Redigerer
Finland
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Økologi === Finland kan deles inn i tre [[biom]]er: Det meste av landet ligger i [[Boreal barskog|det boreale barskogsbeltet]]. Det sørvestlige Finland tilhører [[edelløvskog]]beltet. I det nordlige Lappland er det [[tundra]]vegetasjon med [[fjellbjørkeskog]] i de lavalpine områdene og bart fjell i de høyalpine.<ref name="Smeds" /><ref name="vekster">{{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/sok/view-103684-VaexternasUtbredning|tittel=Växternas utbredning|forfatter=Hæggström, Carl-Adam|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|språk=svensk|besøksdato=28. juli 2020}}</ref> Omtrent tre fjerdedeler av Finlands landareal er dekket av skog.<ref name="Finland i tall 38-40" /><ref name="skogbruk">{{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/sok/view-103684-Skogsbruk|tittel=Skogsbruk|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|forfatter=Westermarck, Nils og Hagman, Max|besøksdato=14. april 2020|språk=svensk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.fao.org/3/a-i4808e.pdf|år=2015|tittel=The Global Forest Resources Assessment. Desk reference|side=4|utgivelsessted=Roma|utgiver=FNs organisasjon for ernæring og landbruk|isbn=978-92-5-108826-5|språk=engelsk}}</ref> Skogtakseringen for 2016–2020 viste at 50 % av det stående tømmervolumet var furu, 30 % var gran, og 20 % bjørk og andre løvtrær.<ref name="Finland i tall 38-40" /> Finland var bevokst med granskog lenge før Sverige og Norge. Man regner med at granen først innvandret til det østlige Finland fra Russland for omkring 5 500 år siden, og at den for 3 000 år siden hadde spredt seg til det meste av landet.<ref name="vekster" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Moen, Asbjørn (red.)|år=1999|tittel=National Atlas of Norway: Vegetation|utgivelsessted=Hønefoss|utgiver=Statens kartverk|side=35|isbn=82-7945-000-9|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010012803004}}</ref> Det meste av skogen vokser på fastmark, men en del også i Finlands mange sumper og myrer. En tredjedel av Finlands landareal er dekket av torvjord, men mange av myrene er drenert og dyrket.<ref name="Smeds" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.uppslagsverket.fi/sv/sok/view-103684-Myrar|tittel=Myrar|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=14. april 2020|språk=svensk}}</ref> I 2015 var anslagsvis 5 % av Finlands landareal våtmark.<ref>{{Kilde www|url=https://ec.europa.eu/eurostat/web/products-eurostat-news/-/EDN-20180201-1|tittel=Wetlands cover 2% of the EU's land|utgiver=Eurostat|dato=1. februar 2018|besøksdato=14. april 2020|språk=engelsk}}</ref> <gallery mode="packed"> Fil:Marshland.jpg|Blandet skog- og myrlandskap i [[Birkaland]]. {{byline|Miguel Virkkunen Carvalho}} Fil:BirkenwaldFinnland.jpg|Bjørkeskog i lavlandet. {{byline|Paul Lenz}} Fil:Forest in Jyväskylä 2.jpg|Skogbunn i barskog i [[Jyväskylä]]. {{byline|Tiia Monto}} Fil:Joutsenenpesäaapa string bog in Sodankylä, Lapland, Finland, 2022 August.jpg|[[Myr#Aapamyr (Strengmyr)|Strengmyr]] i Lappland. {{byline|Simo Räsänen}} </gallery> Det finnes minst 45 000 levende dyre-, plante- og sopparter i Finland, hvorav 27 000 kjente dyrearter (deriblant 20 000 insekter), 4 500 plantearter og 7 500 sopparter. Minst 60 levende pattedyrarter, 256 hekkende fuglearter, 70 fiskearter og 11 amfibie- og krypdyrarter hører naturlig hjemme i Finland, ifølge nasjonal rødliste fra 2010.<ref name="rødliste">{{Kilde www|url=https://www.finbol.org/eng/ENG_suomen-lajisto.html|url-status=død|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20190404150834/https://www.finbol.org/eng/ENG_suomen-lajisto.html|arkivdato=2019-04-04|tittel=Fauna, flora and fungi of Finland|utgiver=FinBOL – Finnish Barcode of Life|språk=engelsk|besøksdato=16. april 2020}}</ref> Det største skogsdyret i det boreale barskogsbeltet er [[elg]]en. Andre hjortedyr som finnes naturlig i landet er [[fjellrein]], som til dels er temmet, og mer sjelden [[finsk skogsrein]], som lever vilt. Sørvest i landet er det også introdusert [[dåhjort]] og [[hvithalehjort]].<ref name="dyreliv">{{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/sok/view-103684-Djurvaerld|tittel=Djurvärld|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|forfatter=Bergman, Göran og Ulfvens, Johan|besøksdato=16. april 2020|språk=svensk}}</ref> De største ville rovpattedyrene i Finland er [[brunbjørn]]en, [[ulv]], [[gaupe]] og [[jerv]]. Brunbjørnen som regnes som Finlands nasjonaldyr. Rovpattedyrene er i hovedregelen fredet. [[Fjellrev]]en var tidligere utbredt over hele landet, men er nå begrenset til Nord-Finland og anses som truet. [[Rødrev]] og [[grevling]] finnes over det meste av landet. [[Mårhund]]en har innvandret fra Russland og bredt om seg i Finland.<ref name="dyreliv" /> Det har blitt observert rundt 470 fuglearter i Finland, hvorav 250 hekker i landet. De fleste er [[trekkfugl]]er.<ref name="rødliste" /><ref name="dyreliv" /><ref name="Staneva og Burfield">{{Kilde bok|forfatter=Staneva, Anna og Burfield, Ian|år=2017|artikkel=Finland|tittel=European birds of conservation concern: populations, trends and national responsibilities|utgivelsessted=Cambridge|utgiver=BirdLife International|side=56–59|språk=engelsk|isbn=978-1-912086-00-9}}</ref> Finlands skjærgård har ikke så store sjøfuglkolonier som ute ved verdenshavene, men har viktige leveområder for [[vadende fugler]].<ref name="dyreliv" /><ref name="Staneva og Burfield" /> [[Sangsvane]]n har hatt en plass i finsk folketro og regnes som Finlands nasjonalfugl. De mest tallrike hekkefuglene i Finland er [[løvsanger]], [[bokfink]] og [[rødvingetrost]].<ref name="dyreliv" /><ref name="Staneva og Burfield" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Väisänen, Risto A., Hario, Martti og Saurola, Pertti|år=2011|artikkel=Population estimates of Finnish birds|redaktør=Valkama, Jari, Vepsäläinen, Ville og Lehikoinen, Aleksi|tittel=The Third Finnish Breeding Bird Atlas|utgivelsessted=Helsingfors|utgiver=Naturhistoriska centralmuseet og Miljöministeriet|isbn=978-952-10-7145-4|språk=engelsk|url=http://atlas3.lintuatlas.fi/english/}}</ref> Det finnes rike fiskebestander i både Østersjøen, elvene og innsjøene i Finland. Noen arter lever i både ferskvann og saltvann.<ref name="dyreliv" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.fishinginfinland.fi/species|tittel=Fish species|utgiver=Fishing in Finland|besøksdato=22. april 2020|språk=engelsk}}</ref> Det vanligste sjølevende rovpattedyret er [[havert|gråselen]], som finnes langs hele Østersjøkysten.<ref name="dyreliv" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Rassi, Pertti m.fl. (red.)|år=2010|tittel=2010: Suomen lajien uhanalaisuus – Punainen kirja: The 2010 Red List of Finnish Species|utgivelsessted=Helsingfors|utgiver=Miljöministeriet og Finlands miljöcentral|isbn=978-952-11-3806-5|side=311–319|språk=finsk og engelsk}}</ref> [[Saimensel]]en er en av verdens få gjenlevende ferskvannsseler.<ref name="dyreliv" /> <gallery mode="packed"> Fil:Ours brun Finlande.jpg|Brunbjørn i Kajanaland. {{byline|Ludovic Péron}} Fil:Käsivarsi porot 1.JPG|Fjellrein i Lappland. Fil:Eurasian Capercaille - Finland 05 0001 (14922928084).jpg|[[Storfugl|Storfugl (tiur)]]. {{byline|Francesco Veronesi}} Fil:Cygnus cygnus Oulu 20160417.jpg|Sangsvane i Uleåborg. </gallery>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 8 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten sosiale medier-lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon