Redigerer Folkemordet i Rwanda (avsnitt)

==Tidslinje==
===April 1994===
 
'''6. april''': Habyarimana dør når flyet hans blir skutt ned. Hvem som står bak er selv i dag ukjent, men hutu-ekstremister tar fort kontroll over regjeringen. 
 
'''7. april''': Bevæpnete hutu-ekstremister går systematisk til angrep på tutsier og moderate hutupolitikere. I løpet av denne første dagen dreper de 8 000 mennesker.

Den amerikanske ambassadøren i Rwanda ringer Washington og sier at dette ikke ”bare” dreier seg om politiske drap, men at det er et folkemord. USA bestemmer seg, sammen med andre allierte, for å evakuere amerikanere og europeere.
 
Den canadiske lederen for FN-styrkene, General Dallaire får beskjed fra New York om å ikke gripe inn for å forhindre en mulig konflikt mellom FN-styrkene og hutu-militsen.

'''9-11. april''': Gen. Dallaire sender bud etter flere soldater, han ber om å få doblet styrken til rundt 5 000 soldater. 
 
Franske, italienske og belgiske kommandosoldater ankommer Rwanda for å evakuere amerikanere og europeere. Store styrker fra US Marines ankommer Burundi, for å stå klare til å gå inn i Rwanda hvis europeiske styrker skulle få problemer med evakueringen. Etter evakueringen forlater styrkene Rwanda. 
 
Fire dager inn i folkemordet regner man med at 32 000 mennesker er døde. 
 
'''15. april''': Tidligere statsminister Agathe Uwilinglyimana blir sammen med 10 belgiske FN-styrker brutalt myrdet. Belgia, med støtte fra USA, trekker alle styrker ut av Rwanda. Det viser seg at de brutale drapene på de belgiske FN-soldatene er nøye planlagt, og Belgia, som har en viktig del av FN-styrken, reagerer akkurat slik hutu-ekstremistene ønsket. Tallet på døde har steget til 64 000. 
 
'''19. april''': Human Rights Watch kommer med tallet 100 000 døde og ber FNs sikkerhetsråd om å bruke ordet folkemord.

De siste belgiske troppene forlater Rwanda og gen. Dallaire står igjen med 2 100 FN-soldater. I løpet av dagen kommer han til å miste forbindelsen med store deler av landet, og må bruke satellittelefon for å kontakte hovedkvarteret i New York. 
 
'''20-21. april''': FNs sikkerhetsråd, presset av USA, stemmer for å trekke 90 % av FN-soldatene ut av Rwanda. Fra nå av kan FN bare påvirke hutu-ledere på telefon.
 
'''25. april''': Gen. Dallaire står igjen med en 450 manns FN-styrke, bestående av dårlig utrustede soldater fra diverse utviklingsland. Dødstallet er steget til 144 000.

===Mai–Juli 1994===
'''17. mai''': 328 000 mennesker antas døde. Endelig begynner medlemmene av FN-sikkerhetsråd å våkne. Gen. Dallaire skal få en ny styrke på 5 000 mann, først og fremst bestående av soldater fra afrikanske land, men USA skal støtte styrken med 50 pansrede militærkjøretøyer (APC). 
 
Problemet er at ingen av landene som er spurt er interessert i å sende soldater til Rwanda, og amerikanerne bruker opp tiden på å diskutere alt fra transport av kjøretøyene til hva slags farge de skal males i. De første kjøretøyene ankommer Rwanda først i juli. 
 
'''22. juni''': Leger uten grenser opererer nå med et tall på 616 000 omkomne, og ennå har ikke gen. Dallaire og FN-styrkene fått forsterkningene på de lovede 5 000 mann. 
 
USA velger endelig å godta franskmennenes forslag om å sende en egen fransk FN-styrke bestående av 2500 mann. Flere land i sikkerhetsrådet har lenge vært tvilende til Frankrikes nære forhold til den fransktallende regjeringen i Rwanda. 

Franskmennene oppretter ”trygge soner” i områder kontrollert av hutu-regjeringen. Tross dette foregår det fortsatt mord i de kontrollerte områdene. Et sted mellom 15 og 20 000 mennesker skal ha blitt reddet på grunn av fransk intervensjon, men samtidig skal de ansvarlige for folkemordet ha grepet sjansen til å komme seg trygt til Zaïre i buffersonen opprettet av de franske styrkene. Det Paris kaller en vellykket militær intervensjon blir av mange andre sett på som fransk støtte til det fallende hutu-regimet. 
 
'''17. juli''': RPF tar kontroll i Kigali og krigen er over. De skyldige for folkemordet har flyktet til Zaïre. I løpet av 100 dager har verden vært et lammet vitne til drapet på mellom 800 000 og en million mennesker.