Redigerer Fønikia (avsnitt)

=== Nedgang: 539–65 f.Kr. ===
[[Fil:A naval action during the siege of Tyre by Andre Castaigne (1898-1899).jpg|right|thumb|Marineangrep under beleiring, tegning av [[André Castaigne]], 1888–1889.]]

[[Kyros den store]] erobret Fønikia i 539 f.Kr. Perserne delte Fønikia inn i fire vasallstater: [[Sidon]], [[Tyr]], [[Arwad|Aradus]], og [[Byblos]]. Til tross for dette blomstret bystatene grunnet sin fordelaktig lokalisering som endepunkt for handelen mellom øst og vest. Flåten ble oppretthold i de persiske kongenes overherredømme. Etter en tid begynte fønikernes innflytelse å minske. Det er sannsynlig at store deler av den fønikiske befolkningen utvandret til Kartago og andre kolonier etter den persiske erobringen. I 350 eller 345 f.Kr. brøt det ut et opprør i Sidon ledet av [[Tennes]], men det ble knust av [[Artaxerxes III av Persia|Artaxerxes III]]. Byens ødeleggelse ble beskrevet av [[Diodorus Siculus]].

[[Aleksander den store]] erobret Tyr i 332 f.Kr. etter [[beleiringen av Tyr|beleiringen av byen]]. Aleksander var uvanlig hard mot Tyrs befolkning. Han henrettet rundt 2000 av de mest framstående av borgerne, men beholdt kongen. Han fikk kontroll over de andre byene med fredelig vis; herskeren av [[Arwad|Aradus]] underkastet seg, kongen av [[Sidon]] ble veltet. Framveksten av [[Hellenisme|hellenistiske]] [[Oldtidens Hellas|Hellas]] førte til grekerne utslettet levningene av Fønikias tidligere dominans over handelsrutene i den østlige delen av Middelhavet. Fønikisk kultur forsvant helt og holdent i dets hjemland. Men Fønikias tidligere koloni [[Kartago]] blomstret i [[Nord-Afrika]]. Byen overvåket gruvedriften av [[jern]] og edelt metall i [[Iberia]] og brukte sin betydelige marine og hærer av [[leiesoldat]]er til å beskytte sine kommersielle interesser. Med Aleksanders død i 323 f.Kr. ble hans rike fragmentert i flere deler. Kartago vokste til å bli den nye stormakten rundt Middelhavet. Kun den nye makten [[Roma]] i [[Italia]] sto i vegen. I tre påfølgende kriger bukket Kartago til sist under i 146 f.Kr. og ble jevnet med jorden.

Etter Aleksander ble det fønikiske hjemlandet kontrollert av en rekke hellenistiske herskere: [[Laomedon av Mytilene|Laomedon]] (323 f.Kr.), [[Ptolemaios I av Egypt]] (320 f.Kr.), [[Antigonos II Gonatas]] (315 f.Kr.), [[Demetrios Poliorketes]] (301 f.Kr.), og [[Selevkos I Nikator]] (296 f.Kr.). Mellom 286 og 197 f.Kr. falt Fønikia, unntatt [[Arwad|Aradus]], falt inn under de greske faraoene i Egypt som installerte høyprester av Astarte som vasallkonger i Sidon (Eshmunazar I, Tabnit, Eshmunazar II).

I 197 f.Kr. ble Fønikia med [[Syria]] underkastet mot [[Selevkidriket]]. Hele regionen ble økende [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenisert]], skjønt Tyr ble selvstyrt i 126 f.Kr., fulgt av Sidon i 111 f.Kr. Syria og deretter Fønikia ble erobret av kong [[Tigranes I av Armenia|Tigranes den store]] av [[Armenia]] fra 82 til 69 f.Kr. da Tigranes ble beseiret av romerske [[Lucullus]]. I 65 f.Kr. la [[Pompeius]] hele området inn under Romerriket som en del av den romerske provinsen Syria.