Redigerer Fagopplæring (avsnitt)

=== Lov om yrkesskoler i 1940 ===
I 1940 kom ''Lov om Yrkesskoler for håndverk og industri''. På grunn av krigen ble imidlertid ikke loven iverksatt før i 1945. Nå ble alle tekniske skoler og undervisningstilbud i tekniske fag samlet inn under en felles lov, og det ble etablert moderne [[yrkesskole]]r i Norge. Loven skiller mellom skoler før læretiden - ''verkstedskoler'', i læretiden - ''lærlingskoler'', (det vil si de tidligere tekniske aftenskolene) og etter læretiden - ''formanns- og verksmesterskoler''. Skoler som hadde alle tre avdelinger skulle hete ''Yrkesskoler for håndverk og industri'' (§&nbsp;2). I tillegg regulerte loven skoler som ikke var en del av den ordinære yrkesopplæringen: ''Elementærtekniske skoler'', med formål å gi allmenndannende og elementær teknisk undervisning, og de praktisk-teoretiske ''tekniske fagskolene'' (§§&nbsp;45, 46). Loven regulerte også de ''tekniske skolene'', som ga kompetanse for tekniske stillinger på mellom- og høyere nivå (Kap. VI). Inndelingen av yrkesopplæringen som ble fastsatt i 1940-loven, ble stående fram til ''Lov om videregående opplæring'' kom i 1974.

Yrkesskolene kunne være både kommunale, interkommunale eller statlige (§&nbsp;4). I tillegg kunne bedrifter, institusjoner eller organisasjoner drive yrkesskole. Alle skolene kunne få statsbidrag. Hver skole skulle ha et ''styre'' (§&nbsp;18), og «vedkommende regjeringsdepartement» utgjorde skolens ''overstyre'' (§&nbsp;16). Overstyret fastsatte normalplan for undervisning og eksamen, og kunne foreta endringer i skolens fagkrets. ''Yrkesopplæringsrådet'', bestående av representanter fra «de praktiske næringer», skulle bistå overstyret (§&nbsp;17). Partene i arbeidslivet var dermed sikret fortsatt stor innflytelse over fagopplæringen.