Redigerer Fidel Castro (avsnitt)

=== Revolusjon (1952–1959) ===
{{Utdypende|Den cubanske revolusjon}}
{{Refforbedreavsnitt}}
Som reaksjon på Batistas kupp grunnla Castro i hemmelighet et hemmelig, revolusjonært cellenettverk, ''La Movimiento'' (bevegelsen), som trykket illegale aviser og trente og bevæpnet revolusjonære motstandere av Batista. Fra juli 1952 til juli 1953 hadde nettverket rekruttert 1 200 personer, hovedsakelig fra fattigere områder i Havanna.<ref>Bourne 1986</ref> Castros nettverk samlet våpen for et planlagt angrep på militærforlegningen Moncada i [[Santiago de Cuba]]. Castro håpet at et slikt angrep også ville føre til flere slike angrep andre steder på Cuba.

Angrepet ble gjennomført 26. juli 1953 av 160 menn, men ble en fiasko. Da opprørerne nærmet seg [[brakke|brakka]], ble [[alarm]]en utløst og opprørerne ble møtt med [[maskingevær]]skudd. Fem revolusjonære ble drept i selve angrepet, og 56 ble [[henrettelse|henrettet]] uten rettssak etterpå. Både Fidel og Raúl Castro ble tatt til fange og brødrene risikerte dødsstraff. Under rettssaken holdt Castro sin berømte fire-timers tale ''[[Historien vil frikjenne meg]]'', hvor Castro bl.a. kom med krav om at gjeninnføring av grunnloven fra 1940, landreformer, og bedre vilkår for arbeiderne. Den katolske erkebiskop [[Enrique Pérez Serantes]] av Santiago de Cuba oppfordret domstolen til ikke å ilegge dødsstraff, og brødrene ble i stedet idømt lange fengselsstraffer.<ref>Hugh Thomas: ''Cuba: The pursuit of freedom'', s 550</ref> Fidel tilbragte 22 måneder av den 15 år lange straffen bak lås og slå<ref>[https://web.archive.org/web/20060821233305/http://www.granma.cu/ingles/2006/agosto/vier4/33raulmon-i.html]</ref> i fengselet [[Presidio Modelo]] på [[Isla de la Juventud|Isla del Pino]]. I fengsel leste Castro mye. Han studerte verkene til [[kommunisme|kommunistene]] [[Karl Marx]], [[Friedrich Engels]] og [[Vladimir Lenin]], men også andre forfattere som [[Sigmund Freud]], [[Emmanuel Kant]], [[William Shakespeare]], [[Axel Munthe]], [[Somerset Maugham]] og [[Fjodor Dostojevskij]].

Han ble satt fri innenfor rammene av et generalamnesti i mai 1955, men var nødt til å forlate Cuba. Sammen med flere andre Moncada-overlevende tilbrakte han sitt [[eksil]] i [[Mexico]] for å planlegge revolusjon på Cuba. Her møtte han blant annet den argentinske marxisten [[Che Guevara|Ernesto «Che» Guevara]], som sluttet seg til revolusjonen. Under eksilet i [[Mexico]] forberedte han ekspedisjonen med yachten ''[[Granma]]'', og la ut mot Cuba 2. desember 1956.

Sammen med 81 andre revolusjonære gikk Castro i land på Cuba. Bevegelsen han frontet kalte seg nå for [[26. juli-bevegelsen]], oppkalt etter dagen for det mislykkede Moncada-angrepet. I fjellene [[Sierra Maestra]] startet Castro en geriljakrig. Etter en krig på over to år mot en tallmessig langt sterkere kubansk hær, kom gjennombruddet: Diktatoren [[Fulgencio Batista|Batista]] flyktet den 1. januar 1959 fra Cuba. Det skjedde etter at fagforeningene og den borgerlige opposisjon gjorde felles sak mot ham, og etter at [[USA]] innførte en våpenembargo mot landet og nektet militær bistand etter en massakre som Batistas styrker hadde utøvet mot opposisjonelle.

Etter seieren ble Castro landets nye statssjef, selv om han tidligere hadde sagt at han aktet å trekke seg tilbake til privatlivet så snart seieren var i havn.