Redigerer Filosofi på 1600-tallet (avsnitt)

=== Royal Society===
[[Fil:Thomas Willis.jpg|thumb|Thomas Willis]]
[[Fil:GodfreyKneller-IsaacNewton-1689.jpg|thumb|[[Isaac Newton]]]]
Man kan se hvor mange av Francis Bacons drømmer om vitenskapelig forskning og vitenskapelige framsteg som ble virkeliggjort i slutten av 1500-tallet. Bacon så for seg en storstilt forskning hvor vitenskapsmenn og forskere arbeidet sammen, ikke bare som ensomme [[geni]]er spredt utover.<ref>Sargent, Rose Mary (1996): ''Bacon as an advocate for cooperative scientific research" i: ''The Cambridge Companion to Bacon'', redigert av Markku Peltonen, Cambridge University Press.</ref> I [[1623]] beskrev Bacon sine måt og ideer i boken ''Det nye Atlantis''. Boken ble utgitt i [[1627]] og beskrev et ideelt land hvor «sjenerøsitet og opplysning, verdighet og prakt, fromhet og offentlig ånd»,<ref>«generosity and enlightenment, dignity and splendor, piety and public spirit»</ref> vanlige egenskaper i landet Bensalem. I dette arbeidet ga Bacon en visjon om hvordan menneskene i framtiden arbeidet for vitenskapelige oppdagelser og kunnskap. I boken viste Bacon hvordan han tenkte seg at dette skulle gjøres i «Salomos hus», noe som antyder det moderne [[universitet]] med undervisning og forskning.

Bacon var gjennom sine bøker en direkte forbilde for at [[Royal Society]] som ble grunnlagt den [[28. november]] [[1660]] i [[Gresham College]] i [[London]] av naturfilosofer som hadde kommet sammen siden [[1650-tallet]] for å diskutere Bacons ideer.<ref>[http://royalsociety.org/page.asp?id=2176 ''Brief History of the Society''], Royals Societys nettsider</ref> Mye av framgangen for vitenskapen i løpet av [[1600-tallet]] kan tilskrives matematikk og empiri kombinert med en vilje til å søke sannheten uten autoriteter. På samme vis er det slående at vitenskapens framganger tok fart akkurat da man begynte å opprette organisasjoner og samarbeide som fremmet vitenskap, et eksempel er nettopp Royal Society i England.

[[Thomas Willis]] var en framstående medlem av The Oxford Circle og en av grunnleggerne av Royal Society. Hans mest banebrytende innsats lå innenfor [[nevrovitenskap]]en, og har således blitt kalt for [[nevrologi]]ens far. Hans beskrivelse av [[hjerne]]ns og [[nervesystem]]ets [[anatomi]] fikk et stort sprang framover sammenlignet med hva som eksisterte før Willis' tid. [[Christopher Wren]]s tegninger av hjernens anatomi basert på Willis' arbeid kom til i mange hundre år å være hele verdens neurologers kart over nervesystemet.

[[Robert Hooke]] studerte i Oxford, ble i [[1662]] «Curator of experiments» hos Royal Society, og ble dets sekretær senere, og i [[1664]] professor i [[geometri]] ved Gresham College i London. Som Newton søkte Hooke å utforske allmenne lover for himmellegemenes bevegelser, og syslet med mange oppgaver innenfor [[astronomi]] og [[fysikk]]. Han oppfant et [[helioskop]] og andre instrumenter, søkte i [[1669]] med en rundt 10 meter lang [[kikkert]] for å gjøre nøyaktige observasjoner av [[fiksstjerne]]r for å bestemme stjerne[[parallakse]]r, men måtte gi opp forsøket da kikkertens objektiv gikk i stykker. Han produserte i [[1676]] en fungerende [[kardang]]aksel og i England er denne oppfinnelsen oppkalt etter ham som «Hooke's joint».

[[Isaac Newton]] forleste om sin optiske teori for Royal Society og var dets president i tiden 1703-1723. Vitenskapsmetoder har tatt mange skritt siden middelalderen og Francis Bacons ''Novum organon scientiarum'' kan bli sett i Newtons ''[[Philosophiæ naturalis principia mathematica]]'' fra 1687.