Redigerer Færøyene (avsnitt)

=== Språk ===
{{Utdypende artikkel|Færøysk}}

[[Færøysk]] er det vanligste dagligspråket på Færøyene. 94 % av befolkningen har færøysk som [[morsmål]], og de fleste som ikke har det, behersker språket godt, viste folketellingen i 2011.<ref name="morsmål">{{Kilde www|url=https://statbank.hagstova.fo:443/sq/30525deb-43d7-475e-a53c-0416b8045607|tittel=MT1.3.3 Fólk eftir fyrsta máli, føðilandi, faðir- og móðirføðilandi og øki|utgiver=Hagstova Føroya|besøksdato=4. mai 2020|språk=færøysk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://statbank.hagstova.fo:443/sq/3e4410e3-a1b4-4412-9894-5d3bae0fc5b7|tittel=MT1.3.1 Fólk eftir føroysktførleika, føðiland, faðir- og móðirføðilandi og øki|utgiver=Hagstova Føroya|besøksdato=4. mai 2020|språk=færøysk}}</ref>

Færøysk tilhører de [[germanske språk]]enes [[vestnordiske språk|vestnordiske]] gren, sammen med [[norsk]], [[islandsk]] og det utdødde språket [[norn]]. I likhet med islandsk har færøysk utviklet seg fra gammelnorske dialekter.

Det færøyske skriftspråket følger i hovedtrekk [[V.U. Hammershaimb]]s rettskrivning av 1846, som bygger på den skriftlige tradisjonen fra norrønt. Den vant frem på bekostning av en enklere og mer lydnær rettskrivning. Kampen for anerkjennelse av det færøyske språket har vært viktig i [[nasjonsbygging]]en. Færøysk ble først godtatt som hjelpespråk i skolen og uformelt brukt i noen kirker, og ble offisielt språk i forvaltningen, skolen og kirken i 1938.<ref name="Brunstad">{{Kilde bok|forfatter=Brunstad, Endre|år=1995|artikkel=Færøysk målreising|tittel=Nasjonalisme som språkpolitisk ideologi: Om nynorsk, frisisk og færøysk målreising|side=135–185|forlag=Norges forskningsråd|utgivelsessted=Oslo|isbn=978-82-12-00527-3|språk=norsk|serie=Skriftserie fra prosjektet for kultur- og tradisjonsformidlende forskning (KULT)|bind=36|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009101204057}}</ref>

Det blir undervist i dansk fra 3. klasse i folkeskolen. Den mest karakteristiske uttalen minner om norsk og kalles [[gøtudansk]].<ref name="Brunstad" /><ref name="Knudsen">{{Kilde artikkel|forfatter=Knudsen, Karin Jóhanna L.|år=2010|tittel=Language use and linguistic nationalism in the Faroe Islands|publikasjon=International Journal of Multilingualism|bind=7|nummer=2|side=128–146|språk=engelsk|doi=10.1080/14790710903518404}}</ref><ref>{{Kilde artikkel |forfatter=Petersen, Hjalmar P. |år=2008 |tittel=Væk af vejen, konge skrejen. Gøtudanskt or Dano-Faroese |publikasjon=RASK: Internationalt tidsskrift for sprog og kommunikation |bind=28 |nummer=1 |side=43–53 |issn=0909-8976 |språk=engelsk |url=http://static.sdu.dk/mediafiles//3/C/5/%7B3C5BEDA1-643B-4FE8-98CC-55DDFE3C4CF4%7DHjalmar%20P.%20Petersen%2C%20er%20f%C3%A6rdigbehandlet%2C43-51.pdf |besøksdato=2020-05-04 |arkiv-dato=2015-07-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150720161434/http://static.sdu.dk/mediafiles//3/C/5/%7B3C5BEDA1-643B-4FE8-98CC-55DDFE3C4CF4%7DHjalmar%20P.%20Petersen%2C%20er%20f%C3%A6rdigbehandlet%2C43-51.pdf |url-status=yes }}</ref> Gode språkferdigheter bidrar til å bringe mange danske [[lånord]] inn i færøysk.<ref name="Brunstad" /><ref name="Knudsen" /><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Petersen, Hjalmar P.|år=2011|tittel=Related Languages, Convergence and Replication: Faroese-Danish|publikasjon=International Journal of Bilingualism|bind=15|nummer=1|side=101–120|språk=engelsk|doi=10.1177/1367006910397203}}</ref> De fleste færøyinger behersker også engelsk som fremmedspråk.<ref name="Knudsen" />

Både dansk og færøysk er offisielle språk på Færøyene, men det er stort sett bare etniske dansker som bruker dansk som dagligspråk.<ref name="Knudsen" /> Ved folketellingen i 2011 hadde {{formatnum:1550}} fastboende på Færøyene dansk som morsmål.<ref name="morsmål" />