Redigerer Flåmsbana (avsnitt)

===Drift===
Damplokomotivene som ble brukt den første tiden hadde tre forskjellige bremsesystemer. Skinnebremsene trykket rett mot skinnegangen for å skape mer friksjon. Mottrykksbremsene virker ved at dampmotoren kjøres baklengs og fungerer som en kompressor, bremseeffekten reguleres ved en strupeventil mens sylindrene kjøles med vann. De elektriske lokomotivene av type El 9 ble bygget for både Flåmsbana og Hardangerbana, og akseltrykket ble begrenset til 12 tonn. Vektbegrensningen gjorde lokomotivene ble relativt korte.<ref name=Gubberud/>
[[File:Myrdal (Flåmsbanen) - no-nb digifoto 20160210 00204 NB MIT FNR 12030 (cropped).jpg|thumb|Elektrisk lokomotiv, [[NSB El 9]], på Flåmsbana ved Myrdal i 1952.]]
I 1950-årene var den årlige trafikken på omkring 115&nbsp;000 passasjerer. NSB etablerte på den tiden tilbudet «Norway in a Nutshell» for turister på Voss, senere ble tilbudet utvidet til Bergen og Oslo. På 1970-tallet var trafikken på rundt 175&nbsp;000 i året. [[Aurlandselvi|Kraftutbyggingen i Aurlandsvassdraget]] bidro til en del av den økte trafikken. I 1990-årene kom trafikken opp mot 300&nbsp;000 årlig. I 1980-årene ble det tatt i bruk togsett som kunne gå direkte Bergen-Flåm med tanke på turisttrafikken om sommeren.<ref name=Gubberud/>

Flåmsbana var frem til 1977 sentral i postverkets distribusjonssystem i Sogn. Landbruksprodukter og livdyr ble også sendt med banen. Ved utbygging av aluminiumsverket i Årdal under 2. verdenskrig ble store mengder gods fraktet på Flåmsbanen og lastet om til båt. Ungdom fra Oslo ble under krigen tvangsutskrevet til dette arbeidet. Også kraftutbyggingen i Aurland i 1960-årene førte til stor godstrafikk på Flåmsbana.<ref name=Gubberud/>

[[File:Vatnahalsen-Reinunga Wilse 1939.jpg|thumb|Hesteskosvingen ved Reinunga, 1926 {{foto|Anders Beer Wilse}}]]

Siden 1. mars 1998 er [[Flåm Utvikling]] (eid av nærliggende kommuner og [[fylkeskommune]]) ansvarlig for persontrafikken på banen, med NSB ([[Vy]] etter 2019) som operatør.<ref>Bjerke, T. & Holom, F. (2004). ''Banedata 2004. Data om infrastrukturen til jernbanene i Norge.'' Hamar/Oslo: Norsk Jernbanemuseum og Norsk Jernbaneklubb. s. 186</ref> Banen er ikke fjernstyrt. Berekvam stasjon midt på banen er betjent av togekspeditør i sommersesongen for at syd- og nordgående tog skal kunne krysse der.
* Banen har i dag minimal betydning som jernbane i «trafikal forstand».{{uklart}} Det er turisttrafikken i sommerhalvåret som gir banen de aller største inntektene. Flåmsbana går igjennom dramatisk vestlandsnatur og passerer flere fosser, blant annet [[Kjosfossen]].
* Flåmsbana er Norges 5. best besøkte turistattraksjon ([[2005]]) med 408&nbsp;900 betalende passasjerer. Banen har hatt sterk vekst, og 940&nbsp;000 reiser nå (per 2019) årlig. Kapasiteten utnyttes maksimalt på dagtid i sommersesongen.<ref>[http://www.banenor.no/Jernbanen/Banene/Flamsbana/ Bane NOR: Flåmsbana], publisert 30. april 2015.</ref> I 2015 hadde banen 781.000 passasjerer, og i 2016 ventes tallet å nå 900.000.<ref>{{Kilde avis|tittel=Får gullgruve i Flåm|avis=Dagens Næringsliv|url=|etternavn=|fornavn=|dato=2. september 2016|side=17|sitat=}}</ref> I 2016 var det nesten en million passasjer og det er mest trafikk i juli-august. Fordelt over hele året har Flåmsbana en transportkapasitet på 3,5 millioner passasjer. Driften ga i 2016 et overskudd på 80 millioner kroner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/okonomi/i/azEM7/kjoerte-inn-80-millioner-i-overskudd-i-fjor|tittel=Kjørte inn 80 millioner i overskudd i fjor|besøksdato=2021-09-03|dato=19. mai 2017|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|sitat=Flåmsbana fraktet i fjor nesten en million passasjerer. Juli og august er de månedene med flest folk. Men det er plass til flere. Kapasiteten på årsbasis er 3,5 millioner passasjerer.}}</ref> I 2019 var det 940.000 reisende med bana, mens under [[Koronaviruspandemien|koronakrisen]] i 2020 fikk banen under 150000 reisende.<ref>{{Kilde www|url=https://www.avisa-hordaland.no/nyhende/malet-til-flamsbana-var-ein-million-reisande-i-fjor-i-staden-vart-talet-knapt-150-000/|tittel=Målet til Flåmsbana var ein million reisande i fjor. I staden vart det dramatisk fall.|besøksdato=2021-09-03|dato=2021-01-06|fornavn=Rolf|etternavn=Tepstad|språk=nn-NO|verk=Hordaland|arkiv-dato=2021-09-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210903112008/https://www.avisa-hordaland.no/nyhende/malet-til-flamsbana-var-ein-million-reisande-i-fjor-i-staden-vart-talet-knapt-150-000/|url-status=yes}}</ref> 

Ved flommen 28-29. oktober 2014 fikk banelegemet de største skadene siden banen åpnet. Kabler og andre deler av anlegget fikk også store skader. Trafikken ble innstilt i omkring fire uker på grunn av skadene.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Flamsbanen-henger-i-lose-luften-7778699.html Flåmsbanen henger i løse luften], Aftenposten, 8. nov 2014, lest 8. nov 2014.</ref>

Lokomotivene av type [[El 9]] ble avløst av ombygde lokomotiver av type [[El 11]] i 1982 som i sin tur fikk en avløsning i [[El 17]] i 1997. I 2014 ble så [[El 18]] introdusert. Flere typer motorvognmateriell har også vært i bruk på banen, bla. [[Type 64 (motorvogn)|BM 64]] og [[Type 69 (motorvognsett)|BM 69]].