Redigerer Fedrekvote (avsnitt)

==Faglig debatt==
[[Fil:Man and child (Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane).jpg|miniatyr|Gammel mann og barn.]]
Det er ingen enhetlig faglig enighet om hvorvidt fedrekvoten er en hensiktsmessig ordning. Synspunktene varierer bl.a. etter fagområde.

===Medisinske perspektiver på fedrekvoten===

Barnelege, professor [[Trond Markestad]] mener at «det kan være tryggere for barnet at mor fortsatt har hovedansvaret, både fordi foreldrene er enige om at hun mestrer oppgaven best, og fordi det kan være uheldig med endring de siste ukene før barnet begynner i barnehage». Markestad mener hensynet til barnet tilsier at foreldrene bør få bestemme hvordan foreldrepermisjonen fordeles.<ref>[http://www.dagbladet.no/2010/05/12/kultur/debatt/debattinnlegg/pappapermsjon/11677543/ Valgfrihet for barnas skyld: Kontinuitet er viktig for sårbare barn, skriver barnelege], Dagbladet</ref>

Anne Bærug, leder for Nasjonalt kompetansesenter for amming ved [[Oslo universitetssykehus]] uttaler at "ut fra et faglig synspunkt bør mor sikres retten til å være hjemme med barnet i minst åtte måneder etter fødsel, for å kunne fullamme i seks måneder, og gradvis introdusere annen mat de neste to månedene". Fødselslege [[Gro Nylander]] er kritisk til at far sikres en større kvote enn mor, men er tilhenger av en form for fedrekvote.<ref name="dagsavisen">«[http://www.dagsavisen.no/samfunn/vil-gi-mor-atte-maneder-etter-fodsel/ Vil gi mor åtte måneder etter fødsel] {{Wayback|url=http://www.dagsavisen.no/samfunn/vil-gi-mor-atte-maneder-etter-fodsel/ |date=20131002194613 }}», ''[[Dagsavisen]]''       01.11.2010 s. 10–11</ref>

===Psykologiske og biologiske perspektiver på fedrekvoten===

Professor i klinisk [[barnepsykologi]] ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] [[Turid Suzanne Berg-Nielsen]] uttaler at «ett- og toåringer som blir plassert i barnehage har mye høyere nivå av stresshormoner i blodet enn barn som er hjemme. Det får de fordi de blir fratatt sin vante tilknytningsfigur og overlatt til andre voksne. Det oppleves som svært stressende», og «det oppstår emosjonelt stress fordi barnet har mange vanskelige følelser inne i seg. Barnet blir stresset av separasjonen fra den foretrukne omsorgspersonen, som på dette tidspunktet i livet er moren». Hun mener at «her har man laget lover og regler ut fra de voksnes behov», og uttaler at fra et faglig synspunkt bør foreldre få bestemme selv hvem som skal ha permisjonen, og at det kan være best for barnet at moren har hele permisjonen.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.10890605 Forsker: – Barn under ett år blir stresset av å være borte fra moren], NRK</ref> Ifølge Berg-Nielsen kan morens fravær i det første leveåret gi barnet varige skader.<ref>[http://www.forskning.no/artikler/2008/mars/1204728587.86 – Mors fravær kan gi stress] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2008/mars/1204728587.86 |date=20110610141535 |df=iso }}, forskning.no</ref> Hun sier at «det er grunnleggende galt at en velferdsordning som skal være til barnets beste, skal vris til en likestillingskamp» og at «det er vitenskapelig påvist at ved 8–12 måneders alder inntrer barnets fremmedfrykt, og ved 12–18 måneders alder oppstår separasjonsangsten».<ref name="klikk-undersokelse">[http://www.klikk.no/foreldre/article840873.ece Pappaene liker ikke fedrekvoten], foreldre.no</ref>

Professor i [[nevrobiologi]] [[Annica Dahlström]] mener at de fleste menn ikke er egnet til å ta seg av små barn alene, og at fedrekvoten kan være direkte skadelig for barn. Dahlström uttaler at «dypt inne i barnet sitter en instinktiv kunnskap om at mamma er den store tryggheten og sikkerheten. Barnet er fra begynnelsen vant til mamma, hennes lukt og hennes stemme. Mammaen bør ikke forlate barnet de første tre årene og biologien forteller henne at hun ikke bør gjøre det heller». Ifølge Dahlström kan fedrekvoten føre til at barn utvikler [[kronisk stress]], og hun mener at sjansen for fysiske skader også er større fordi «fedre [ofte ikke forstår] hvor skjøre barn er». Dahlström foreslår at fedre heller enn å erstatte mødrene som primær omsorgsperson i barnets første leveår kan stille opp for barnet og familien gjennom å støtte moren i tiden etter fødselen, kjøpe mat, holde rent og «se til at mor og barn som enhet får fred og ro».<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/1.7966830 – Dei fleste menn er ikkje eigna til å ta seg av borna åleine], NRK</ref><ref>[http://www.aftonbladet.se/wendela/barn/article11038187.ab Pappan kan skada barnet], Aftonbladet</ref><ref>[http://mammanett.no/mammaliv/foreldre/pappa_skader_barn Professor: Pappa kan skade barnet for livet] {{Wayback|url=http://mammanett.no/mammaliv/foreldre/pappa_skader_barn |date=20121005173749 }}, Mammanett</ref>

Psykolog [[Leif Edward Ottesen Kennair]] mener at fedrekvoten er uforsvarlig sett fra et psykologisk ståsted, og «vi må i det minste spørre oss hva det går på bekostning av, når vi lager et oppdragelsesmiljø som avviker fra det arten vår har utviklet seg til». Han mener fedrekvoten er «basert på ideologi, og i svært liten grad på kunnskap», og at den er «et sosialt eksperiment man ikke aner konsekvensene av», som kan påføre barn skader. Ottesen Kennair etterlyser fokus på «hva som er best for barna».<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2291665.ece – Kvinner er mer opptatt av barna sine enn menn, sier forsker], Aftenposten</ref>

Psykolog og tidligere SV-politiker [[Torild Skard]] har uttalt at «nå er det tendens til at fars permisjon går ut over mor. Spesielt med tanke på barnet, må vi ikke late som om det ikke er noe forskjell på mor og far i barnets første leveår».<ref>Torbjørn Tumyr Nilsen, «– Pappapermisjon går utover mor», ''[[Ny Tid]]'' nr. 5/2013 s. 18–19</ref>

Humanbiolog og forsker på human adferdsøkologi [[Terje Bongard]] uttaler at «kvinner er mer opptatt av barna sine enn menn. Sånn er vi selektert. Det har tatt mange hundre tusen år å utvikle følelseslivet vårt. Det går ikke an å skru det av med et politisk vedtak». Ifølge Bongard kan det få uante konsekvenser å ta permisjonen fra mor og gi til far.

===Kjønns- og samfunnsforskeres perspektiver på fedrekvoten===
Litteraturviteren [[Jørgen Lorentzen]] og sosiologen [[Øystein Gullvåg Holter]] har argumentert med at fedrekvoten er god familiepolitikk fordi den fører til «en omsorgsfull og tilstedeværende far».<ref>[http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3885971.ece God familiepolitikk], Aftenposten</ref>

Sosiolog Kari Stefansen ved [[NOVA]] har uttalt at å fjerne øremerkingen helt kan gi «et kjønnsmessig backlash – at menn igjen knyttes sterkere til forsørgelse, og kvinner til omsorg». Stefansen skriver at det er tydelige klasseskiller i hvordan fedrekvoten fortolkes, og at «middelklasseforeldre følger ‘likestillingssporet’ i familiepolitikken fordi det passer som hånd i hanske med deres generelle livsprosjekt. Arbeiderklasseforeldre derimot har helt andre preferanser.»<ref>[http://www.nova.no/asset/4357/1/4357_1.pdf], Kronikk: Hvorfor virker fedrekvoten?</ref>

===Økonomiske perspektiver på fedrekvoten===
Undersøkelser fra Sverige peker på at familier der far tok ut større deler av foreldrepengeperioden hjemme hadde høyere antall barn og lavere andel av skilsmisser.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Oláh, L.S. & Bernhard, E.M.|tittel=Sweden: Combining childbearing and gender equality|publikasjon=Demographic Research|utgivelsesår=2008|bind=19|side=1105–1144|doi=10.4054/DemRes.2008.19.28|url=http://www.demographic-research.org/volumes/vol19/28/19-28.pdf|besøksdato=2013-07-09}}</ref> Et norsk forskningsprosjekt fra 2011 viste imidlertid at den originale fedrekvoten på 4 uker ikke hadde noen likestillingseffekt. Studien konkluderte med at 4 ukers fedrekvote ikke bidro til likelønn og var for kort til å endre oppgavefordelingen i hjemmet eller gi flere barn eller færre skilsmisser.<ref name="ssb">[http://archive-no.com/page/4268/2012-05-12/http://www.ssb.no/forskning/artikler/2011/6/1308826961.58.html Fire uker pappaperm økte ikke mors arbeidsdeltakelse]{{død lenke|dato=mars 2018 |bot=InternetArchiveBot }}, SSB</ref><ref name="ssb2">Cools, Sara; Fiva, Jon H.; Kirkebøen, Lars Johannessen (2011). ''[http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/DP/DP657.pdf Causal effects of paternity leave on children and parents]'' Discussion Papers 657. [[Statistisk sentralbyrå]].</ref>