Redigerer Ericsson (avsnitt)

==== Telekomkrisen 2000-2004 ====
Forventningene til mobilt internett og innføringen av 3G-nettet gjorde at Ericssons markedsverdi i mars 2000 ble estimert til 1800 milliarder SEK, hvilket utgjorde nærmere 40% av Stockholm Børs' verdi like før telekomkrisen og [[Dot com-boblen|IT-boblen]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.internetmuseum.se/tidslinjen/ericsson-star-for-nara-40-procent-av-stockholmsborsens-varde/|tittel=Ericsson står för nära 40 procent av Stockholmsbörsens värde|besøksdato=2020-07-09|språk=sv-SE}}</ref>.

På starten av 2000-tallet hadde Ericsson om lag 107 000 ansatte på verdensbasis, men gjennom ulike omstruktureringsprogram ble 55 000 sagt opp påfølgende år. Nedbemanningen skyldtes det reduserte salget som var knyttet til den såkalte telekomkrisen. I 2001 tapte Ericsson mer enn 30 milliarder SEK, hvilket førte til drastiske endringer i organisasjonen. Blant annet ble Ericsson Microelectronics AB solgt til [[Infineon Technologies|Infineon]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.ericsson.com/en/press-releases/2002/6/ericsson-sells-microelectronics-to-infineon-technologies|tittel=Ericsson sells Microelectronics to Infineon Technologies|besøksdato=2020-07-09|dato=2002-06-12|språk=en|verk=Ericsson.com}}</ref>.

I 2002 var krisen enda dypere, og kunder ble urolige for Ericssons finansielle stabilitet. Dette var særlig kritisk ettersom telekommunikasjonsutstyr er en langsiktig investering som krever en aktiv leverandør som kan bistå med service og oppgraderinger over lang tid. Ericsson gjennomførte ulike spareprogram som omfattet ca. 50 milliarder SEK, og en ny emisjon garantert av [[Investor (selskap)|Investor]] og [[Industrivärden]] på ca. 30 milliarder SEK for å gjenreise økonomien. Den nye emisjonen mer enn doblet antall aksjer til omtrent 16 milliarder SEK og reduserte verdien av Ericsson-aksjen kraftig. Fra tid til annen ble det spekulert i pressen om at Ericssons økonomi var så dårlig at selskapet risikerte å gå konkurs. 

I 2002 ble Ericsson Radio Systems AB slått sammen med 19 mindre selskaper i konsernet, med hensikt å spare penger. I den forbindelse ble navnet satt til ''Ericsson AB.'' <ref>{{Kilde bok|url=https://www.ericsson.com/assets/local/investors/documents/financial-reports-and-filings/annual-reports/annual_se_complete_2002.pdf|tittel=Annual report 2002|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=6|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Ericssons nye styreformann, [[Michael Treschow (1943)|Michael Treschov]], hadde i motsetning til sine forgjengere en god relasjon til [[Göran Perssons regjering|Persson-regjeringen]]. Oppsigelsene i Ericsson preget sysselsettingen i Sverige i så stor grad at administrerende direktør i Ericsson, [[Kurt Hellström]], var nødt til å ringe statsminister [[Göran Persson]] før hver nedbemanning. Regjeringen utnevnte en egen kontaktperson som fulgte opp effekten på sysselsettingen på steder hvor Ericsson hadde stor påvirkning<ref>{{Kilde bok|tittel=Ericssons kris och resan tillbaka|etternavn=Lindskog|fornavn=Åse|utgiver=Ekerlids Forlag|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=72-73|kapittel=|sitat=}}</ref>.  

[[Utkontraktering|Outsourcing]] ble en viktig måte for Ericsson å redusere kostnadene. Først fikk [[Coor]] ta over store deler av Ericssons eiendomsstyrings- og tilgangskontrollsystem. Videre ble IS og IT virksomheten outsourcet. [[IBM]] overtok IS - informasjonssystemer som applikasjoner og tjenester. [[Hewlett-Packard]] overtok IT - informasjonsteknologi slik som bærbare datamaskiner. Dette reduserte kostnadene for IS og IT med ca. 50%. Det ble også tatt i bruk et sentralisert og enhetlig regnskapssystem med tyske [[SAP (selskap)|SAP]] som leverandør.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Ericssons kris och resan tillbaka|etternavn=Lindskog|fornavn=Åse|utgiver=Ekerlids Förlag|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=79-82|kapittel=|sitat=}}</ref>

Kvartalsrapporten 3. februar 2003 viste fremdeles et fallende salg og tap på 21 milliarder SEK. Noen dager senere ble det annonsert at [[Carl-Henric Svanberg|Carl-Henrik Svanberg]] var ny administrerende direktør. Dette var første gang siden 1942 at det ble rekruttert en ekstern person til denne stillingen. Svanberg gjennomførte enda et spareprogram som omfattet ytterligere 13 milliarder SEK. Mens det ble rapportert et tap på 11 milliarder SEK for 2003, var det fremdeles mulig å vise overskudd ettersom restruktureringskostnadene var eliminert som følge av spareprogrammet.<ref name=":0" /> 

I 2004 slo selskapet tilbake og det ble rapportert et overskudd på 29 milliarder SEK. Produktene som drev veksten var 3G-teknologi og fornyede investeringer i teknologi for GSM. Fellesforetaket SonyEricsson gjorde også fortjeneste.<ref>{{Kilde bok|tittel=Ericssons kris och resan tillbaka|etternavn=Lindskog|fornavn=Åse|utgiver=Ekerlids Förlag|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=151-153|kapittel=|sitat=}}</ref>

På generalforsamlingen 31. august 2004 ble stemmerette for Ericssons aksjer reformert. Før reformen ga en B-aksje 1000 stemmer, og en A-aksje én stemme. Etter reformen ga en B-aksje en tidel av en stemme, altså ble den 100 ganger sterkere. Hovedeierne [[Investor (selskap)|Investor]] og [[Industrivärden]] beholdt sin beholdning i selskapet med 20% av stemmene, men kun 5% av aksjekapitalen. <ref>{{Kilde bok|tittel=Ericssons kris och resan tillbaka|etternavn=Lindskog|fornavn=Åse|utgiver=Ekerlids Förlag|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=150|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>