Redigerer Englands herrelandslag i fotball (avsnitt)

=== 1970-tallet: Den store nedturen ===
Som regjerende verdensmester fra 1966 trengte ikke England å kvalifisere seg til [[VM i fotball 1970|VM i Mexico i 1970]]. De ble trukket i gruppe med {{F|Tsjekkoslovakia}}, {{F|Brasil}} og {{F|Romania}}. England tapte for Brasil, men vant de to andre kampene. I kvartfinalen møtte England igjen Vest-Tyskland. Alan Mullery og Martin Peters scoret to for England, som ledet til det 68. minutt. Deretter scoret [[Franz Beckenbauer]] på et skudd som Englands keeper for anledningen, [[Peter Bonetti]] (Gordon Banks var syk), slapp enkelt inn. Tyskland scoret en gang til, noe som ga ekstraomganger. Tyskland vant ekstraomgangene, og England var ute. Bonetti, som gjorde flere gode redninger, ble stemplet som syndebukk av mediene.<ref>[http://www.telegraph.co.uk/sport/football/teams/england/7824156/World-Cup-2010-Robert-Green-I-know-how-you-feel-says-ex-England-keeper-Peter-Bonetti.html World Cup 2010: Robert Green, I know how you feel, says ex-England keeper Peter Bonetti] The Daily Telegraph, 13. juni 2010, hentet 12. januar 2013</ref> Til tross for inntrykket av å være svake på målvaktplassen i fraværet av Gordon Banks, skulle begynnelsen av 1970-tallet markere begynnelsen på en lengre periode med sterke målvakter, med både nevnte Banks (til 1972), [[Peter Shilton]] (fra 1970) og outsideren [[Ray Clemence]] (fra 1972). Shilton tok over rollen som førstevalg etter Banks, og fikk 125 landskamper frem til juli 1990, noe som er nåværende rekord for England.<ref>[http://www.englandstats.com/players.php?pid=867 Englandstats.com – Players, Peter Leslie Shilton] (Besøkt 20. januar 2013)</ref>

[[Fil:Kevin Keegan.jpg|thumb|upright|[[Kevin Keegan]] var en viktig spiller, men siden mindre suksessfull manager, for Englands landslag.]]
England fortsatte imidlertid å slite med europamesterskapet. I kvalifiseringen til [[EM i fotball 1972|EM i Belgia i 1972]] slo de {{F|Malta}}, {{F|Hellas}} og {{F|Sveits}} i gruppespill, men tapte for Vest-Tyskland over to runder i kvartfinalen. Men om denne kvalifiseringen var dårlig, ble den neste verre for Englands del. Under kvalifiseringen til [[VM i fotball 1974|VM i 1974]] havnet England i gruppe med {{F|Polen}} og Wales. Den avgjørende kampen ble mot Polen på Wembley, der England, som hadde rotet bort poeng mot Wales, måtte vinne. Takket være storspill av Polens målvakt [[Jan Tomaszewski]], endte kampen uavgjort, og Polen gikk videre til VM.<ref>[http://www.goal.com/en/slideshow/1010/9/title/ten-legendary-international-performances Jan Tomaszewski (England v Poland - 1973)] - goal.com, 15. november 2012, henet 7. januar 2013</ref> Dette medførte at Ramsey måtte gå av som landslagssjef etter at en komité hadde kommet til den konklusjonen.<ref>[http://www.guardian.co.uk/sport/blog/2012/oct/11/forgotten-story-joe-mercer-england-manager The forgotten story of … England under Joe Mercer] - The Guardian, 11. oktober 2012, hentet 7. januar 2013</ref> FAs leder og faktotum [[Harold Warris Thompson]] kan personlig ha grepet inn for å få Ramsey sparket.<ref>[http://www.guardian.co.uk/football/2009/may/21/seven-deadly-sins-football-alf-ramsey-england Hero cast aside - Sir Alf Ramsey, 1970s] - The Guardian, 21. mai 2009, hentet 7. januar 2013</ref> I Ramseys siste kamp, en vennskapskamp mot Portugal i april 1974, fikk både midtstopperen [[David Watson (fotballspiller født 1946|David Watson]] og midtbanespilleren [[Trevor Brooking]] sine respektive debuter. Begge etablerte seg siden på landslaget under Don Revie og ble viktige spillere i de kommende mesterskap.

Etter et kort opphold med [[Joe Mercer]] som midlertidig manager, tok treneren [[Don Revie]] over. Han hadde en vellykket trenerkarrière bak seg som klubbtrener for [[Leeds United AFC]]. Revie satset på en del alternative treningsmetoder, muligens for å skape sosialt samhold, som bingo og innendørs golf. Enkelte av spillerne som hadde hatt ham som sjef i Leeds merket også at han som landslagssjef for England var opptatt av å skaffe seg en relasjon til pressen.<ref>[http://www.guardian.co.uk/sport/2007/nov/25/football.newsstory The king of the damned] - The Guardian, 25. november 2007, henet 7. januar 2013</ref> England begynte kvalifiseringen til [[EM i fotball 1976|EM i 1976]] med hjemmeseier over Tsjekkoslovakia, som var regnet som den tøffeste motstanderen. En uavgjortkamp hjemme mot Portugal var regnet som uheldig, men etter en klar seier over {{F|Kypros}} var det fortsatt mulig å nå sluttspillet. Etter tap borte mot Tsjekkoslovakia så det mørkt ut, men Tsjekkoslovakia spilte siden uavgjort borte mot Portugal. Dersom England slo Portugal borte, ville de være likt poengmessig. Tsjekkerne hadde imidlertid slått Portugal 5–0 hjemme, så England måtte vinne med fire mål. I stedet endte kampen uavgjort, og Tsjekkoslovakia vant puljen. Av spillere som etablerte seg på landslaget i årene 1976/1977 var blant andre [[Phil Neal]] (Liverpool), [[Ray Wilkins]] (Chelsea), [[Steve Coppell]] (Manchester United) og [[Paul Mariner]] (Ipswich Town).

Da England skulle kvalifisere seg til [[VM i fotball 1978|VM i 1978 i Argentina]], kom de i gruppe med {{F|Italia}}, {{F|Finland}} og Luxembourg. Midtbanespilleren [[Kevin Keegan]] hadde blitt utnevnt til landslagskaptein, og Reavies England begynte som forrige gang, med seier hjemme og borte mot Finland, før nedturen kom med et bortetap mot Italia. Neste seier ble komfortable 5–0 mot Luxembourg. Den 11. juli 1977 trakk Revie seg gjennom ''[[Daily Mail]]'', etter å ha solgt en historie til avisen for 20 000 [[Britisk pund|pund]]. Dette var ikke det eneste tilfelle av rykter om grådighet. Det het at han forlangte £200 fra journalister som skulle intervjue [[Malcolm Macdonald]] etter at Macdonald scoret alle de fem målene mot Kypros i forrige kvalifisering. Da Revie forlot stillingen som trener for England, hadde han en avtale om å trene {{F|De forente arabiske emirater}} for en lønn på £340 000. Dette i tillegg til anklager om bestikkelser gjorde at Revie fort ble en upopulær mann.<ref>[http://www.guardian.co.uk/sport/2007/nov/25/football.newsstory The king of the damned] - ''The Guardian'', 25. november 2007, hentet 7. januar 2013</ref>

[[Ron Greenwood]] tok over som midlertidig manager, men da han slo Italia 2–0 hjemme, fikk han tilliten på permanent basis, til tross for at England ikke kvalifiserte seg etter å ha fått dårligere målforskjell. England hadde mislyktes for fjerde turnering på rad. Blant Greewoods historisk viktigste avgjørelser var å gi midtbanespilleren [[Viv Anderson]] sjansen, noe som gjorde Anderson til den første fargede spilleren på landslaget. Greenwood ble anklaget for å ha valgt Anderson fordi han var sort, og ikke på spillerens kvaliteter, til hvilket han svarte «Gul, lilla eller svart - om de er gode nok, så tar jeg de ut.»<ref>[http://itsblackcurrent.com/blackcurrent-black-history-blog-day-15-viv-anderson-the-first-england-international/ BlackCurrent Black History Blog Day 15: Viv Anderson, The First England International]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - Black Current, 22. oktober 2010, hentet 5. januar 2013</ref> Anderson selv var ikke opptatt av annet enn å spille godt nok til å få sjansen igjen.<ref>[http://www.bbc.co.uk/news/uk-england-manchester-16274369 Viv Anderson recalls 1978 debut as first black England player] - BBC Sports Manchester, 20. november 2011, hentet 5. januar 2013</ref> En annen spiller som fikk sjansen av Greenwood var forsvareren [[Kenny Sansom]] ([[Arsenal FC]]), som kom til å sementere sin plass på venstrebacken gjennom nærmest hele 1980-tallet med sine 86 kamper.

Viv Anderson spilte imidlertid ikke i kvalifiseringen til [[EM i fotball 1980|EM i 1980]], men en annen kommende storspiller som ble hentet inn til kvalifiseringen var [[Glenn Hoddle]] (Tottenham Hotspur). England hadde nå ikke kvalifisert seg siden 1970, og hadde røket ut i tur og orden for Vest-Tyskland, Polen, Tsjekkoslovakia og Italia. I kvalifiseringen til EM i 1980 kom England i pulje med Irland, {{F|Nord-Irland}}, Danmark og Bulgaria. Etter en knepen seier mot Danmark borte og en uavgjortkamp mot Irland, begynte det å gå bedre. England vant de resterende seks kampene med flere mål av Kevin Keegan. England hadde dermed endelig kvalifisert seg til et mesterskap igjen.