Redigerer Folkemord (avsnitt)

==== Einsatzgruppenprosessen ====
{{utdypende|Einsatzgruppen-prosessen}}
Myndighetene i Washington ba [[Telford Taylor]], leder for aktoratet, om å beskrive forfølgelse av jøder og andre som folkemord i de etterfølgende [[Nürnbergprosessene]]. I forarbeidet til Einsatzgruppen-prosessen skrev en etterforsker blant annet at de tiltalte hadde gjennomført «mass murder (genocide)» i de okkuperte områdene. Einsatzgruppenprosessen frembragte klare bevis for folkemord i henhold til Lemkins definisjon. Bevisene i Einsatzgruppenprosessen var overveldende med nøyaktig beskrivelse av over 1 million mord og tidligere hadde [[Otto Ohlendorf]] levert et utilslørt vitnemål i saken mot [[Ernst Kaltenbrunner]].<ref name="Earl2013">{{Kilde artikkel|tittel=Prosecuting genocide before the Genocide Convention: Raphael Lemkin and the Nuremberg Trials, 1945–1949|publikasjon=Journal of Genocide Research|doi=10.1080/14623528.2013.821225|url=https://doi.org/10.1080/14623528.2013.821225|dato=2013-09-01|fornavn=Hilary|etternavn=Earl|serie=3|bind=15|sider=317–337|issn=1462-3528|besøksdato=2022-04-09}}</ref>

Tiltalen i Einsatzgruppe-prosessen definerte [[forbrytelser mot menneskeheten]] i to punkter:
# Mellom mai 1941 og juli 1943 utførte de tiltalte forbrytelser mot menneskeheten i form av forfølgelse, mord, utryddelse og andre umenneskelige handlinger mot sivilbefolkningen.
# Handlingene nevnt i punkt 1 ble utført som ledd i et systematisk folkemordsprogram med sikte på å ødelegge etniske grupper ved morderisk utryddelse.{{efn|1. Between May 1941 and July 1943 all of the defendants herein committed crimes against humanity. . . in that they were principals in, accessories to, ordered, abetted, took a consenting part in were connected with plans and enterprises involving, and were members of organizations or groups connected with, atrocities and offenses, including but not limited to, persecutions on political, racial, and religious grounds, murder, extermination, imprisonment, and other inhumane acts committed against civilian populations . . . .
2. The acts. . . charged in paragraph 1 of this count were carried out as part of a systematic program of genocide, aimed at the destruction of foreign nations and ethnic groups by murderous extermination.<ref name="Earl2013" />}}
Det andre punktet kobler sammen eller skaper et stort overlapp mellom forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. De ble dermed implisitt tiltalt for folkemord. Aktor [[Benjamin Ferencz]] redegjorde i åpningsinnlegget for at drap på forsvarsløse sivile i krig er en [[krigsforbrytelse]] og at disse drapene samtidig inngikk i en annen, større og mer alvorlig forbrytelse nemlig folkemord.{{efn|Benjamin Ferencz explained the difference between genocide and war crimes during his opening statement. He noted that while ‘assault . . . may be part of the graver offense of robbery’, it is still legally proper to charge a criminal with both crimes. The same is true, he argued, in the murder of ‘defenceless civilians during a war’; this ‘may be a war crime, but the same killings are [also] part of another crime, a graver one if you will, genocide’.}} Aktor fremholdt at rettssaken ville «show that the deeds of the men in uniform were the methodical execution of long-range plans to destroy ethnic, national, political and religious groups which stood condemned in the Nazi mind. Genocide—the extermination of whole categories of human beings, was a foremost instrument of the Nazi doctrine». I rettsoppgjøret mot nazistene ble forbrytelser mot menneskeheten brukt i svært bred betydning for å fange opp et bredt spekter av overgrep, FNs senere definisjon var snevrere.<ref name="Earl2013" />

I Einsatzgruppen-prosessen la påtalemakten omfattende bevis til grunn for at massemordene var planlagt. [[Otto Ohlendorf]] fortalte etterforskerne at massedrapene på sovjetiske jøder var planlagt og ordren gitt av Hitler før invasjonen. Hitlers og nazistenes antisemittisme og jødeforfølgelsene før 1941 styrket bildet av at massemordet var planlagt og ikke tilfeldige og heller ikke utilsiktet biprodukt av krigen. De detaljerte rapportene fra Einsatzgruppene viste at massakrene var systematiske noe som tydet på at massakrene inngikk i en større plan. Påtalemakten antok at alle jødene i Sovjetunionen ville ha blitt drept dersom Hitlers antatte plan hadde blitt fullført. Rettsoppgjøret tok ikke stilling til når og av hvem planen faktisk ble lagt og ordren faktisk gitt, noe som har stått sentralt i den senere historiefaglige diskusjonen om [[ansvar for holocaust]].<ref name="Earl2013" />

Lemkin beskrev folkemord som en kollektiv forbrytelse noe som kunne stride mot et liberalt prinsipp om individuelt strafferettslig ansvar. I Nürnberg ble individuelt ansvar lagt til lederne som ble holdt ansvarlige i kraft av sin mulighet til å gi ordrer. Påtalemakten la til grunn at de omfattende massakrene ikke kunne være resultat av feil hos noen villfarne underordnete.{{efn|Every man in the dock had full knowledge of the purpose of his organization. We cannot believe that any member of a group engaged in murders by the thousands could fail to know its criminal intent. We do not undertake the burden of showing any defendant’s foreknowledge of the precise contours of the crime committed. Nowhere on earth does the law impose such a burden. Each defendant held a position of responsibility or command in an extermination unit. By virtue of his post he had the power to order executions. It is not conceivable
that these grave deeds were independent acts of misguided subordinates.<ref name="Earl2013" />{{rp|332}}}}<ref name="Earl2013" /> Lemkin var opptatt av at dommen, ikke bare aktor, brukte begrepet folkemord for ellers ville det se ut til at aktor ikke hadde bevist folkemord og han ble svært skuffet da hovedprosessen i Nürnberg ikke la begrepet til grunn. I saken mot [[Oswald Pohl]] og i Einsatzgruppen-prosessen forsøkte dommer [[Michael Musmanno]] å utvikle og konkretisere begrepet folkemord og skrev blant annet at «folkemord er den vitenskapelige utryddelsen av en rase».<ref name="Earl2013" />