Redigerer Enebakk kirke (avsnitt)

== Inventar ==
[[Fil:URN NBN no-nb digifoto 20200917 00071 NB RA M1 A34 0013.jpg|alt=Fotografi av Enebakk Kirke i sort og hvitt datert 1915.|miniatyr|Enebakk Kirke 1915]]
[[Fil:Enebakk kirke - 2.JPG|thumb]]
=== Alteret ===
[[Alter]]et fra kirkens første tid er en stor flat stein med en liten firkantet fordypning på midten. I hullet har det gjennom hele kirkens katolske tid ligget en relikvie tilhørende [[St. Botolf]]. Da det var i bruk var hullet dekket med en firkantet steinbrikke, og kanten forseglet med bly.

Dette steinalteret ble erstattet med et trebord i 1608. Platen fra steinalteret ble i 1708 tatt i bruk som stein over en grav inne i kirken og forsynt med årstall og våpenskjold, og innskrift som kan tydes «--datter», og årstallet 1708. Det skal ha vært Johanne Mathiesdatter som var gravlagt der. Hun døde i [[1708]] som enke etter lensmann Hans Holmsen. Da graven ble fjernet gikk platen til Østenbøl, som var eierne av kirken da. Den ble lagt foran kjøkkentrappen som dørhelle. Da eller senenere sprakk den i to deler, og den minste delen ble lagt inn i fundamentet til låvebroen. Der havnet senere også den andre delen. Under restaureringen i 1966 ble delene hentet og lagt sammen igjen i kirkens våpenhus. 	

Nytt alter, med bord og tavle, ble satt opp i 1608. Alterbordet hadde tre lag med forskjellige dekorasjoner i feltene. De to siste ble tatt vekk under restaureringen i 1966 slik at den eldste dekoren kom fram. På alterbordet står det i dag to lysestaker i messing fra [[1661]], som ble gitt i gave av Johan Hagemeister og Kristin Anderdatter Karre. 	
=== Altertavle ===
[[Fil:URN NBN no-nb digifoto 20200917 00081 NB RA M1 A34 0033.jpg|miniatyr|upright|Alteret i 1915]]
Det er bare den nederste firkantede del av altertavlen som er fra 1608. Det er en såkalt katekismustavle; med [[Fadervår]], nattverdens innstiftelsesord og [[De ti bud]]. De er skrevet med gotisk skrift. I 1667 ble tavlen bygget større og fikk mer utsmykking. Christopher Ridder har utført treskjærerarbeidet, og contrafeyer Jørgen Schult har malt den. I et sort felt litt ovenfor midten står en innskrift på fem linjer som viser at Christen Eskildsen har bekostet utsmykningen til ære for sin andre kone, Sofie Christensdatter Bing. Christen Eskildsen var en velstående handelsmann i Christiania. Han eide Flateby gård og grunnla Flatebygodset ved å kjøpe opp mange gårder omkring. 	

Initialene til sogneprest Jens Andersen og hans kone Anna Hansdatter Kraft står skrevet i små felter, samt Ulrik Fredrik Gyldenløves forbokstaver og våpen, og kong [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]]s monogram og valgspråk, «Dominus providebit». Under dette et bilde av korsfestelsen med Maria og Johannes ved siden.

Tavlen ble tatt vekk fra kirken omkring 1730 og lagt opp på loftet. Tavlen lå på loftet til ut i [[1870-årene]]. Den ble da flyttet til Østenbøl og lagt opp på en hjell på låven. Den [[28. juni]] [[1906]] kjøpte Asbjørn Oppegaard tavlen på auksjon for 100,-. Han gav den tilbake til kirken. I Enebakk Sparebank ble det i 1906 bevilget 400,- til istandsettelse av tavlen. Utlegget til kjøp ble også refundert av banken. I 1907 bevilget Enebakk kommune 500,- for at kunstmaler Carl Lunde skulle restaurere altertavlen. Samlet kostpris ble da 900,-

===Prekestolen===
Prekestolen i sin nåværende form er fra 1667. Det var kirkeverge og lensmann Abraham Bøhler som bestilte ny prekestol og maling av denne og alterbordet. Men han innhentet ikke sokneprest Thues godkjennelse. Derfor anla soknepresten sak mot Bøhler for å få kirkens penger tilbake, men uten å få medhold.

Ornamentene er utført av Christopher Ridder og dekoreringen av Jørgen Schult. Prekestolfeltene har fremstilling av Kristus i flammerød kappe som verdens frelser, med jordkloden i hånden. Ved siden av Kristus, i feltet til venstre, er døperen Johannes med et banner. Feltet til høyre viser en engel som holder «[[St. Veronika|Veronicas svededuk]]».

Prekestolhimlingen er fra [[1578]], og er den eldste vi har i Norge. Den har innskrift fra Joh. 3.16: «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin sønn, den enbårne for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Denne himlingen hang trolig først over døpefonten. Men da døpefonten i [[1703]] ble flyttet fram i kirken, passet ikke himlingen så godt. Kirkeeieren hengte den da over sin egen stol. Da kommunen overtok kirken i [[1880]] ble himlingen lagt på loftet for så å bli tatt frem igjen og hengt over prekestolen i [[1907]].

===Døpefont===
Døpefonten er den eldste og eneste del av det opprinnelige inventaret som er i bruk. Den er av kleberstein og er hugget av en blokk. Beholderen er ca. 70&nbsp;cm i diameter, og rominnholdet er ca. 90 liter. Fargen på kleberen viser at den er kommet fra Marker-/Aremark-området.

Idag brukes et messingfat til dåpen. Et lite fat kom til kirken i [[1691]], og et større i [[1748]]. Begge er antakelig fra [[1500-tallet]]. Det lille ble stjålet fra kirken i [[1999]]. Det store har som dekorasjon en framstilling av syndefallet, omgitt av en hjortefrise.

Døpefonthimlingen er fra [[1713]]. Den er skåret av Nicolai Borg. Rundt kanten er det fire engler, og under henger en kopi av duen som hang under prekestolhimlingen den gang den ble brukt som døpefonthimling.

===Kirkebenkene===
Benkene i Enebakk kirke kom til kirken i [[1634]], og er de eldste kirkebenkene som er i jevnlig bruk i Norge.{{tr}}

Benkene har fint utskårne vanger, eller endebord. Øverst er det et svart felt der navn på gårdene i Enebakk er skrevet. Hvert gårdsnavn var skrevet på to stoler/benker; en på nordsiden av kirken og en på sørsiden. Nordsiden (til venstre) var kvinnesiden, og sørsiden var mannssiden. I alt er det skrevet 126 forskjellige gårdsnavn på vangene ut mot midtgangen.

På den fremste benken på nordsiden står det: «Den Hellige Daab Samt Inden For Hr Sogneprestens Families Stoel», mens det på den bakerste benken på nordsiden står: «No 16 Gamle Og Schrøbelige Huus-mens Quinder»

=== Orgel ===
Kirken har hatt flere orgler. Et omtales av biskopen etter visitasen 29. august [[1812]]: «Kirkesangen var utmerket ordentlig, hvortil bidrog det nylig innførte orgel eller positiv, skjenket kirken av krigskommissær Aars og bekostet oppsatt av pastor Aars og forsynt med en stemme til.» I [[1877]] fikk kirken nytt mekanisk orgel med seks stemmer. Dette var bygget av det tyske firma E. F. Walker & Cie i Ludwigsburg. Orgelet ble tatt ned i 1975.

Orgelet fra [[1975]] var landet første med såkalt «klassisk stemming», en tradisjon fra barokken på 1700-tallet. Det er helt renstemt i F-dur. Orgelet er på 16 stemmer fordelt på to manualer og pedal. Det er satt sammen av 1 072 enkelte orgelpiper, herav 42 trepiper. Orgelet er godt egnet til konserter, og spesielt for komposisjoner av de gamle mestere.

Det nye orgelet ble innviet [[14. desember]] 1975. Det er bygget av Gebruder Jehmlich Orgelbau i Dresden. Samlet kostpris for orgelet var kr 224 000,-.

===Enebakk-madonnaen===
Mot lemmen i syddør-åpningen står en gipsavstøpning av Enebakk-madonnaen som siden 1875 er i [[Oldsaksamlingen|Universitetets oldsaksamling]] .

Sammen med krusifikset over korbuen er disse opprinnelig muligens kommet fra [[Tenol kirke]] i Slitu i [[Eidsberg]]. Dette opplyser sogneprest Wilse i en bok fra [[1791]]. Tenol kirke var nedlagt før [[reformasjonen]] i [[1536]] og var forfalt. Det som var av utsmykking var overført til gården i nærheten. Ved reformasjonen ble som kjent alle kirker ribbet for utsmykning. Det er mulig at Inger Olsdatter hadde med seg krusifikset og madonnaen da hun flyttet til Enebakk i [[1616]].

Etterkommere av Holm Hansen og Inger Olsdatter på Østenbøl ble senere eiere av Enebakk kirke. Da altertavlen ble tatt ned og lagt opp på loftet, ca. 1750, er det da mulig at krusifikset ble gitt til kirken og hengt opp på veggen over alteret og at madonnaen fulgte med samtidig.

Krusifikset og madonnaen antas laget omkring 1240.

=== Kalkmaleriene ===
Kirkens gamle regnskaper forteller om murdekorasjoner, men at de ble kalket over rundt 1600. Under restaureringen i 1966 ble det foretatt undersøkelser, og under kalklagene kom det fram rester av dekorasjoner.

De eldste fant man på østveggen i koret, bak alteret. Der er det rester av et vokslag med spor etter farger. Det tyder på at koret har vært delvis dekorert i middelalderen. I tidenes løp er veggene blitt kalket bortimot 30 ganger, og på ca. lag nr 15 fant man farger. Under dekorasjonene er det altså ca. 15 lag kalk. Dette gjorde arbeidet med å få fram dekorasjonene svært vanskelig og tidkrevende.

Det eldste [[kalkmaleri]]et er motivet i korbuen. Dette artige bildet forestiller en kvinne som kjerner smør. Hun har på seg en kjole med [[pipekrage]] og en [[barett]] på hodet, en drakt som var vanlig omkring 1540. Rundt henne står tre fantasifullt utformede djevler og hjelper henne. Dette illustrerer en gammel overtro om at det gikk an å påkalle djevlene for å få smør hurtigere. Slik framstilling kjennes også fra danske og finske kalkmalerier. Maleriet stammer fra en periode da [[hekseprosessene]] pågikk for fullt; kanskje maleriet skal forstås med dette som bakteppe. Det er mulig at man trodde heksene fikk hjelp av djevelen til å hente fløte hos naboene slik at de aldri var smørlens. Den ene djevelen i maleriet har et spann på halen. Over står innskriften ''SUPERBIA'', som betyr hovmod. I [[den katolske kirke]] er hovmod den alvorligste av [[de syv dødssynder]].

På den andre siden i korbuen har det antagelig vært et kalkmaleri som forestilte ''[[Humanitas]]''. Men her har muren glidd ut, og er blitt reparert. Dermed er dyden visket ut, men djevlene holder stand.

Andre steder i kirken kan en se ranker og bilder fra bibelske fortellinger og personer.

I sakristiet fant man under restaureringen i 1966 rester etter en slags [[Kvadersten|kvadermaling]]. Hele rommet ble følgelig malt opp på nytt med slike ornamenter. Samme dekorasjon finnes på [[Nyborg slott]] i [[Danmark]]. Korsrosen, som går igjen i dekorasjoner i alle tre rom i kirken, var mye brukt både i skulptur, maleri og kunsthåndverk i middelalderen.
=== Øvrig interiør ===
Døren mot øst i skipet har beslag av smijern i gotisk utførelse, kanskje fra samme tid som tårnet ble bygget. Midt på er det en ring. Den har form av to drager som biter om festet og halene flettet sammen. Dersom en som var utleg (fredløs) søkte til kirken og holdt i denne ringen, kunne ingen gjøre ham noe.

I våpenhuset henger en jernstang; det er et alenmål, 63,2&nbsp;cm. Det var prototypen for Ignabakke, 4,5&nbsp;mm for kort. Tidligere hang også et vektlodd her, men det er borte. Her kunne måleenhetene kontrolleres.