Redigerer Fantastisk litteratur (avsnitt)

=== Renessansen ===
[[Fil:Straparola's The Crucifix Comes To Life.jpg|miniatyr|«Krusifikset som ble levende», et av eventyrene til Straparola; illustrasjon av E. R. Hughes, 1901.]]
[[Fil:Joseph Noel Paton - The Reconciliation of Titania and Oberon.jpg|miniatyr| «Forsoningen mellom Titania og Oberon», maleri av Joseph Noel Paton, 1847, av ''[[En midtsommernattsdrøm]]'']]

Ved renessansen som tidsepoke var romansen fortsatt populær. Tendensen gikk mot mer fantastiske fortellinger. Det engelske prosaverket [[Le Morte d'Arthur]] (1485) av [[Thomas Malory]] kom til å dominere Arthur-litteraturen.<ref>Grant, John; Clute, John (1999): ''The Encyclopedia of Fantasy'', s. 621</ref> Arthurianske motiver har opptrådt jevnlig i litteraturen siden denne boken ble utgitt. Malory omskrev og videreutviklet tidligere fortellinger og la en god del selv. Andre bøker som fulgte var en blanding av fantastiske og ikke-fantastiske.<ref name="Grant_60-61">Grant, John; Clute, John (1999): ''The Encyclopedia of Fantasy'', s. 60-61</ref> Le Morte d'Arthur og den portugisiske ridderromanen [[Amadis de Gaula]] (1508) ble meget populære over hele Europa, og fikk mange imitatorer. Sjangeren førte også til mesterverker innen renessansepoesi som [[Ludovico Ariosto]]s [[Orlando furioso]] (Den rasende Orlando) og [[Torquato Tasso]]s [[Det befridde Jerusalem|La Gerusalemme Liberata]] (Det befridde Jerusalem). Ariostos fortelling med dens mange underverker og eventyr, ble inspirasjon og kildetekst for mange andre, tilsvarende fantastiske fortellinger.<ref name="Grant_60-61"/> I løpet av renessansen skrev og utga [[Giovanni Francesco Straparola]] i tidsrommet 1550-1553 en samling i to bind med korte fortellinger, Le piacevoli notti («Frydefulle netter»). Den besto av 73 fortellinger, hvorav 29 var eventyr slik vi kjenner dem, basert på muntlig kilde. Disse ble oversatt til dansk via tysk oversettelse i 1818 under tittelen Staparolas eventyr.<ref>Høgh, Carsten 2004): Eventyrleksikon, s. 343</ref> Det var den første samling av dette slag som senere ble kjent som eventyrsamlinger, og ble begynnelsen på tradisjonen, men kom også til å påvirke fantastisk litteratur da mange eventyr har overnaturlige, magiske eller merkelige emner.<ref>Jones, Steven Swann (1995): ''The Fairy Tale: The Magic Mirror of Imagination'', Twayne Publishers, New York, ISBN 0-8057-0950-9, s. 38</ref><ref>Camp, L. Sprague de (1976): ''Literary Swordsmen and Sorcerers: The Makers of Heroic Fantasy'', Arkham House, ISBN 0-87054-076-9, s. 11</ref>

[[William Shakespeare]]s ''[[En midtsommernattsdrøm]]'' (1594/1595), de trolske søstrene i [[Macbeth (skuespill)|''Macbeth'']], og figuren Prospero i ''[[Stormen]]'' hadde stor påvirkning på senere verker innen fantastisk litteratur.

I et verk om [[alkymi]] fra 1500-tallet, identifiserte legen [[Paracelsus]] fire typer av vesener med alkymiens fire elementer: [[gnom]]er, elementærånder; [[undiner]], vannånder; [[sylfer]], luftånder; og [[Salamander (fabeldyr)|salamandere]], ildånder.<ref>Silver, Carole B. (2000): ''Strange and Secret Peoples: Fairies and Victorian Consciousness'', Oxford University Press, ISBN 0-19-512199-6, s. 38</ref> De fleste av disse vesener er funnet i folkeminnet foruten også knyttet til alymien; deres navn er ofte benyttet omvekslende med tilsvarende vesener fra folkeminne.<ref>Lewis, C.S. (1964): ''The Discarded Image: An Introduction to Medieval and Renaissance Literature'', Cambridge University Press, ISBN 0-521-47735-2, s. 135</ref>