Redigerer Erik av Pommern (avsnitt)

=== Eriks fall ===
En av de første dagene i 1430 mistet Erik sin kone. Til hennes minne opprettet han i [[Vadstena kloster]] en «evig psalterlesning», et kostbart påfunn som han var blitt kjent med i utlandet. Ti geistlige skulle bytte på å holde [[andakt]]er for dronningens og [[kongehus]]ets sjelefrelse, dag og natt i all fremtid, uten opphold skulle [[Davids salmer]] leses opp, bare avbrutt av messe og [[tidebønn]]. De ti geistlige fikk spesielle antrekk og ble lønnet særskilt av kongen. Også andre steder prøvde Erik å få innført denne særlige andaktsutøvelsen, som geistligheten manglet ressurser til, og da han prøvde seg hos domkapitlet i Lund, ble han avvist. Han tvang da igjennom sitt ønske med våpenmakt. Denne fremgangsmåten fikk kapitlet til å innklage ham og hans [[tyranni]]ske kirkestyre. Samtidig brøt det ut opprør i Sverige, og de danske riksrådsmedlemmene og kirken fant hverandre i et ønske om å bli kvitt kong Erik.<ref>Martin Schwarz Lausten: ''Danmarks kirkehistorie'' (s. 77)</ref> 

I 1432 valgte domkapitlet i Uppsala en ny erkebiskop uten å ta hensyn til Erik som stod på kongens gamle rettigheter. Baselkonsilet (1431-49) støttet naturligvis domkapitlet og kirkens frie valgrett, og saken bidro til kong Eriks fall.<ref>Martin Schwarz Lausten: ''Danmarks kirkehistorie'' (s. 76)</ref> I 1439 ble han avsatt. Da hadde han i flere år bare hatt reell makt over [[Gotland]].<ref>[https://www.gravsted.dk/person.php?navn=erikafpommern Erik av Pommerns gravsted]</ref> 

Etter å ha blitt tvunget til å underskrive en håndfestning som reduserte hans handlefrihet sterkt, ble kongen rasende og trakk seg tilbake til Gotland, hvor han livnærte seg av kapervirksomhet. 

Dronning Filippa hadde vært svært populær blant Københavns befolkning, og de tok det ille opp at kong Erik holdt hennes [[hoffdame]] Cæcilie som sin [[frille]]. Trolig talte [[ridder]]en Oluf Axelsen Thott på manges vegne da han stanset Cæcilia en dag han traff henne på Højbro på vei til slottet, og spurte henne om hun ville ta med en beskjed til kongen. Da hun svarte ja, smekket Axelsen henne over baken og bad henne med grove ord fortelle kongen at hun skulle drive ham ut av Danmark. Det ble sagt at Erik tok seg så nær av episoden at han dro til [[Kalundborg]] og derfra med rikets kostbareste skatter til Gotland, der han siden holdt seg.<ref>[http://www.eremit.dk/ebog/khb/2/khb2_2.html ''Kjøbenhavns Historie indtil Reformationens Indførelse''] {{Wayback|url=http://www.eremit.dk/ebog/khb/2/khb2_2.html |date=20110910144326 }} (s. 4)</ref> Cæcilia fulgte Erik til Gotland og Pommern, der hun et sted står omtalt som hans kone.<ref>[https://runeberg.org/dbl/4/0127.html «Cæcilia», ''Dansk biografisk lexikon]</ref>

I sin rasende avskjedserklæring frala kong Erik seg ansvaret for hele sin feilslåtte politikk og for uroen i rikene. Alt dette fikk verdslige og geistlige skylden for: «''Det er eders utroskap, overdådighet og umilde gjerrighet, så at I for gods og gull verken sparer Gud eller den hellige kirke, verken eders rette herre eller kronen, verken riddere eller svenner, fruer eller jomfruer, borgere, bønder eller innbyggere''.»<ref>Martin Schwarz Lausten: ''Danmarks kirkehistorie'' (s. 77)</ref> 

Da svenskekongen [[Karl Knutsson]] angrep Gotland i 1449, ble Erik fordrevet og returnerte til Pommern,<ref>[https://www.nrk.no/kultur/eirik-3-_erik-av-pommern_-1.896614 Per Kristian Johansen: ''Erik 3. (Erik av Pommern)]</ref> hvor han døde i 1459.

Han er begravet i kirken i [[Darłowo]] (Rügenwalde).<ref>[https://www.gravsted.dk/person.php?navn=erikafpommern Erik av Pommerns gravsted]</ref>