Redigerer Filosofi på 1700-tallet (avsnitt)

=== Toleranse ===
Intet kort sammendrag være rettferdig overfor mangfoldet av tanker i opplysningstiden i 1700-tallets Europa. Ettersom det var et verdisystem framfor et fastlagt sett av delte oppfatninger, er det mange selvmotsigende tog å følge. Som Dorinda Outram har merket seg, opplysningstiden besto av «mange forskjellige spor, ulike i tid og geografi, hvor de felles målene var framgang, toleranse, og fjerne overgrepene til kirken og staten.»<ref>Outram, Dorinda  (2006): ''Panorama of the Enlightenment'', ss. 29</ref>

I Kants berømte essay, ''Hva er opplysning?'' (1784) beskrev han opplysningstiden som ganske enkelt frihet for den enkeltes intelligens.<ref>Blissett, Luther (1997): [http://www.stewarthomesociety.org/ai.htm «Anarchist Integralism: Aesthetics, Politics and the Après-Garde»]</ref> I et bredere perspektiv utgjorde opplysningstiden en økt [[empiri]]sme, [[vitenskap]]elig vitalitet, og [[reduksjonisme]] (ideen om å forklare egenskapene til ting eller organismer utefra egenskapene til byggesteinene), sammen med en økende kritikk av religiøs rettroenhet.

[[Fil:Louis XIV of France.jpg|thumb|Den eneveldige franske [[Ludvig XIV|solkongen Ludvig den 14.]] iført overdådig [[barokk]]ostyme [[1701]]. Han bærer høy [[allongeparykk]], kroningskappe med gylne [[fransk lilje|franske liljer]] og [[hermelinpels]], trange [[knebukser]] av silke og sko med høye, røde hæler. Maleri av [[Hyacinthe Rigaud]].]]
Historikeren Peter Gay hevdet at opplysningen brøt gjennom «den hellige sirkel»<ref>Gay, Peter (1996): ''The Enlightenment: An Interpretation''. W. W. Norton & Company. ISBN 0393008703.</ref> hvis [[dogme]]r hadde begrenset tenkningen. Den hellige sirkel er et begrep som Peter Gay benytter for å beskrive den gjensidige forholdet mellom arvelig [[aristokrati]], kirkens ledere og Bibelens tekst. Dette innbyrdes avhengige forholdet manifesterte seg selv da kongene fremmet den guddommelig rett til å styre [[Enevelde|eneveldig]], «konge av Guds nåde», og kirken godkjente kongenes guddommelige rett, og kongene forsvarte kirken.

Forskeren Milan Zafirovski har argumentert at opplysningstiden var en kilde for kritiske og [[Radikalisme|radikale]] tanker, som frihet, demokrati og fornuft som de primære verdiene i samfunnet — i motsetningen til kongenes guddommelige rett.<ref>Zafirovski, Milan (2011): ''The Enlightenment and Its Effects on Modern Society'', ss. 144</ref> Dette synet argumenterer for at etableringen av en kontraktsmessig grunnlag av rettigheter ville føre til markedsmekanismer og [[kapitalisme]], [[Vitenskapelig metode|den vitenskapelige metode]], religiøs toleranse og organiseringen av stater til selvstyrte [[republikk]]er via demokratiske virkemidler. I dette synet er tendensen til filosofene å benytte [[rasjonalitet]] til hvert filosofiske problem,<ref>Landry, Lorraine Y. (2000): ''Marx and the postmodernism debates: an agenda for critical theory'', ss. 7</ref>men senere kritikere, som 1800-tallets [[Romantikken|romantikere]], mente at dets mål for rasjonalitet i menneskelige anliggender var altfor ambisiøs til at det kunne bli oppnådd.<ref>D'Andrea, Thomas D. (2006): ''Tradition, rationality, and virtue: the thought of Alasdair MacIntyre'', ss. 339</ref>

En rekke intellektuelle bevegelser på 1800-tallet, blant annet [[liberalisme]] og [[nyklassisisme]]n, sporer deres arv tilbake til opplysningstiden.<ref>Weber, Eugen (1992): ''Movements, Currents, Trends: Aspects of European Thought in the Nineteenth and Twentieth Centuries''</ref>