Redigerer Flateby (avsnitt)

==Historie==

=== Stedsnavnet ===
«''[Enebakk] Herredet har fra eldgammel tid været delt i grender eller fjerdinger: strondin, á strondine (på stranden), Enebakkstranden...''».<ref name=":6">{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/d0c02bc63299a7a7115568fc91009f82?page=21|tittel=Enebakk Herred: Bidrag til en bygde- og slektshistorie|etternavn=Aas|fornavn=N. R.|utgiver=Kølbelske bok- og kunsttrykkeri|år=1927|utgivelsessted=Oslo|side=16}}</ref>

12. Februar 1342; ''«I Siggærboele er liggær j jgnærdale a strondenne. Altså I Sikkebøl som ligger på Stranda i Ignardal, Enebakk»''<ref name=":7" /> I 1424 er det Strandænæ.

Stronden eller Strondin var Flateby altså kjent som rundt 1300, i 1753 var det kjent som Stranden Fjærding,<ref name=":3">{{Kilde www|url=http://enebakk-historielag.no/publikasjoner/enebakk-gjennom-tidene/|tittel=Enebakk gjennom tidene – Enebakk Historielag|besøksdato=2021-08-12|språk=nb-NO}}</ref> og i 1865 var det kjent som Stranden, men rutebåtene fra samme år ble døpt 'D/S Flateby'.<ref>{{Kilde www|url=http://enebakk-historielag.no/publikasjoner/om-enebakk-svnnove-nersveens-selskap-10-3-2007/|tittel=Om Enebakk – Svnnøve Nersveen’s selskap 10.3-2007 – Enebakk Historielag|besøksdato=2021-08-13|språk=nb-NO}}</ref><ref name=":5" />

Navnet Flateby som stammer fra Fladebyegodset, kommer fra det gammelnorske Flatibyr - Flat gård.<ref name=":6" /> Sannsynligvis var både Stranden og Flateby i bruk på 1800 tallet.

=== Fladebyegodset ===
På Flateby lå ett av godsene til [[John Collett (1758–1810)|John Collett]], etter sigende det største av hans gods.
[[Fil:Jacob Munch - Flateby i Enebakk - Oslo Museum - OB.01042.jpg|miniatyr|Maleri av [[Jacob Munch]] fra 1809 med Fladebygodset i bakgrunnen. De fire personene i forgrunnen er maleren selv, hans ektefelle [[Emerentze Munch]], [[Jens Aars]] og  muligens [[John Collett (1758–1810)|John Collett]].{{foto|Rune Aakvik / [[Oslo Museum]]}}]]
I 1614 ble gården pantsatt til [[fogd]]en i nedre Romerike; Morten Thomassen. Lagmannsdommen i 1622 bestemmer at løsningsretten til gården faller til Arild Gyldensøs sine arvinger. Arilds datter innløste gården snart etter 1647, gjennom flere dødsfall og giftemål falt gården i fogden i Eiker og Lier i 1695 til Peder Iversen Rosenberg gjennom giftemålet med enken til [[Christen Eschildsen]], rådmann i Oslo. Eschildsen eide også flere gårder og gårdparter i Enebakk. Rosenbergs sønn, var Morbror til [[James Collett (1728–1794)|James Collett]] som tilslutt arvet gården i 1753. Gården ble da taksert til 8000 [[riksdaler]], og de 13 gårdene som kom med i arven ble taksert til 4030 riksdaler.<ref name=":6" />

Bygningen som ikke var brukt som fast bopel hadde tre etasjer, kavalerkammer og var utfordrene å holde varm om vinteren. I 1821 eide Colletfamilien; Hovedgården, 13 omliggende gårder, en del av Rakkestad gård og Orderud skog.

Hvert år ved juletider ble det her holdt store selskapeligheter, med dramatiske opptog, komediespill og maskerader. [[Henrik Wergeland]] kalte stedet «Den Collettske Eremitage».<ref name=":1">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Flateby|url=http://snl.no/Flateby|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-06-24|besøksdato=2021-08-10|språk=nb|fornavn=Svein|etternavn=Askheim}}</ref> Likedan var det store festligheter på Flateby under jakten på høsten. James opprettet et jaktselskap i 1753; jegerne hadde egne uniformer, opprettet en jaktlov med 29 paragrafer og jaktet hovedsakelig på [[harer]]. Protokoll for jakt er ført fra 1798 til 1823, og julejournalen er ført mellom 1800-1808 samt 1793. Begge forteller i detalj om hvordan det hele foregikk og hvem som deltok.<ref name=":3" /><ref>Butenschøn og Mykland (1994).</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Bygningene forteller|publikasjon=IGN|url=http://enebakk-historielag.no/wp-content/uploads/2014/05/4-2006.pdf|dato=2006-11-01|redaktør-fornavn=Henning|redaktør-etternavn=Bergersen|via=http://enebakk-historielag.no|utgiver=Enebakk Historielag|hefte=4|sider=31|issn=1501-4479}}</ref><ref name=":4">{{Kilde www|url=http://kultur.enebakk.no/museer/|tittel=Museer / Enebakk Kommune - Kulturtjenesten|besøksdato=2021-08-12|verk=kultur.enebakk.no|arkiv-dato=2021-08-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210812121715/http://kultur.enebakk.no/museer/|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/nbsok/nb/0b81d7bc213444434cebc888d1589901?lang=no#0|tittel=Fladebye Journalene|år=1994|isbn=82-7694-0102}}</ref>

Da det Collettske handelshus brøt sammen, ble godset solgt i [[1827]], og bygningene ble revet i [[1840]].<ref name=":1" /> I dag er det ingen ting som vitner om bygningen, annet enn høyden det lå på.

=== Stranda Skole ===
John Collett startet i 1807 skole på Flatebygodset. Han flyttet skolen over til den ferdigbygde skolebygningen på Vesle-Auen i 1808. Etter Flatebygodsets fall rundt 1820, ble skolen nedlagt i 1821. Kommunen besluttet å opprette fast skole på Stranda i 1856.<ref name=":2">{{Kilde www|url=http://enebakk-historielag.no/kulturminner/flateby/|tittel=Flateby – Enebakk Historielag|besøksdato=2021-08-10|språk=nb-NO}}</ref> Stranda skole er nå barneskole for klassetrinn 5–7.

=== Fladebydalen Industriområde ===
I Flatebydalen lå opprinnelig sagverket til Collettene, men bare rester av de gamle sagene stod igjen da [[Hartvig Bache-Wiig]] bygde [[Papirmasse|Tresliperi]] ca 1900.<ref name=":7">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013050708046|tittel=Enebakk Bygdebok|etternavn=Kirkeby|fornavn=Birger|utgiver=Enebakk Kommune|år=1981|bind=1|utgivelsessted=Enebakk}}</ref> Sliperiet gikk bare i et år. Ombygd til sulfat-cellulosefabrikk i 1905, brant samme år. Ny fabrikk kom i drift 1906. Damanlegg bygget i 1895 ble brukt som vannreservoir til Fabrikkens elektrisitet frem til slutten av drift i 1932.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kart - Kulturminnesøk|url=https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.83094462237008,11.136987805366516,59.82857753378902,11.141923069953918&zoom=18&id=2f938f30-3c05-11eb-9432-005056bf3d73|avis=Kulturminnesøk|besøksdato=2021-08-13|språk=en-US}}</ref> På det meste arbeidet det ca. 140 personer ved fabrikken. Rett nord for fabrikken lå det en brygge hvor frakte/ passasjerbåten «Strømmen» la til. Mellom 1952–1960 var to av byggene i bruk som [[Metallstøping|metallstøperi]] og en makaronifabrikk (1950–1975). Alle bygningene er revet, unntatt makaronifabrikken som i dag er i bruk av en motorklubb.<ref name=":5">{{Kilde www|url=http://enebakk-historielag.no/kulturminner/10-fladeby-cellulosefabrikk/|tittel=10 Fladeby Cellulosefabrikk – Enebakk Historielag|besøksdato=2021-08-12|språk=nb-NO}}</ref><ref name=":4" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.enebakkhistorie.no/galleri/displayimage.php?album=2&pid=191#top_display_media|tittel=Registrerte bilder - Gruppebilde fra Flateby Cellulosefabrikk 1912 - Bildegalleri for Enebakk Historielag|besøksdato=2021-08-11|verk=www.enebakkhistorie.no}}</ref>

Det er nå båt og badeplass kalt Flateby Bruk på det tidligere fabrikkområdet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.enebakk.kommune.no/vaare-badeplasser.358772.no.html|tittel=Våre badeplasser - ENEBAKK KOMMUNE|besøksdato=2021-08-13|språk=no|verk=www.enebakk.kommune.no|arkiv-dato=2021-08-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210813073416/https://www.enebakk.kommune.no/vaare-badeplasser.358772.no.html|url-status=yes}}</ref>

Flateby er scene for første del av [[Henrik Wergeland]]s skuespill ''Norge i 1800 og 1836'' som ble oppført i [[Det Norske Studentersamfund]] 17. mai 1836 år.<ref name=":0">{{Citation needed}}</ref>

Kulturtradisjonene fra Flateby er nærværende i [[Ragnhild Jølsen]]s diktning.<ref name=":0" />