Redigerer Evakueringen fra Dunkerque (avsnitt)

=== 28. mai – 4. juni ===
[[Fil:21May-4June1940-Fall Gelb.jpg|thumb|Situasjonen 4. juni 1940; den gjenværende franske baktroppen holdt et stykke land rundt Dunkerque]]
[[Fil:East Mole Dunkirk.jpg|thumb|Den østlige havnedemningen (2009)]]

Den belgiske hæren overga seg 28. mai<ref> Shirer (1960), s. 729.</ref> og etterlot et stort gap øst for Dunkerque. Flere britiske divisjoner stormet inn for å dekke den siden.<ref> Churchill (1949), s. 96.</ref> Luftwaffe fløy færre tokt over Dunkerque 28. mai, og vendte oppmerksomheten mot de belgiske havnene [[Oostende]] og [[Nieuwpoort]]. Været over Dunkerque var ikke gunstig for stupbombere eller bombing fra luften. RAF fløy 11 patruljer og 321 tokter, og hevdet at de skjøt 23 fiendtlige fly mot eget tap på 13 fly.<ref name="Jackson_117"/> Den 28. mai ankom 17 804 soldater britiske havner.<ref name="Thompson_306"/>

Den 29. mai ble 47 310 britiske tropper reddet<ref name="Thompson_306"/> da Luftwaffes Ju 87-gjorde store skader på skipsfarten. Den britiske destroyeren HMS «Grenade» ble senket og den franske destroyeren «Mistral» ble hardt skadd, mens søsterskipene hennes, hver lastet med 500 mann, ble skadet av nære treff. De britiske destroyerne HMS «Jaguar» og HMS «Verity» ble hardt skadet, men slapp unna havnen. To trålere gikk i oppløsning i angrepet. Senere sank passasjerdamperen SS «Fenella» ved kaikanten med 600 mann om bord, men mennene om bord klarte å komme seg i land. [[Hjuldamper]]en HMS «Crested Eagle» fikk et direkte treff, tok fyr og sank med alvorlige skader. Angrepene ødela også de to passasjerskipene som tilhørte jernbaneselskapet, SS «Lorina» og SS «Normannia».<ref> Smith (2011), s. 138.</ref> Av de fem store tyske angrepene ble bare to møtt av jagerfly fra RAF; britene tapte 16 jagerfly i ni patruljer. Tyske tap utgjorde 11 Ju 87s ødelagt eller skadet.<ref>Jackson (1974), s. 118.</ref>

Den 30. mai fikk Churchill beskjed om at alle britiske divisjoner nå var bak forsvarslinjene, sammen med mer enn halvparten av den franske førstehæren.<ref name="Churchill_97"/> På dette tidspunktet løp omkretsen langs en serie kanaler omtrent 11 km fra kysten, i myrlendt land som ikke var egnet for panservogner.<ref>Thompson (2011), s. 226.</ref> Da bryggene i havnen ble gjort ubrukelige av tyske luftangrep, beordret øverste marineoffiser, kaptein (senere admiral) William Tennant, opprinnelig menn som skulle evakueres fra strendene. Da dette viste seg å være for sakte, omdirigerte han de evakuerte til to lange bølgebrytere av stein og betong, kalt øst- og vestmolene, samt strendene. Molene var ikke utformet til at skip kunne legge til som ved et kaianlegg, men til tross for dette ble flertallet av troppene som ble reddet fra Dunkerque utført på denne måten.<ref> Thompson (2011), s. 84, 94.</ref> Nesten 200 000 tropper gikk om bord på skip fra den østlige molen (som strakte seg nesten en mil ut til havet) i løpet av neste uke.<ref> Atkin (1990), s. 150–151.</ref><ref> Thompson (2011), s. 88, 97.</ref> James Campbell Clouston, bryggemester på den østlige molen, organiserte og regulerte strømmen av menn langs molen inn i de ventende skipene.<ref> Lord (1983), s. 243.</ref> Nok en gang holdt lave skyer Luftwaffes aktivitet på et minimum. Ni RAF-tokt ble utført som forsvar, men uten noen tysk formasjon konfrontert.<ref name="Jackson_119">Jackson (1974), s. 119.</ref> Dagen etter senket Luftwaffe én transport og skadet 12 andre med 17 menneskeliv som gikk tapt; britene hevdet å ha skutt ned 38 fiendtlige fly, noe som er omstridt. RAF og [[Fleet Air Arm]] (den britiske flåtens luftstridskrefter) mistet 28 fly.<ref name="Jackson_119"/>

Dagen etter ble ytterligere 53 823 menn berget om bord,<ref name="Churchill_115"/> blant dem også de første franske soldatene.<ref name="Jackson_119"/> Lord Gort og 68 014 menn ble evakuert den 31. mai<ref>Keegan (1989), s. 81.</ref> og etterlot generalmajor [[Harold Alexander]] med kommandoen over baktroppene.<ref> Churchill (1949), s. 109.</ref> Ytterligere 64 429 allierte soldater dro 1. juni,<ref name="Thompson_306"/> før de økende luftangrepene forhindret ytterligere evakuering mens det var dagslys.<ref>Liddell Hart (1999), s. 79.</ref> Den britiske baktroppen på 4000 mann dro natt til 2.–3. juni.[96] Ytterligere 75 000 franske tropper ble hentet i løpet av nettene 2.–4. juni,<ref name="Shirer_737">Shirer (1960), s. 737.</ref><ref>Liddell Hart (1999), s. 80.</ref> før operasjonen til sist ble avsluttet. Resten av baktroppen, 40 000 franske tropper, overga seg 4. juni.<ref name="Shirer_737"/>

Av de totalt 338 226 soldatene var flere hundre ubevæpnede [[India|indiske]] [[muldyr]]drivere, en avdeling fra Royal Indian Army Service Corps, og utgjorde fire av de seks enhetene for Force K-6-transport.<ref>[https://www.forcek6.org.uk «The Indian Contingent»], ''Force K6''</ref> [[Kypros|Kypriotiske]] muldyrdrivere  var også til stede. Tre enheter ble vellykket evakuert og en tatt til fange.<ref> Dunkirk 1940.org.</ref><ref> Bajwa (2013).</ref><ref> Gojkovic (2017).</ref> Tilstede ved Dunkerque var også et lite antall franske [[senegal]]esiske soldater og [[Marokko|marokkanere]].<ref name="Shephard_169"> Shephard (2003), s. 169.</ref><ref> Richardson (2010), s. 32.</ref>