Redigerer Flak (tømmerfløting) (avsnitt)

== Vedflak ==
Den norske trelasthandelen inkluderte også ''vedtransport'' ikke bare til privat bruk, men også til [[bergverk]], [[glassverk]] og [[brenneri]]er i nærområdet. Dette virket ble gjerne kalt ''[[lakterved]]'', fram til begynnelsen av 1900-tallet foregikk denne formen for transport på [[Mjøsa]]. I laktervedet eksisterte det ikke en minstedimensjon på det aktuelle trevirket i motsetning til [[tømmerfløting]]en.

Et vedflak er en seilførende farkost med et enkelt råseil reist på en mast midt på en hul flåte i to vinkelrette lag stilt ovenpå en ''bærebunn'' med minst åtte stokker, gjennomboret og forbindet med en lang kjeppe samt to vinkelrette stokker over som på en laftet bygning. Midt på bærebunnen ble det boret et hull for masten, ofte var en grov stokk lagt for det formålet. På masten ble det heist opp en råstang med en trosse festet til et kakk på toppen. Råseilet kunne være lang helt ned til «dekket». Et slikt vedflak er ''hult'' fordi det ble lagt stokker på i flere omganger opp til minst 3 [[alen]] over bunnen. Trevirket ble losset ned i den hule flåten.

Vedflaket uten seil har blitt kalt ''[[binge]]'' som et avdelt rom i [[fjøs]]et eller inngjerdingen for småfe. En slik binge minnet om et laftet hus uten tak med vinkelrette stokker i en firkantet konstruksjon opptil 14-16 alen i lengde på hver kant. En slik binge har stor lasteevne i forhold til hestetrukkede kjøretøyer og dermed ble et billig og raskt alternativ for vedtransporten. Vedflaket med seil ble koblet sammen med opptil 4-5 binger med fire stokker som ble festet i vedflakene som ''band''. Meget lange stokker ble tatt med på veggen av vedflaket eller bingen for å ha landkjenning, disse ble kalt ''landband''.

En slik ''vedflåte'' på fem til seks firkantede vedflaker var sett på Mjøsa fram til den siste vedtransporten om våren [[1908]], på en typisk vår hadde minst seks vedflåter vært på farten fra [[Espa]] i sør nordover helt opp til [[Hamar]] langs østlige bredde av sjøen. Det hendte at en vedflåte ble blåst for nær den vestlige bredden på [[Feiring]]. I vindstille dager ble lange og store årer tatt i bruk. En ferd nordover til Hamar eller landet på [[Stange]] med en god vind kunne ta 18 til 24 timer. Underveis hendt det at mannskapet på vedflaket gjorde opp ild på et ildsted.