Redigerer Ernest Shackleton (avsnitt)

== Mellom Discovery-ekspedisjonen og Nimrod-ekspedisjonen (1903–07) ==
[[Fil:Emily Dorman (Lady Shackelton).jpg|thumb|Ernest Shackletons kone, født Emily Dorman.]]
Etter en periode med rekonvalesens på New Zealand, returnerte Shackleton til England via [[San Francisco]] og [[New York]].{{Sfn|Fisher|s=78–80}} Som den første betydelige personen til å returnere fra Antarktis, fant han ut at han var etterspurt: spesielt [[Admiralitetet (Storbritannia)|Admiralitetet]] ønsket å konsultere ham om deres videre forslag om bergingen av «Discovery».{{Sfn|Huntford|s=119–20}} Med Clements Markhams velsignelse, aksepterte han en midlertidig stilling med å ruste opp [[«Terra Nova»]] for den andre redningsoperasjonen av «Discovery», men han takket nei til tilbudet om å seile med henne som overstyrmann.

Han bidro også i utrustningen av den argentinske [[korvett]]en [[ARA «Uruguay»|«Uruguay»]], som ble utstyrt for bergningsoperasjonen av den strandete [[Den svenske antarktisekspedisjonen 1901–03|svenske antarktiseskspedisjonen]] under [[Otto Nordenskjöld|Nordenskjöld]].{{Sfn|Fisher|s=78–80}} På utkikk etter en mer permanent ansettelse søkte Shackleton om vanlig tjeneste i marien, via bakveien med suppleringsliten,{{Sfn|Huntford|s=123}} men til tross for støtte fra Markham og presidenten i [[Royal Society]] lyktes han ikke.{{Sfn|Fisher|s=78–80}} I stedet ble han journalist for ''[[The Royal Magazine]]'', men fant dette lite tilfredsstillende.{{Sfn|Huntford|s=124–28}} Han ble så tilbudt og aksepterte en sekretærfunksjon i [[Royal Geographical Society]] (RSGS), en stilling han begynte i 11. januar 1904.{{Sfn|Huntford|s=124–28}}

I 1905 ble Shackleton aksjonær i et spekulativt selskap som tok sikte på å skaffe en formue i å transportere russiske tropper hjem fra den fjerne østen. Til tross for forsikringer til sin kone om at de praktisk talt var sikret kontrakt, ble det imidlertid ingenting av den.{{Sfn|Fisher|s=97–98}} Han forsøkte seg også innen politikken da han stod som [[Det liberale unionistpartiet]]s kandidat for Dundee under [[Parlamentsvalget i Storbritannia 1906|parlamentsvalget i 1906]].{{Efn|name=candidate}}{{Sfn|Morrell & Capparell|s=32}} I mellomtiden hadde han tatt seg jobb med den velstående indstrialisten [[William Beardmore]] med en omreisende kommisjon som skulle intervjue potensielle kunder og underholde Beardmores forretningsvenner.{{Sfn|Fisher|s=99}} Shackleton la imidlertid på denne tiden ikke noe skjul på sine ambisjoner om en retur til Antarktika, denne gangen som leder for sin egen ekspedisjon.

Beardmore ble tilstrekkelig imponert over Shackleton til at han tilbød finansiell støtte,{{Efn|name=Beardmore's support}}{{Sfn|Riffenburgh|2005|s=106}} men det viste seg vanskelig å få med andre støttespillere. Likevel presenterte Shackleton sine planer om en antarktisk ekspedisjon ovenfor Royal Geographical Society i februar 1907. Detaljene om ekspedisjonen, som gikk under navnet British Antarctic Expedition, ble publisert i Royal Societys nyhetsbrev ''Geographic Journal''.{{Sfn|Mill|s=24, 72–80, 104–115 og 150}} Målet med ekspedisjonen var å erobre både den geografiske og magnetiske sørpol. Shackleton arbeidet deretter hardt med å overtale andre av sine velstående venner og bekjente til å bidra, inkludert [[Philip Brocklehurst]] som bidro med {{formatnum:2000}} pund ({{formatnum:157000}} pund i 2011){{Sfn|Measuring Worth}} for å sikre en plass i ekspedisjonen,{{Sfn|Riffenburgh|2005|s=108}} forfatter Campbell Mackellar, og [[Guinness]]-baronen [[Jarl av Iveagh]] som kom med sitt bidrag mindre enn to uker før avgang med ekspedisjonsskipet «Nimrod».{{Sfn|Riffenburgh|2005|s=130}}