og beskyttet av artilleri utplassert på skråningene. De allierte iverksatte da landgang på Gallipoli-halvøyen og ved Kumkale: Den første landgangen under [[slaget om Gallipoli]] var 25. april 1915. Landgangen begynte samme dag eller dagen etter at folkemordet ble innledet med internering og henrettelse av flere hundre fremstående armenere. Det antas at armenerne ble syndebukker for denne opplevde trusselen mot nasjonen.<ref name="Astourian1990">{{Kilde artikkel|tittel=The Armenian Genocide: An Interpretation|publikasjon=The History Teacher|doi=10.2307/494919|url=https://www.jstor.org/stable/494919|dato=1990|fornavn=Stephan|etternavn=Astourian|serie=|bind=23|hefte=2|sider=111–160|issn=0018-2745|besøksdato=2024-01-19}}</ref>