Redigerer Enver Hoxha (avsnitt)

=== Utenrikspolitikk ===
[[Fil:ЭНВЕР.png|thumb|Mao og Hoxha møtes i 1957. Albania brøt med Sovjetunionen i 1961 og Kina i 1978.]]
[[Fil:1966-10 1966年霍查与周恩来.jpg|thumb|Hoxha og [[Zhou Enlai]] i 1966.]]

Forholdet til Jugoslavia kjølnet raskt, ettersom Tito mente at Albania burde inngå i Jugoslavia. Den fremste albanske talsmannen for et tett økonomisk samkvem med Jugoslavia var [[Koçi Xoxe]]. Hoxha anså avtalene med Jugoslavia som en trussel mot Albanias suverenitet, slik avtalene med Italia før krigen hadde vært det. Jugoslavene fordømte Hoxhas politikk som [[opportunisme|opportunistisk]], og mente at Albania ikke kunne inngå avtaler med andre stater uten Jugoslavias samtykke.<ref>{{Kilde bok|forfatter=O'Donnell, James S.|tittel=A Coming of Age. Albania under Enver Hoxha|side=19–22|forlag=Columbia University Press|utgivelsessted=New York|år=1999|språk=engelsk|isbn=0-88033-415-0}}</ref> Xoxe klandret Hoxha for uvennskapet med Jugoslavia, og forsøkte å styrte ham i 1948. Hoxha sikret sin posisjon da Jugoslavia brøt med Sovjetunionen samme år. Hoxha benyttet anledningen til å erklære alle avtaler med Jugoslavia ugyldige, og utvise alle jugoslaver fra landet. Xoxe ble ekskludert fra partiet og henrettet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Jacques, Edwin E.|år=1995|tittel=The Albanians. An Ethnographic History from Prehistoric Times to the Present|utgave=2|utgivelsessted=Jefferson|forlag=McFarland|isbn=0-7864-4238-7|side=467|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Fischer, Bernd Jürgen|år=2007|artikkel=Enver Hoxha and the Stalinist Dictatorship in Albania|tittel=Balkan Strongmen. Dictators and Authoritarian Rulers of South Eastern Europe|utgivelsessted=West Lafayette|forlag=Purdue University Press|side=253–254|språk=engelsk|isbn=1-55753-455-1}}</ref>

Albania gikk inn i [[COMECON]] og Warszawapakten. Stalins død i 1953 ble markert med [[landesorg]] i Albania. Hoxha fikk befolkningen i Tirana til å møte opp på [[Skanderbegplassen|Skanderbeg-plassen]], knele, og avlegge et 2&nbsp;000 ord langt troskapsløfte til deres «elskede far og store frigjører».<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Albanian Communists Take Stock|publikasjon=The Economist|dato=16. juni 1956|side=1110|bind=179|språk=engelsk}}</ref> Hoxha reagerte med vantro på [[Nikita Khrusjtsjov]]s politikk med fredelig sameksistens med kapitalismen, forsoning med Jugoslavia og såkalt [[avstalinisering]]. Forsoningen med Jugoslavia i 1955 ble tolket som sovjetisk likegyldighet til Albanias sikkerhet. Khrusjtsjovs fremstøt overfor Hellas om større autonomi for greskalbanerne styrket denne antagelsen.<ref name="Seim 422-423">{{Kilde bok|forfatter=Seim, Jardar|år=1994|artikkel=Moskva er sentrum – Albania bryter|tittel=Øst-Europas historie|isbn=82-03-17169-9|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020804045|side=422–423|språk=norsk}}</ref>

På sin side nektet Albania å [[politisk rehabilitering|rehabilitere]] Koçi Xoxe.<ref name="Seim 422-423" /> Hoxha lot seg provosere dypt over Khrusjtsjovs plan for COMECON, der Albania i all hovedsak var tiltenkt å være feriedestinasjon og råvareprodusent. Khrusjtsjov skal ha sagt under et besøk i 1959 at Albania burde konsentrere seg om å dyrke appelsiner for eksport.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Ash, William|år=1974|tittel=Pickaxe and Rifle. The Story of the Albanian People|utgivelsessted=London|forlag=Howard Baker Press|språk=engelsk|side=195}}</ref> I 1960 sa [[Mehmet Shehu]] til [[Anastas Mikojan]] at «Stalin gjorde to feil. For det første døde han for tidlig. For det andre likviderte han ikke hele den nåværende, sovjetiske ledelsen».<ref>{{Kilde bok|forfatter=Pearson, Owen|år=2007|tittel=Albania as Dictatorship and Democracy. From Isolation to the Kosovo War, 1946–1998|utgivelsessted=London|forlag=I.B. Tauris|side=564|isbn=978-1-84511-105-2|språk=engelsk}}</ref> Året etter gikk Hoxha og Khrusjtsjov i åpen, verbal konfrontasjon på sine respektive partikongresser. Albania ble ekskludert fra COMECON og Warszawapakten. Albania brøt alle forbindelser med Warszawapakten etter [[Warszawapaktens invasjon av Tsjekkoslovakia|invasjonen av Tsjekkoslovakia]] i 1968.<ref name="Seim 422-423" /> I sine memoarer kalte Khrusjtsjov det albanske lederskapet «monstre», og gav deres «frykt for demokratisering» skylden for bruddet med Sovjetunionen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Halliday, Jon (red.)|år=1986|tittel=The Artful Albanian. The Memoirs of Enver Hoxha|side=143|utgivelsessted=London|forlag=Chatto & Windus|språk=engelsk|isbn=0-7011-2970-0}}</ref> Hoxha fortsatte den tilnærmingen overfor Kina som han hadde påbegynt i 1950-årene.

[[Mao Zedong]] betegnet Albania som «sosialismens fyrtårn i Europa» og Kinas «brohode» i verdensdelen. Forbindelsene stagnerte idet Kina begynte å bryte sin internasjonale isolasjon tidlig i 1970-årene. [[Richard Nixon]] tok initiativ til en normalisering av det kinesisk-amerikanske forholdet, noe som vakte harme i det albanske lederskapet, og reduserte Kinas interesse for Albania. Dette ble tiltagende etter Maos død i 1976.<ref name="Seim 422-423" /> Ideologisk tok Hoxha sterk avstand fra Maos teori om «de tre verdener».<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hoxha, Enver|år=1979|tittel=Reflections on China|bind=2|side=656|utgivelsessted=Toronto|forlag=Norman Bethune Institute|språk=engelsk}}</ref> Til gjengjeld ble Kinas økonomiske og militære bistand til Albania kraftig redusert i 1976.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Biberaj, Elez|år=1986|tittel=Albania and China. A Study of an Unequal Alliance|utgivelsessted=Boulder|forlag=Westview Press|språk=engelsk|side=111|isbn=0-8133-7230-5}}</ref> Albania åpnet forhandlinger om handel med Frankrike og Italia og nye asiatiske og afrikanske stater, og normaliserte forholdene til Jugoslavia og Hellas i 1971. Hoxhas åpne kritikk av Kinas utenrikspolitikk ble en utløsende årsak til det kinesisk-albanske bruddet i 1978.<ref name="Seim 422-423" /> Sovjetiske og amerikanske fremstøt ble ignorert av Hoxha, og Albania fant ingen ny stormakt å samarbeid med.

Før bruddet med Kina i 1970-årene uttrykte mange maoister begeistring for Hoxhas regime. I den norske [[ml-bevegelsen]] fikk Hoxha en spesielt høy stjerne i det maoistiske [[Arbeidernes kommunistparti|AKP(m-l)]]. Nordmennene drog paralleller mellom Norge og Albania, hva gjaldt historie, natur og kultur.<ref name="Rognlien">{{Kilde bok|url=http://kader.no/wp-content/uploads/2014/06/Bortenfor_Sibir_er_Oesten_roed1.pdf|forfatter=Rognlien, Jon og Brandal, Nikolai|år=2009|artikkel=Bortenfor Sibir er Østen rød|tittel=Den store ML-boka. Norsk maoisme sett nedenfra|forlag=Kagge forlag|utgivelsessted=Oslo|side=11–12 og 61|språk=norsk|isbn=978-82-489-0877-7|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20141219115104/http://kader.no/wp-content/uploads/2014/06/Bortenfor_Sibir_er_Oesten_roed1.pdf|arkivdato=2014-12-19}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-27920|forfatter=Kvilstad, Dan Roger Luneborg|år=2011|tittel=Fyrtårnet som slukket. AKPs forestillinger om Albania 1973 til 1979|forlag=Universitetet i Oslo|type=masteroppgave i historie|språk=norsk}}</ref> Innreise til landet var strengt regulert, men en del norske kommunister fikk besøke landet i regi av Vennskapssambandet Norge–Albania. AKP(m-l) tok avstand fra Hoxhas politikk i 1979. I sitt oppgjør med det albanske regimet skrev [[Finn Sjue]] i AKP(m-l) at Hoxha, Shehu og [[Hysni Kapo]] hadde «degenerert til borgerlige herskere».<ref>{{Kilde bok|forfatter=Sjue, Finn|år=1979|tittel=Albania. Søkelys på et svik|forlag=Oktober forlag|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-7094-967-1|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060400193|språk=norsk|side=9}}</ref> Grupper som [[Kommunistisk Arbeiderforbund]] og [[Marxist-leninistisk forbund]] valgte å støtte Albania etter bruddet med Kina.<ref name="Rognlien" />