Redigerer Energi i Norge (avsnitt)

===Alminnelig elektrisitetsforsyning===
I tillegg til etablering av storindustri ble det også dannet mange mindre vannkraftverker i første del av 1900-tallet. Mange småbyer og tettsteder fikk elektrisk forsyning, spesielt på Østlandet. Samtidig ble det i mange bygder satt opp små vannkraftverk på noen få titalls kW som forsynte de tilknyttede husstandene med strøm til lyspærer. Eksempler på noe større utbygginger for forsyning av hele byer er [[Istad kraftverk]], som ble bygget i 1919 for å forsyne [[Molde]]; [[Tafjord 1 kraftverk|Tafjord kraftverk]] i 1923, som forsynte [[Ålesund]]; og [[Nygård kraftverk (Narvik)|Nygård kraftverk]] fra 1932, som forsynte [[Narvik]].

I 1944 ble det registrert 1818 vannkraftverk i Norge med ytelse under 1 MW. Av disse var bare 250 i drift i 1979.<ref>[[#Vidkunn|Hveding, Vidkunn: ''Vannkraft i Norge'' side 65.]]</ref>

Andre elektriske apparater enn lyspærer som var vanlig i mellomkrigstiden, var strykejern, kokeplater og varmeovner. Først på slutten av 1930-årene kom de første vaskemaskinene. Dette var maskiner og apparater som forenklet husholdet.<ref name="Faktaenergi">{{Kilde www | forfatter=Bøeng, Ann Christin og Holstad, Magne | url=http://www.ssb.no/energi-og-industri/artikler-og-publikasjoner/fakta-om-energi | tittel = Fakta om energi - Utviklingen i energibruk i Norge | besøksdato=13. mai 2016 | utgiver=Statistisk sentralbyrå | arkivdato=21. mars 2013 | ISBN=978-82-537-8596-7 }}</ref>

De første virkelig store utbyggingene for å forsyne byer og industri ble foretatt på Østlandet utover i mellomkrigstiden. I motsetning til de kraftverkene som ble bygget ellers i landet, var dette kraftverk som var koblet sammen med lange kraftlinjer med høy spenning. En rekke store kraftstasjoner som [[Nore I]], [[Nore II kraftverk|Nore II]], [[Solbergfoss]], [[Kykkelsrud]], [[Rånåsfoss]] og [[Mår kraftverk|Mår]] ble tilknyttet og gikk i [[Samkjøring (elektrisk energiforsyning)|samkjøring]].<ref>{{Kilde bok | forfatter=  | tittel=Hvem Hva Hvor – Aftenpostens oppslagsbok 1949 | artikkel=  | side=  | utgivelsesår=1949 | forlag=Schibsted | isbn= | url=  }}</ref>

En landsomfattende undersøkelse i 1937 viste at 650&nbsp;000 mennesker i Norge ikke hadde tilgang på elektrisitet, mens 50&nbsp;000 personer bodde på steder med dårlig forsyning. Ut fra folketallet utgjorde dette 24 % som ikke hadde elektrisitet.<ref>[[#ElNorge|Vogt, Johan: ''Elektrisitetslandet Norge'' side 162.]]</ref>

<gallery mode="packed" caption="Dagliglivets energibruk i mellomkrigstiden">
Water turbine at Christiania Seildugsfabrik.jpg| Vannturbin i [[Christiania Seildugsfabrik]] i 1906, Fossveien 24, Oslo.
Elektrisk kjøkken tidlig 1900-tall.jpg| Kjøkkeninteriør fra Heje i [[Hallingdal]] rundt 1914 utstyrt med elektrisk kokeplate, varmtvannsbeholder og vedkomfyr.
Glomfjord 1921.jpg| Fra byggingen av rørgaten til [[Glomfjord kraftverk]] i [[Glomfjord]] rundt 1918.
Lady and boys driving home coke in 1919 in Oslo (cropped).jpg| Kullsekken kjøres hjem i 1919, Hammersborg, Oslo.
Fra Kjøkkenet ved Trøndelagsutstillingen (1930).jpg| Stor kullkomfyr for matlaging i forbindelse med [[Trøndelagsutstillingen]] i 1930, Nidarø, Trondheim.
Hjemmet for Døve - no-nb digifoto 20160418 00189 NB NS NM 10077 (cropped).jpg| Saging og  stabling av fyringsved på Hjemmet for Døve i begynnelsen av 1900-tallet, Nordstrand, Oslo.
Selskapet for Lyskultur (The Society for good lighting).jpg| Fra en demonstrasjon under et kurs arrangert av [[Selskapet for lyskultur]] i 1930-årene.
</gallery>