Redigerer Fengsel (avsnitt)

==Norge==
===Fengsel med eneceller===
I Norge ble det planlagt å bygge syv [[botsfengsel|botsfengsler]] rundt om i landet.{{når}} [[Oslo fengsel|Christiania botsfengsel]] var det eneste som ble oppført (1844–1851). I 1857 vedtok [[Stortinget]] en ny lov om fengselsvesenet. På oppdrag fra staten utarbeidet arkitektene [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Friedrich Wilhelm von Hanno]] en serie med typetegninger for fengsler med ulik størrelse, fra 8 til 40 fanger plassert i eneceller.  Det var kort vei fra dom til fengsel ettersom loven også krevde at alle byggene skulle inneholde de tre funksjonene cellefengsel, rettslokale og familiebolig for justisvaktmester. Formålet var at fangene skulle integreres i samfunnet etter oppholdet. Botsfengslene var ment å være langt mer humane enn [[tukthus]]ene, fordi fangene sonet alene på eneceller og det ikke ble praktisert fysisk avstraffelse. Isolasjonen ble imidlertid minst like vanskelig for fangene som den fysiske avstraffelsen i tukthusene. I starten ble det daglig meldt om [[selvmordsforsøk]] blant fangene i botsfengselet.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Mona Ringvej]]: [http://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/artikler/1418-tukthus-og-botsfengse-fra-asken-til-ilden.html «Tukthus og botsfengsel – fra asken til ilden»]. Hentet 19. des. 2016.</ref>

I perioden 1862-68 ble det bygget 56 nye distriktsfengsler og nesten like mange rettsbygninger i Norge. I tillegg til distriktsfengslene ble det også opprettet 162 mindre varetektsfengsler, «hjelpefengsler» i byene og «tinglagsarrester» på landet.

I 2010 er tolv av de gamle distriktsfengslene fra 1860-tallet fremdeles i bruk.