Redigerer Folkeavstemningen om Norges tilslutning til EU 1994 (avsnitt)

===Nei-siden===
[[Nei til EU]], ledet av [[Kristen Nygaard]] og ungdomsorganisasjonen [[Ungdom mot EU]] var den viktigste organisasjonen på nei-siden. Organisasjonen ble grunnlagt i [[1990]] med henblikk på å forhindre både medlemskap i EU og tilslutning til EØS-avtalen, selv om det sistnevnte perspektivet ble tonet ned i selve EU-kampen. [[Senterpartiet]], [[Sosialistisk Venstreparti]] og [[Rød Valgallianse]] var rene nei-partier, mens [[Venstre]] og [[Kristelig Folkeparti]] også tok stilling mot medlemskap, selv om det i begge partiene var betydelige mindretall som var for medlemskap. Blant næringslivet var bonde- og fiskerinteressene viktige for nei-siden, og utgjorde dens viktigste økonomiske fundament.

[[Landsorganisasjonen i Norge|LO]] vedtok på sin kongress [[22. september]] 1994 å gå mot medlemskap, selv om lederen [[Yngve Hågensen]] var en uttalt ja-mann, mens de andre fagorganisasjonene valgte ikke å ta stilling. Videre organiserte nei-siden i Arbeiderpartiet nettverket ''Sosialdemokrater Mot EU'', mens ''Pøbler Mot Unionen'' var et mer fargerikt innslag, som lanserte slagord som «Det er nok bønder i byen», «Ja til etnisk rot, nei til EU» og «EU er et helvete – satanister for EU». ''Borgerlige mot EU'' var et annet innslag som senere dannet mye av grunnlaget for [[Kystpartiet]]. Også den demokratiske norske miljøbevegelsen bestående av [[Naturvernforbundet]], [[Natur og Ungdom]] og [[Framtiden i våre hender]] tok stilling mot EU. Det samme gjorde organisasjoner som [[Juvente]], [[Ungdom mot narkotika]] og [[SOS Rasisme]].