Redigerer Etiopia (avsnitt)

== Historie ==
{{Utdypende artikkel|Etiopias historie}}
[[Fil:Ethiopian Biblical Manuscript U.Oregon Museum Shelf Mark 10-844.jpg|thumb|Etiopia er en gammel kristen kultur. Udatert bibelhåndskrift]]
{{Dobbeltbilde|right|Mittelholzer-haileselassie.jpg|110|Mengistu Bundesarchiv 183-1986-0417-012.JPG|110|[[Haile Selassie]] var keiser fra 1930 til kuppet i 1974. [[Mengistu Haile Mariam]] var Etiopias sterke mann fra 1974 til 1991.}}
Den eldste kjente statsdannelsen i det som i dag er Etiopia er [[kongeriket Aksum]], etablert ca. [[400 f.Kr.]] av semittiske folkegrupper som migrererte over [[Rødehavet]] fra Den arabiske halvøy.<ref>[http://snl.no/Aksum/historie snl.no ''Aksum'']</ref> Før dette hadde landet vært innenfor interessesfæren til [[oldtidens Egypt|egypterne]]. Aksum-riket gikk i oppløsning på 600-tallet. «[[Det salomonske dynasti]]et» (som med støtte i kongesagaen ''[[Kebra Negest]]'' regnet sin slektshistorie tilbake til [[kong Salomo]] og [[dronningen av Saba]]) kontrollerte landet inntil ca. 950, og ble i noen hundreår avløst av [[Zagwe-dynastiet]]. Ca. 1268/1270 fikk det salomonske dynastiet igjen makten, og etablerte [[keiserriket Etiopia]]. Keiserriket vedvarte under samme dynasti inntil revolusjonen i 1974.

Inntil hovedstaden [[Addis Abeba]] ble etablert i 1886, hadde keiseren og hans hoff vært nomadisk og etablert seg der det var tilstrekkelige ressurser. Keiserstaten gjennomgikk fra rundt 1760 til 1855 en ustabil periode kjent som [[Zemene Mesafint]], hvor statsmakten var redusert, og småkongedømmer kjempet seg imellom.

Det moderne Etiopia ble etablert fra 1855, i en periode preget av fire keisere og et mellomspill med en keiserinne: [[Tewodros II av Etiopia|Tewodros]] (1855–68), [[Yohannes IV av Etiopia|Yohannes IV]] (1868–89), [[Menelik II av Etiopia|Menelik II]] (1889–1913), keiserinne [[Zewditu I av Etiopia|Zewditu]] (1916–30) og [[Haile Selassie]] (1930–74). Deres tid var både preget av en organisering av moderne statsskikk, infrastruktur som jernbanebyggingen 1897–1917, og etablering av diplomatiske forbindelser som medlemskap i [[Folkeforbundet]] fra 1923. Perioden var også preget av konfrontasjoner med europeiske kolonimakter. Tewodros tok sitt eget liv i 1868 for å unngå å bli tatt til fange av en britisk unnsetningsstyrke. Landet ble angrepet av Egypt i 1877 og av Italia i 1885 og 1895.

Etiopia ble under [[den italiensk-etiopiske krig]] 1935–41 okkupert av det da [[fascist]]styrte [[Italia]], som regnet Etiopia sammen med Somalia som en del av den italienske kolonien [[Italiensk Øst-Afrika]]. Etiopierne kjempet først alene, men vant krigen med britisk støtte etter 1940, da Italia og Storbritannia ble krigsmotstandere i Europa.

Etter vedtak i FN inngikk [[Eritrea]] i en føderasjon med Etiopia i 1952. Føderasjonen ble utvidet til en full integrasjon og etablering av Eritrea som landets fjortende provins. [[Den eritreiske selvstendighetskrigen]] 1961–91 endte med løsrivelse og etableringen av et selvstendig Eritrea i 1993.

Ut over 1960-tallet økte misnøyen med det sittende regimet i landet. Misnøyen var begrunnet med eneveldet, klasseskiller, korrupsjon, behovet for en jordreform, håndteringen av krigen med Eritrea og keiserens fortielse av tørkekatastrofen i 1972–74.<ref name="SNL" /> Uroen førte i 1974 til opptøyer og generalstreik, og den 12. september tok en gruppe yngre offiserer, organisert i gruppen [[Derg]], makten i landet. Derg hadde i utgangspunktet ingen klar idé om hvilken kurs de skulle styret landet i, men utviklet seg raskt til en marxistisk gruppe. Fra 1977 var landet [[Sovjetunionen]]s viktigste allierte i regionen. Derg gjennomførte landreformer. Perioden med Derg og med den [[Den demokratiske folkerepublikken Etiopia|demokratiske folkerepublikken]] (1987–91) var preget av grensekriger og indre strid, med flere opprørsgrupper. Etter Sovjetunionens fall maktet ikke marxiststyret å stå imot det indre presset, og i 1991 ble makten overtatt av [[EPRDF]], en koalisjon av etnisk baserte opprørsgrupper.

Statsminister [[Meles Zenawi]] fra [[TPLF]], en av partene i EPRDF, var en sentral politiker fra 1991, først som president fra 1991 til 1995 og deretter som statsminister fram til sin død i 2012. Under hans regime har landet fått en ny [[føderal]] [[Etiopias grunnlov|grunnlov]] som understreker at landet består av ulike etniske grupper i samarbeid. Denne statsmodellen basert på etnisitet har vakt interesse i andre afrikanske land som møter de samme problemene med hensyn til forholdet mellom stat og stammer,<ref name="SNL" /> og har i Etiopia også redusert [[amharer|amharene]]s dominerende posisjon, riktignok til åpenbar fordel for det sterke TPLF, knyttet til [[tigreanere|tigreanerne]]. EPRDF blir møtt med anklager om menneskerettighetsbrudd, krenkelser mot den politiske opposisjonen, og en sterk statlig kontroll som i realiteten undergraver intensjonene om føderalstat og etnisk selvstyre.<ref name="SNL" /><ref>Gunnar Jakobsen [http://www.afrika.no/Detailed/9728.html Landprofil 2005: Etiopia] {{Wayback|url=http://www.afrika.no/Detailed/9728.html |date=20111114180151 }}. [[Fellesrådet for Afrika]]</ref>