Redigerer Engelsk litteratur (avsnitt)

== Karolinsk og cromwelliansk litteratur – 1600-tallet ==
[[Fil:Thomas Hobbes (portrait).jpg|thumb|[[Thomas Hobbes]] skrev ''[[Leviathan (bok)|Leviathan]]'' {{byline|Maleri|[[John Michael Wright|Wright]]}}]]
[[Fil:Eugène Ferdinand Victor Delacroix 032.jpg|thumb|Milton dikterer ''Paradise Lost'' til sine døtre (<small>[[Eugène Delacroix|Delacroix)]]</small>]]
Den politiske litteraturen blomstret i England i de turbulente årene på midten av 1600-tallet, dvs tiden for [[Karl I av England]]s regime og det etterfølgende [[Det engelske samveldet|samveldet]] og [[Oliver Cromwell]]s [[protektorat]]. Politiske sympatisører av hver eneste fraksjon i [[den engelske borgerkrigen]] skrev [[pamflett]]er som  besto av ondskapsfulle personlige og [[polemikk|polemiske]] angrep, og alle former for [[propaganda]], men også av vidløftige planer om å reformere statsskikken. ''[[Leviathan (bok)|Leviathan]]'' av [[Thomas Hobbes]] tilhørte den siste typen. Verket regnes i dag som det viktigste verk innenfor britisk politisk [[filosofi]]. Hobbes’ forfatterskap er blant de få politiske verk fra denne tiden som fortsatt blir utgitt, mens [[John Bramhall]], som var Hobbes’ hovedmotstander, stort sett er glemt.

I perioden kom det også en mengde såkalte ''nyhetsbøker'', forløperne til [[Avis|nyhetsavisene]], hvor journalister som [[Henry Muddiman]], [[Marchamont Needham]] og [[John Birkenhead]] representerte synspunktene og dekket aktivitetene til de stridende parter. Mange forfattere ble fengslet, og bøkene deres ble beslaglagt. Dette førte i første omgang til at mange bøker ble trykket i det skjulte, eller i utlandet, og senere til forslag om et lisens- og kontrollsystem. [[John Milton]]s politisk pamflett ''Areopagitica'' var skrevet i opposisjon til lisensiering og blir sett på som et av de mest veltalende forsvar for [[ytringsfrihet]]en noensinne.

Særlig under Karl I ([[1625]] – [[1642]]) kulminerte og forvitret det engelske renessanseteateret. Ben Jonsons siste verker ble satt opp og trykket, det samme gjaldt den siste generasjonen av betydelige dramatikere fra denne tiden: [[John Ford (dramatiker)|John Ford]], [[Philip Massinger]], [[James Shirley]], og [[Richard Brome]]. I og med at teatrene ble lagt ned ved begynnelsen av borgerkrigen i [[1642]] forsvant dramatikken i en hel generasjon, men tok seg opp igjen i det endrede samfunnet under den engelske restaurasjonen i 1660 

{| class="toccolours" style="float: left; margin-left: 1em; margin-right: 1em; font-size: 85%; background:#c6dbf7; color:black; width:23em; max-width: 25%;" cellspacing="5"
| style="text-align: left;" |
Of Mans First Disobedience, and the Fruit
 
Of that Forbidden Tree, whose mortal taste

Brought Death into the World, and all our woe,
|-
| style="text-align: left;" | De første linjene i Miltons ''Paradise lost''<ref>[http://www.gutenberg.org/dirs/etext91/plboss10.txt Fra Gutenberg Project]</ref>
|}
Andre litterære former som var i bruk i denne perioden tilskrives vanligvis politiske undertekster (dvs at meningen framkommer «mellom linjene»), eller deres forfattere grupperes etter politiske retninger. Kavalérdikterne, som hovedsakelig var aktive i Karl Is tid rett før borgerkrigen, sto i gjeld til den tidligere generasjonen metafysiske poeter. For [[Izaak Walton]] ble tvangspensjoneringen av hoffet etter at Karl I var henrettet et gode  ettersom det ga ham tid til å skrive boken ''Den fullendte sportsfisker'' (''The Compleat Angler'' 1653). Boken er tilsynelatende en rettledning i [[sportsfiske]], men består av mye annet: en meditasjon over livet, fritiden og å være fornøyd med det man hadde. De to viktigste poetene i Cromwells England var [[Andrew Marvell]] og [[John Milton]]. Begge skrev verker til det nye styrets pris, eksempelvis Marvells servile ''An Horatian Ode upon Cromwell's Return from Ireland''. Til tross for sitt republikanske syn unngikk de straff under kong [[Karl II av England|Karl II]]s restaurasjon. Etterpå skrev Milton noen av sine beste poetiske verk, hvor mulige politiske budskap lå skjult under [[allegori]]er. [[Thomas Browne]] var en annen skribent i perioden. Han var en lærd mann med et omfattende bibliotek og skrev frodig om vitenskap, religion, medisin og om [[Den esoteriske tradisjon|det esoteriske]].