Redigerer Evripides (avsnitt)

=== På gresk ===
Talespråket i dramaene er ikke fullstendig forskjellig i stil fra de til Aiskhylos eller Sofokles — de anvender poetisk versemål, et eksklusivt ordforråd, klangfylt uttrykk, kompleks syntaks, og utpenslede figurer, alt rettet mot å representere et opphøyd kunststil.<ref>Gregory, Justina (2005): «Euripidean Tragedy» i: ''A Companion to Greek Tragedy'', Justina Gregory (red.), Blackwell Publishing Ltd, s. 256</ref> Imidlertid er dets rytme noe friere, mer naturlig og nærmere dagligtalen enn hans forløpere, og ordforrådet ble utvidet til også omfatte intellektuelle og filosofiske subtiliteter. Evripides var også en stor lyrisk poet. I eksempelvis ''Medeia'' skrev han for sin by Athen, «den edleste av hennes sanger å prise.»<ref>''Medea'' 824 sqq.; Denys L. Page, Euripides (1976): ''Medea'', Oxford University Press, innledningen, s. VII</ref> Hans lyriske dyktighet var imidlertid ikke kun begrenset til enkeltstående dikt: «Et skuespill av Evripides er en musikalsk hele... en sang gjentar motiver fra foregående sang samtidig som den introduserer nye.»<ref>Parker, L. P. E. (2007): ''Euripides: Alcestis'', Oxford University Press, innledningen, s. LXXII</ref> For en del kritikere synes lyrikken forskjøvet fra handlingen, men dens utstrekning og betydning er «et akademisk spørsmål».<ref>Knox, B.M. (1985): «Euripides» i: ''The Cambridge History of Classical Literature I: Greek Literature'', Cambridge University Press, s. 338</ref>