Redigerer Erling Skjalgsson (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[Fil:Peter-nicolai-arbo-skjalgsson.jpg|thumb|260 px|«Erling Skjalgssons død»<br /> Illustrasjon av [[Peter Nicolai Arbo]] (1831–1892)]]
=== Familiebakgrunn === 
Sigvat Tordsson oppga like etter Erlings død at faren het Skjalg. 

På 1230-tallet kalte Snorre faren for Torolv Skjalg. Han har også opplysninger om slekten til Torolf.<ref>''Heimskringla'', Soga om Olav Tryggvason, kapittel 54.</ref> <ref>Det er ingen andre kilder som bekrefter dette.</ref> [[Claus Krag]] mente at om Torolv Skjalg fins det bare rent [[sagn|sagnaktige]] beretninger.<ref>Claus Krag: Erling Skjalgsson i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 10. november 2024 fra https://nbl.snl.no/Erling_Skjalgsson</ref> Ordet ''skjalg'' kan bety «skjeløyd». Det er mest trolig at faren het Skjalg slik Sigvat Tordsson oppgir.

Morens navn er ukjent. 

Sigvat Tordarson forteller at Erling ble drept av en slektning som het Aslak.<ref>Sigvatr Þórðarson: Flokkr om Erlingr Skjalgsson - i oversettelse til dansk her: https://heimskringla.no/wiki/Flokkr_om_Erlingr_Skjalgsson_(Sigvatr_%C3%9E%C3%B3r%C3%B0arson) </ref>

Snorre mente at Erling var morbroren til [[Asbjørn Selsbane]]. Han var sønn av [[Sigurd Toresson]], som var bror til [[Tore Hund]].<ref>''Heimskringla'', Olav den helliges saga, kapittel 117.</ref> 

Strengt tatt, vet vi ikke noe om Erlings familiebakgrunn. De eldste kildene er fåmælte, og det er først på 1230-tallet og framover vi får detaljer. Det er god grunn til å anta at mye av dette er oppdiktet.<ref>Se for eksempel Lawson, M. K. (2011): Cnut, England's viking king 1016-35, side 74: «Few historicans today place much trust in the (det vil si Heimskringla) sagas .. as sources for the eleventh century». Se også Johan Schreiner som framhevet forskjellene mellom diktet om slaget i Hafrsfjord og det Heimskringla forteller om slaget. Schreiner mente Snorre hadde rekonstruert begivenheter fritt ut fra de kilder han hadde for hånden, misforstått en del og diktet opp en del.</ref>

=== Ektefelle og barn ===
[[Sigvat Tordsson]] (død ca. 1045) forteller at Erling var svoger til Olav Trygvasson, men uten å oppgi navnet hennes.<ref>Sigvatr Þórðarson: Flokkr om Erlingr Skjalgsson, som er i oversettelse til dansk her: https://heimskringla.no/wiki/Flokkr_om_Erlingr_Skjalgsson_(Sigvatr_%C3%9E%C3%B3r%C3%B0arson) </ref> Theodoricus monachus forteller at Erling giftet seg med [[Astrid Tryggvesdatter|Astrid]], søster til Olav Tryggvason.<ref>Theodoricus monachus: ''Historia de Antiquitate Regum Norwagiensium'' ([[Historien om de gamle norske kongene]]) kapittel 13 og ''Heimskringla, Soga om Olav Trygvasson'', kapittel 56-58.</ref> Kildene opplyser ikke hvem som var mor til Astrid, om hun var Olavs hel- eller halvsøster. Tåtten om Eindride og Erling fra omkring 1390 forteller at Erling var gift med  gift med Ingeborg Tryggvesdatter.<ref>https://www.heimskringla.no/wiki/Fort%C3%A6lling_om_Endride_og_Erling_(C.C.Rafn)</ref> Giftermålet kan ha vært i perioden 995-1000.

Ingen av skaldene, sagaene fra 1100-tallet eller Fagrskinna oppga navnene til Erlings barn. ''[[Fagrskinna]]'' forteller at Erling hadde sønner, men oppgir ikke navnene. Snorre mente at Erling og Astrid hadde barna: 
*  Aslak Erlingsson som Snorre sier var gift med [[ladejarl]]en [[Svein Håkonsson]]s datter [[Gunhild (svensk dronning)|Gunhild Sveinsdatter]].<ref>https://www.nb.no/items/b8de66414f16738f5d46f9a808dee714?page=233&searchText=skjalgsson</ref> Hun var gift med svenskekongen [[Anund Jakob]], så dette er feil.<ref>Per G. Norseng: Gunnhild - svensk dronning i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 15. november 2024 fra https://snl.no/Gunnhild_-_svensk_dronning</ref> Aslak Erlingsson er også nevnt i [[Knytlinga saga]]. Aslak skal ha hatt en sønnesønn på Sola.<ref>https://www.nb.no/items/b8de66414f16738f5d46f9a808dee714?page=233&searchText=skjalgsson</ref> <ref>https://heimskringla.no/wiki/Knytlinga_Saga_(C.C.Rafn)</ref> [[Knytlinga saga]] er fra omkring 1260.<ref>kong Svend havde tvende Døttre: Ingerid, som siden blev gift med den norske Konge Olaf Haraldsen Kyrre, og Ragnhild, som var gift med en søn af Askel Erlingsøn, ved Navn Svend, deres Søn var Knud paa Sole. - https://www.heimskringla.no/wiki/Knytlinga_Saga_(C.C.Rafn). Ekteskapet med Aslaks sønn må være fri fantasi - se [[Svend Estridsen]].</ref>
* Skjalg Erlingsson,<ref>Heimskringla'', Olav den helliges saga, kapittel 22 https://www.nb.no/items/b8de66414f16738f5d46f9a808dee714?page=227&searchText=Skjalg%20Erlingsson</ref>
* Sigurd Erlingsson,<ref>Heimskringla'', Olav den helliges saga, kapittel 22 https://www.nb.no/items/b8de66414f16738f5d46f9a808dee714?page=227&searchText=Skjalg%20Erlingsson</ref> 
* Lodin Erlingsson,<ref>Heimskringla'', Olav den helliges saga, kapittel 22 https://www.nb.no/items/b8de66414f16738f5d46f9a808dee714?page=227&searchText=Skjalg%20Erlingsson</ref>
* Tore Erlingsson, <ref>Heimskringla'', Olav den helliges saga, kapittel 22 - https://www.nb.no/items/b8de66414f16738f5d46f9a808dee714?page=227&searchText=Skjalg%20Erlingsson</ref>  
* Ragnhild Erlingsdatter gift med Torgeir eller [[Torberg Arneson]].<ref>Heimskringla, Olav den helliges saga, kapittel 138 - https://www.nb.no/items/b8de66414f16738f5d46f9a808dee714?page=379&searchText=skjalgsson</ref> <ref>https://www.nb.no/items/b8de66414f16738f5d46f9a808dee714?page=227&searchText=Skjalg%20Erlingsson</ref> Ragnhild fikk datteren [[Tora Torbergsdatter]] som var [[Harald Hardråde]]s [[frille]] og ble mor til [[Olav Kyrre]]. Slik nedstammet de senere norske kongene fra Erling Skjalgsson.<ref>Claus Krag: [http://nbl.snl.no/Erling_Skjalgsson «Erling Skjalgsson»]. (2011-10-09) i ''Store norske leksikon''.</ref>
De fleste av navnene er ikke bekreftet i andre kilder, og er tvilsomme.

Et senere tillegg til ''Fagrskinna'' (''Arnmødlingatal'') og ''Tåtten om Eindride og Erling'' gir noen tilleggsopplysninger om Erling Skjalgssons familie som avviker fra eldre kilder. De regnes ikke som pålitelige.<ref>[http://www.septentrionalia.net/etexts/fagrskinna.pdf ''Fagrskinna''] (PDF), Finnur Jonsons utgave, side 389.</ref>  <ref>''Arnmødlingatal'' regnes ikke som helt pålitelig i forhold til Erling Skjalgssons familie: Den forteller at Erling var gift med Astrid Trygvesdatter. Andre kilder forteller bare at hun het Astrid og var søster til Olav Tryggvasson. Den forteller videre at Torberg Arnesson kone het Astrid, som ikke samsvarer med andre kilder. Den introduserer en datter (eller stedatter) til Erling Skjalgsson som het Gjertrud, og var gift med Arne Arnesson. Hun er ikke omtalt i 1100- eller 1200-tallskilder – jamfør [http://forum.arkivverket.no/index.php?/topic/174595-erling-skjalgssons-doetre/page__p__1489945__hl__skjalgsson__fromsearch__1#entry1489945 «Erling Skjalgssons døtre»], Arkivverket Forum</ref> <ref>''Tåtten om Eidride og Erling'' omsett fra norrønt av Jan Ragnar Hagland, Stavanger, 1998, side 23. [[Halvdan Koht]] avviste tåtten som uhistorisk (Hagland, 1998, side 18). [[Tått]]en er fra ''[[Flateybok]]'' og er skrevet mellom 1387 og 1394. Den forteller at Erling Skjalgsson var gift med Ingebjørg Trygvesdatter. Videre at Erlings datter Sigrid Erlingsdatter var gift med [[Einar Tambarskjelve]]s sønn Eindride Einarson. Sigrid er ukjent i eldre kilder.</ref>

=== Erlings bosted ===
Fagrskinna viser ikke til noen geografisk plassering, men om han var [[Olav Tryggvason]]s lendmann for Østlandet,<ref>Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 128.</ref> kan han nok da bodd der. Ingen av de andre kildene bekrefter dette.

Synspunktene på Erlings bosted er i hovedsak todelt mellom Sola og Stavanger sentrum. Mynter kan også knytte Erling Skjalgsson til Lunde på Hundvåg, men sier ikke noe om dette var hans gård eller bosted.

==== Gården Sola i Sola kommune ====
De skriftlige kildene fastslår ikke nøyaktig hvor Erling bodde. [[Preposisjon]]sbruken kan vise til usikkerhet om han faktisk bodde på Sola, eller om han bare eide Sola - som en [[setegård]] eller [[hovedgård]].<ref>Arne Kvitrud: Stavanger i vikingtiden, Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2020.</ref>:
* [[Theodoricus monachus|Theodoricus]] skrev omkring 1180 på [[latin]]: ''Erlingum videlicet filium Scialgs de Sola''.<ref>[[Egil Kraggerud]]: ''Theodoricus'', Novus forlag, 2018, side 40 - ''Erlingi, filio Scialgs''</ref> «de Sola» har blitt oversatt med «fra Sola», men her er det trolig mest rett å oversette det med «av Sola» slik de norrøne kildene gjør.<ref>Arne Kvitrud: «Stavanger i vikingtiden», ''Lokalhistorisk årbok for Rogaland'', 2020.</ref>
* ''[[Ågrip]]'' omtaler Erling i Olav Haraldssons styringstid, som Erling av ([[norrønt]] ''á'') Sola,<ref>''Ågrip'', [https://archive.today/20120526220700/http://sagnanet.is/saganet/?MIval=/SinglePage&Manuscript=100203&Page=4187&language=english kapittel 23]</ref>
* ''[[Den legendariske saga om Olav den hellige|Den legendariske Olavssagaen]]'' omtaler ham som Erling av (norrønt ''af'') Sola.<ref>Den legendariske Olavssagen, [http://books.google.com/books?vid=OCLC05163436&id=u-F9Ami8McYC&printsec=titlepage#v=onepage&q&f=false kapittel 26].</ref>

De fleste viser til at Erling bodde på Sola, og gjerne en gård nær [[Sola Ruinkirke]].  

Noen av de som har uttalt seg om Sola er:
* [[Arnvid Lillehammer]] som i 1992 mente at Erling holdt til på Sola.<ref>Finn Rømcke: Erling Skjalgsson var fra Stavanger, Stavanger Aftenblad, 29. april 1992.</ref>
* Arne Kvitrud skrev i 2020 at historiefortellerne på slutten av 1100-tallet mente at Sola var Erlings gård, og ikke et område han hadde som embete og styrte.<ref>Arne Kvitrud: Stavanger i vikingtiden, Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2020, side 158f.</ref>

==== Lunde på Hundvåg ====
Mynter kan plassere Erling Skjalgsson og Aslak Erlingsson til Lunde på Hundvåg.<ref>Gard Eirik Emsøy: Erling Skjalgsson og hans slekts utmyntninger, forlaget Numismatikeren, Jørpeland, 2024, side 19ff.</ref> Dette er de eneste kildene som plasserer Erling Skjalgsson til et spesifikt sted.

==== Stavanger sentrum ====
Noen mener at Erling Skalgsson trolig bodde i [[Stavanger]], kanskje på det som nå er [[Kongsgård (Stavanger)|Kongsgård]]. Grunnlaget for diskusjonen er blant annet:
* Teksten i [[Heimskringla]] om at Aslak Erlingson bodde «øst på Sola».<ref>Heimskringla, Harald Hardrådes saga, kapittel 41.</ref> 
* Noen mener at Sola kan ha vært et gammelt navn for hele Stavangerhalvøya, mens andre mener at Sola den gang var omtrent som i dag. Om Heimskringla her har noen historisk kildeverdi for en detaljerte stedsangivelse er også uvisst. 
* [[Peder Claussøn Friis|Peder Clausson Friis]] (død [[1614]]) har i sin oversettelse av [[Heimskringla]], ved en anledning skrevet at Erling Skjalgsson var å treffe i «byen».<ref>de Fine, Bendix Christian. Stavanger amptes udførlige beskrivelse. Utgave ved Per Thorson, Stavanger, 1987, side 62 og 213. Manuset er fra 1745. Jamfør også Jens Amundsen: Det hellige vatnet, Dreyer bok, Stavanger, 1981, side 21.</ref> Teksten på gammelnorsk er «''til bæjar''», som en kan oversette både med byen eller bøen (garden). Om han har ment at Erling bodde i Stavanger er uvisst.
* Steinkorset i Kongsgata. 
Knytningen mot Stavanger sentrum blir både en form for gjetting. Noen holder seg strengt til kildene og avviser koblingen mot Stavanger, mens andre knytter Erling til Stavanger ut fra et skjønn. 

Noen av de som har uttalt seg om Stavanger sentrum er:
* [[Johan B. Mikalson]] som i 1962 mente at Erling hadde en bygård i Stavanger.<ref>Johan B. Mikalson: Erling Skjalgssons bygård, Stavanger Aftenblad, 26. juni 1962.</ref>
* [[Jan Hendrich Lexow]] som i 1992 mente at Erling bodde i Stavanger, mest trolig på [[Kongsgård (Stavanger)|Kongsgård]].<ref>Jan Hendrich Lexow: Uriktigt om Domkirken, Stavanger Aftenblad, 11. mai 1992, Finn Rømcke: «Erling Skjalgsson var fra Stavanger», Stavanger Aftenblad, 29. april 1992. og Kristian Lexow: «Erling Skjalgsson var fra Stavanger», Stavanger Aftenblad, 17. februar 1998.</ref>
* [[Torgrim Titlestad]] som i 1999 mente at Erling stiftet byen Stavanger.<ref>Torgrim Titlestad: : «Stavanger 1000 år i august 2000», Stavanger Aftenblad, Stavanger, 10. februar 1999.</ref>
* [[Eldbjørg Haug]] mente i 2009 at Erling Skjalgsson hadde en kirke der [[Stavanger domkirke]] står nå.<ref>Eldbjørg Haug: Fra Stavanger-kirkens tidligste historie, Historisk tidsskrift, 2009, side 463.</ref>
* [[Helge Sørheim]] mener i 2010 at Stavanger ikke kan kobles mot Erling Skjalgsson som bygrunnlegger.<ref>Sørheim, 2010, side 303.</ref>
* Jan Brendalsmo og [[Knut Paasche]] argumenterte i 2017 for at Erling Skjalgsson styrte sitt maktområde fra Stavanger.<ref>Jan Brendalsmo og Knut Paasche: Stavanger – før det ble en by, Historisk Tidsskrift nr.2, 2017, side 123.</ref>

=== Hedning eller kristen? ===
Snorre skriver derimot at han var kristen.<ref>''Heimskringla'', Olav den helliges saga, kapittel 23.</ref> 
[[Odd Snorresson]] fra omkring 1300, omtaler Erling som kristen.<ref>https://www.nb.no/items/950f45e3b21b0d5df895ce5db9bbfa75?page=79&searchText=erling</ref>

Teksten på steinkorset i Stavanger, kan tyde på at han ble betraktet som kristen. Arne Kvitrud viste til at V-symbolet på steinkors også  finnes på Njærheim, [[Tjora]] og på flere tyske steinkors. Det er kan ha  vært et kvinnesymbol, og korset er også omtalt som Kånå eller Konen. Korset kan være laget som en tilbedelse av en kvinne i kristen [[mytologi]] - kanskje [[Jomfru Maria]]. Selve korset kan da være eldre enn Erling Skjalgsson.<ref>Arne Kvitrud: Stavangers hjerte i vikingtid og middelalder, Stavanger, 2024 - https://kvitrud.no/Stavangers%20hjerte.pdf</ref>